https://www.strindahistorielag.no/wiki/api.php?action=feedcontributions&user=Jan+H&feedformat=atomWikiStrinda - Brukerbidrag [nb]2024-03-29T04:55:33ZBrukerbidragMediaWiki 1.36.2https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Axel_Haugen&diff=148450Axel Haugen2021-11-30T20:11:26Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (2.8.1866 i Jølster -18.5.1937) og Gjertrud Flaa (25.6.1875-28.9.1914).<br />
<br />
Axel Haugen var gårdbruker på [[Lien Nordre]]. Han var en av initiativtakerne bak dannelsen av [[Det første Strinda historielag]] i 1950.<br />
<br />
<br />
[[Bilde:Haugen gravstøtte.JPG|thumb|Haugen gravstøtte]]<br />
<br />
[[Bilde:Lia Nordre.jpg|thumb|Gården Lien Nordre. Foto: Strinda bygdebok 1]]<br />
==Kilder==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71, Strinda historielag 1950-59. Årbok 2021.<br />
*Norges bebyggelse<br />
*Gravminner i Norge<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063301019987 Folketelling 1934 Strinda]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Haugen, Axel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1899]] [[Kategori:Dødsfall i 1983]]<br />
[[Kategori:Gårdbrukere i Strinda]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Axel_Haugen&diff=148449Axel Haugen2021-11-30T19:50:11Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (2.8.1866 i Jølster -18.5.1937) og Gjertrud Flaa (25.6.1875-28.9.1914).<br />
<br />
Axel Haugen var gårdbruker på [[Lien Nordre]]. Han var en av initiativtakerne bak dannelsen av [[Det første Strinda historielag]] i 1950.<br />
<br />
<br />
[[Bilde:Haugen gravstøtte.JPG|thumb|Haugen gravstøtte]]<br />
<br />
[[Bilde:Lia Nordre.jpg|thumb|Gården Lien Nordre. Foto: Strinda bygdebok 1]]<br />
==Kilder==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71, Strinda historielag 1950-59. Årbok 2021.<br />
*Norges bebyggelse s 1419<br />
*Gravminner i Norge<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Haugen, Axel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1899]] [[Kategori:Dødsfall i 1983]]<br />
[[Kategori:Gårdbruker i Strinda]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Axel_Haugen&diff=148448Axel Haugen2021-11-30T19:49:47Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (2.8.1866 i Jølster -18.5.1937) og Gjertrud Flaa (25.6.1875-28.9.1914).<br />
<br />
Axel Haugen var gårdbruker på [[Lien Nordre]]. Han var en av initiativtakerne bak dannelsen av [[Det første Strinda historielag]] i 1950.<br />
<br />
<br />
[[Bilde:Haugen gravstøtte.JPG|thumb|Haugen gravstøtte]]<br />
<br />
[[Bilde:Lia Nordre.jpg|thumb|Gården Lien Nordre. Foto: Strinda bygdebok 1]]<br />
==Kilder==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71, Strinda historielag 1950-59. Årbok 2021.<br />
*Norges bebyggelse s 1419<br />
*Gravminner i Norge<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Haugen, Axel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1899]] [[Kategori:Dødsfall i 1983]]<br />
[[Kategori:Gårdbrukere i Strinda]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Axel_Haugen&diff=148447Axel Haugen2021-11-30T19:41:14Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (2.8.1866 i Jølster -18.5.1937) og Gjertrud Flaa (25.6.1875-28.9.1914).<br />
<br />
Gift <br />
Barn: <br />
<br />
Axel Haugen var gårdbruker på [[Lien Nordre]]. Han var en av initiativtakerne bak dannelsen av [[Det første Strinda historielag]] i 1950.<br />
<br />
<br />
[[Bilde:Haugen gravstøtte.JPG|thumb|Haugen gravstøtte]]<br />
<br />
[[Bilde:Lia Nordre.jpg|thumb|Gården Lien Nordre. Foto: Strinda bygdebok 1]]<br />
==Kilder==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71, Strinda historielag 1950-59. Årbok 2021.<br />
*Norges bebyggelse<br />
*Gravminner i Norge<br />
*<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Haugen, Axel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1899]] [[Kategori:Dødsfall i 1983]]<br />
[[Kategori:Gårdbrukere i Strinda]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lien_Nordre&diff=148446Lien Nordre2021-11-30T19:39:24Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Kart marka syd.jpg|thumb|Eiendommer ved Lia pukkverk]] [[Bilde:Haugen gravstøtte.JPG |thumb|Familien Haugens gravsted i Bratsberg]]'''Lia Nordre''' , gnr 113 bnr 1, i [[Bratsbergvegen]] ble utskilt fra [[Lia i Bratsberg]] i 1847. Da tilhørte gården Ole Johnsen fra 1834.<br />
<br />
Senere eiere ble Sivert Johnsen Solem fra 1862, Paul Arntsen Nordseth fra 1864, Johan Johnsen Berg fra 1871, Esten Olaussen Sollien fra 1874, Ole Kallem i 1880 og Anders Johnsen Grendahl fra 1880, hans sønn Sivert Andersen Grendahl fra 1892.<br />
<br />
I 1896 kjøpte Andreas Haugen (02.08.1866-18.05.1937) fra Jølster gården. Han var gift med Gjertrud Flaa (25.06.1875-28.09.1914). Sønnen [[Axel Haugen]] (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) overtok gården.<br />
<br />
I 1915 ble utskilt en parsell til [[Lialøkken skole]].<br />
<br />
Eier i 2013 er Ruth Eriksen.<br />
<br />
[[Bilde:Nordre lia.jpg|thumb| Lien nordre 2012.Foto: Jan Habberstad ]]<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
[[Bilde:Lia Nordre.jpg|thumb|Gården Lien Nordre. Foto: Strinda bygdebok 1]]<br />
<br />
<br />
<br />
== Kilde == <br />
<br />
* 1. Strinda bygdebok 1. bind. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Gård]][[Kategori:Gårdene i Strinda]]<br />
[[Kategori:1847]][[Kategori:1915]]<br />
[[Kategori:Strindamarka]] <br />
[[Kategori:Bratsbergvegen]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Axel_Haugen&diff=148445Axel Haugen2021-11-30T19:36:57Z<p>Jan H: Ny side: Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (02.08.1866 i Jølster -18.05.1937) og Gjertrud Flaa (25.06.187...</p>
<hr />
<div>Gårdbruker ''' Axel Haugen ''' (19.4.1899 i Strinda - 12.9.1983) var sønn av gårdbruker på Lien Nordre, Andreas Haugen (02.08.1866 i Jølster -18.05.1937) og Gjertrud Flaa (25.06.1875-28.09.1914).<br />
<br />
Gift <br />
Barn: <br />
<br />
Axel Haugen var gårdbruker på [[Lien Nordre]]. Han var en av initiativtakerne bak dannelsen av [[Det første Strinda historielag]] i 1950.<br />
<br />
<br />
==Kilder==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71, Strinda historielag 1950-59. Årbok 2021.<br />
*Norges bebyggelse<br />
*Gravminner i Norge<br />
*<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Haugen, Axel}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1899]] [[Kategori:Dødsfall i 1983]]<br />
[[Kategori:Gårdbrukere i Strinda]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Helge_Forfang&diff=148444Helge Forfang2021-11-30T19:26:46Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Fylkesagronom''' Helge Forfang''' (24.8.1887 i Klæbu - 5.5.1968 i Trondheim) var sønn av seminarlærer Anders Forfang (1848 i Stod-) og Pauline Cecilie Wibe (1851 i Steinkjer-).<br />
<br />
Gift 1919 med Eleanor Berg (5.3.1891 i Levanger- 10.1.1948), datter av Ludvig Berg og hustru Henriette.<br />
<br />
Barn: Paal Forfang (19.11.1920-), Øivind (26.12.1922- 1.5.1945 som soldat i Karasjok ), Åke Johannes (1.12.1924- 31.7.2008), Anders (26.9.1926-).<br />
<br />
Helge forfang var lærer ved Skjetlein landbruksskole i 1920, fylkesagronom i Sør-Trøndelag til 1952. Bodde i [[Strindvegen]] 16 i 1955.<br />
<br />
Helge Forfang var med i styret i [[Det første Strinda historielag|Strinda historielag]] fra 1952.<br />
<br />
==Kilder==<br />
*Norges bebyggelse<br />
*Gravminner i Norge<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000316230 Vielse]<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053105000344 Folketelling Klæbu 1891]<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468000469 Folketelling Levanger 1900]<br />
*[https://www.geni.com/people/Helge-Forfang/6000000002267093986 Geni]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Forfang, Helge}}<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]] <br />
[[Kategori:Fødsler i 1887]] [[Kategori:Dødsfall i 1968]]<br />
[[Kategori:Lærere og skolefolk]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Det_f%C3%B8rste_Strinda_historielag&diff=148443Det første Strinda historielag2021-11-30T19:25:58Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>18. januar 1950 ble det første '''Strinda historielag''' stiftet. En del strindinger kom da sammen på Trøndelag Misjonshotell for å samrå om et historielag for Strinda.[[Kategori:1959]]<br />
<br />
Formannen i [[Strinda bondeungdomslag]], [[Kåre S. Johnsen]], ble valgt til møteleder. Skoleinspektør [[Hans Nicolai Osnes]] ga en orientering om mening og formål med et slikt lag og nevnte ymse arbeidsoppgaver.<br />
<br />
Under samtaler etterpå uttalte [[Kristen Gjervan]], formann i [[Strinda Landbrukslag]], at han trodde å kunne si at hans lag var interessert i et historielag. Det samme uttalte formannen i bondeungdomslaget for sitt lags vedkommende. Flere talere støttet tanken, og herr Løkhaug satte fram forslag om at en skulle stifte et historielag for Strinda kalt ” Strinda historielag.”<br />
<br />
Forslaget ble enstemmig vedtatt og det ble valgt et styre på 5 medlemmer:<br />
<br />
1. Landbrukssjef [[Ingvald Grande]] (21 st)<br><br />
2. Gårdsbestyrer [[Kåre S. Johnsen]] (18 st)<br><br />
3. Kommunearkivar [[Johan Løkhaug]] (16 st)<br><br />
4. Sokneprest [[Ole Winsnes]] (15 st)<br><br />
5. Lærer [[Johan Selvåg]] (14 st)<br><br />
<br />
Som varamenn ble valgt skoleinspektør [[Hans Nicolai Osnes]], skolestyrer [[Per Østborg]] og gårdbruker [[Kristen Gjervan]]. Til revisorer ble valgt revisjonssjef [[Øystein Ramstad]] og kontrollør I. Presthus.<br />
<br />
Kontigenten ble satt til kroner 2,00 pr.person for året.<br />
<br />
Det ble vedtatt at assistent Johan Løkhaug skulle kalle sammen til styret til det først møtet.<br />
<br />
Deltakerne på stiftelsesmøtet ses her.<br />
<br />
Det første styremøtet fant sted 1. februar 1950. Styret konstituerte seg, og landbrukssjef Ingvald Grande ble formann, lærer Johan Selvåg ble varaformann, kommunearkivar Johan Løkhaug ble sekretær, bestyrer Kåre S.Johnsen ble kasserer og sogneprest Ole Winsnes styremedlem.<br />
<br />
De første oppgavene for styret var:<br />
<br />
1. Å markere kirkejubileet i Strinda 1950<br><br />
2. Be Strinda kommune kjøpe inn et større antall eksemplarer av Strinda Bygdebok fra Bygdeboknemnda i Strinda.<br><br />
3. Søke Strinden Sparebank om støtte på kr 500.<br><br />
4. Diverse oppgaver skissert av skoleinspektør Osnes<br><br />
5. Legge fram lover på neste møte<br><br />
<br />
Årsmøtet den 25.2.1952 valgte [[Ove Bakken]] () som ny formann, og [[Helge Forfang]] (24.8.1887- 5.5.1968) kom inn i styret.<br />
<br />
Den viktige støttepillaren for det historiske arbeidet, Skoleinspektør H.N. Osnes døde i mars 1955.<br />
<br />
Årsmøtet den 31. oktober 1956 valgte [[Olav Flønes]] (f.8.10.1910 - d.17.7.1960) til ny formann.<br />
<br />
Historielaget slet med økonomien som følge av låneopptak i forbindelse med produksjon og sviktende salg av bygdebøkene.<br />
<br />
Historielaget ble av styret den 21. januar 1959 foreslått lagt ned og bragt til midlertidig opphør ved enstemmig styrevedtak. Årsmøtet 11. februar 1959 ble vedtatt enstemmig. Det var da en forutsetning at dokumenter og bøker skulle oppbevares hos [[Strinda Landbrukslag]].<br />
<br />
Historiekomiteen i Strinda landbrukslag tok så over arbeidet med bygdeboka og det historiske arbeidet innen bygda. Den 25. februar 1959 ble følgende valgt som medlemmer av historiekomiteen:<br />
<br />
[[Helge Wanvik]], Havstein (formann)<br><br />
[[Leif Auran]], Ranheim (nestformann)<br><br />
[[Fredrik Stokke]], Stavne (materialforvalter)<br><br />
[[Arne Husby]], Granåsen (kasserer)<br><br />
[[Kåre S. Johnsen]], Jonsvatnet (sekretær)<br><br />
<br />
Lagret av Strinda Bygdebok bind 1 var utsolgt, og det pågikk en utredning om opptrykk av dette bindet. Det ble foretatt et opptrykk av dette bind 1 i 1974.<br />
<br />
== Se også ==<br />
*Per Mehus. Strinda bygdebok 1927-71. Strinda historielag 1950-59. Artikkel i Årbok 2021<br />
*[[Strinda historielag]]<br />
<br />
[[Kategori: Strinda historielag]][[Kategori:Hendelser i januar]]<br />
[[Kategori:1950]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Olav_Fl%C3%B8nes&diff=148442Olav Flønes2021-11-30T19:25:02Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Lektor '''Olav Flønes''' (8.10.1910 i Trondheim - 17.7.1960 sst ) var sønn av disponent [[Egil Flønes]] og Anna Birgitte Haugen (25.11.1884 i Røros- 27.4.1972).<br />
<br />
Olav Flønes var lektor ved [[Strinda videregående skole]] (1.8.1940-31.7.1941) og (1.8.1944-17.7.1960).<br />
<br />
Olav Flønes var fra 1956 leder av [[Det første Strinda historielag|Strinda historielag]] (det første). Han var medlem av og tillitsvalgt i Den Litterære klubb i Trondheim, hvori opptatt Bokmannsklubben.<br />
<br />
Forfatter av flere bøker, bl.a. ''Partisaner, soldater og SD'', ''Trondhjems kunstforening 1845-1945'', ''Fortrolige brev om Trondhjem og trønderne: Med innledning av John Ansteinsson og personalopplysninger ved Olav Flønes'' .<br />
<br />
== Kilde ==<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300069955 Folketelling Trondheim 1925]<br />
* Minneboken om Trondhjem, utgitt av Ødegaards forlag a.s. i 1955, boken er redigert av Wilhelm K. Støren.<br />
*[http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080514_172510.pdf Den tusenårige by ved elven]<br />
* Teglverket på [[Bakklandet]] i middelalder og nutid. Olav Flønes.<br />
*[https://www.geni.com/people/Egil-Fl%C3%B8nes/6000000040896023328 Geni]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Flønes, Egil}} <br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1910]] [[Kategori:Forfattere-historiske]]<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]][[Kategori:Bakklandet]][[Kategori:Lærere og skolefolk]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Ovesen_R%C3%B8d&diff=148441Hans Ovesen Rød2021-11-30T09:56:06Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Hans Ovesen Rød-Lunov''' () til Søgård var dansk adelsmann. Hans Ovesen Rød døde 1598. Han ble gravlagt under langkoret i Nidaros Domkirke.<br />
<br />
Hans Ovensen Rød var gift med Maren Engelbrektsdatter Rustung, født ca. 1555, død ca 1617. Hun var datter av Engelbrekt (Embret) Olavsson (ca.1520 -) og Birgitte Hansdatter Gaas. (Maren var en sønnedatter av den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsson (ca.1480 - 1538) og datterdatter av Hans Gaas (1549 - 1578), den andre i rekken av lutherske biskoper i Trondheim). Hans Ovesen Rød-Lunov og Maren Engelbrektsdatter bodde en tid på Moldtun. De hadde flere døtre:<br />
<br />
*Maren Else Hansdatter Rød, ble gift med Otte Bjelke ( -1604), en sønn av Jens Tillulfsen Bjelke ( - 1559) og Lucie Nielsdatter Gyldenløve (- 1555), kjæresten til Nils Lykke. Hun arvet bl.a. [[Lade gård]] og [[Ringve]] gård i Strinda. Otte Bjelke arvet for sin del Tøndel gård på Nes, og eide Hell gård i Lånke. Sønnen Henrik Bjelke forsvant i ungdomstiden under en ferd til India. Sønnen Hans Bjelke skrev seg til [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#Sakslund Sakslund] i Stange og døde omkring 1663. Datteren Lucie Bjelke ble gift med en svensk adelsmann, Erik Sparre. Datteren Inger Bjelke ble ugift og drev gården sammen med broren Hans.<br />
<br />
*Birgitte Hansdatter Rød var gift med Laurits Amundson Dahl (død før 1608). Hun arvet gårdene Åremmen, Lille-Rein, Terningen og Kråkvåg. (Terningen gikk imidlertid før 1624 over til eieren av Storfosen-godset). Laurits Dahl eide gårdene Malkenes i Kvinnherad og Sandvik i Tysnes.<br />
<br />
*Mille Hansdatter Rød ble gift med Adrian Jakobson Falch.<br />
<br />
*Øllegård Hansdatter Rød ( - 1616) ble gift med lagmann i Steigen Jørgen Henriksen Staur. Hun arvet Storfosen.<br />
<br />
22. juni 1564 fikk Hans Rød lensbrev til Bakke kloster etter at kongen var misfornøyd med Aksel Gyntersberg. Midtsommeren 1564 ble den danske adelsmannen Herluf Skare slottsherre på [[Steinvikholmen]], og han fikk i september samme årstyre lenet etter Evert Bild som hadde rømt fra Trøndelag. Hans Rød var underlagt Herluf Skave og var sjef for hæren nordenfjelds i slutten av 1560-årene. Som takk for innsatsen under 7-årskrigen 1563-70 fikk han flere gårder både i Sør- og Nord-Trøndelag. Da bøndene i Gauldalen i1570-årene reiste seg mot lensherren sin Ludvik Munk var det Hans Rød som fikk som oppgave åslå ned opprøret og fange føreren Rolv på Lynge som ble henrettet i 1575. <br />
<br />
I 1577, da Frederik II (1534 - 1588) var konge i Danmark-Norge, fikk han forleningsbrev på bl.a. Bakke klostergods med plikt til å holde 6 hester med utstyr og 6 ryttere "når krig eller feide påkommer". Selve klosteret, [[Bakke kloster]], et nonnekloster som lå der [[Bakke gård]] i Trondheim nå ligger, hadde visstnok tilhørt benediktinerordenen, men både klosteret og klosterkirken ble ødelagt av svenskene i 1564.<br />
<br />
Hans Ovesen Rød inngikk i 1574 et omfattende makeskifte. Ved å legge ut av sitt gods i Danmark til vederlag, fikk han hånd om ganske mye jordegods i Trøndelag. Således ble han eier av gårdene Storfosen, Garten, Kråkvåg, Leksa, Værnes, Terningen, Moldtun, [[Lade gård]], [[Devle]] , [[Ringve]], Åremmen og Lille-Rein. (De fem sistenevnte gårdene hadde før tilhørt Bakke klostergods). <br />
<br />
<br />
==Kilder==<br />
<br />
*Terje Sørensen, Yrjar Heimbygdslag, http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/60_storfosna/eiere/e_001_hans_rod.htm<br />
*Statsarkivar Anders Todal. Soga um Lade</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Ovesen_R%C3%B8d&diff=148440Hans Ovesen Rød2021-11-30T09:54:36Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Hans Ovesen Rød-Lunov''' () til Søgård var dansk adelsmann. Hans Ovesen Rød døde 1598. Han ble gravlagt under langkoret i Nidaros Domkirke.<br />
<br />
Hans Ovensen Rød var gift med Maren Engelbrektsdatter Rustung, født ca. 1555, død ca 1617. Hun var datter av Engelbrekt (Embret) Olavsson (ca.1520 -) og Birgitte Hansdatter Gaas. (Maren var en sønnedatter av den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsson (ca.1480 - 1538) og datterdatter av Hans Gaas (1549 - 1578), den andre i rekken av lutherske biskoper i Trondheim). Hans Ovesen Rød-Lunov og Maren Engelbrektsdatter bodde en tid på Moldtun. De hadde flere døtre:<br />
<br />
*Maren Else Hansdatter Rød, ble gift med Otte Bjelke ( -1604), en sønn av Jens Tillulfsen Bjelke ( - 1559) og Lucie Nielsdatter Gyldenløve (- 1555), kjæresten til Nils Lykke. Hun arvet bl.a. [[Lade gård]] og [[Ringve]] gård i Strinda. Otte Bjelke arvet for sin del Tøndel gård på Nes, og eide Hell gård i Lånke. Sønnen Henrik Bjelke forsvant i ungdomstiden under en ferd til India. Sønnen Hans Bjelke skrev seg til [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#Sakslund Sakslund] i Stange og døde omkring 1663. Datteren Lucie Bjelke ble gift med en svensk adelsmann, Erik Sparre. Datteren Inger Bjelke ble ugift og drev gården sammen med broren Hans.<br />
<br />
*Birgitte Hansdatter Rød var gift med Laurits Amundson Dahl (død før 1608). Hun arvet gårdene Åremmen, Lille-Rein, Terningen og Kråkvåg. (Terningen gikk imidlertid før 1624 over til eieren av Storfosen-godset). Laurits Dahl eide gårdene Malkenes i Kvinnherad og Sandvik i Tysnes.<br />
<br />
*Mille Hansdatter Rød ble gift med Adrian Jakobson Falch.<br />
<br />
*Øllegård Hansdatter Rød ( - 1616) ble gift med lagmann i Steigen Jørgen Henriksen Staur. Hun arvet Storfosen.<br />
<br />
22. juni 1564 fikk Hans Rød lensbrev til Bakke kloster etter at kongen var misfornøyd med Aksel Gyntersberg. Midtsommeren 1564 ble den danske adelsmannen Herluf Skare slottsherre på [[Steinvikholmen]], og han fikk i september samme årstyre lenet etter Evert Bild som hadde rømt fra Trøndelag. Hans Rød var underlagt Herluf Skave og var sjef for hæren nordenfjelds i slutten av 1560-årene. Som takk for innsatsen under 7-årskrigen 1563-70 fikk han flere gårder både i Sør- og Nord-Trøndelag. Da bøndene i Gauldalen i1570-årene reiste seg mot lensherren sin Ludvik Munk var det Hans Rød som fikk som oppgave åslå ned opprøret og fange føreren Rolv på Lynge som ble henrettet i 1575. <br />
<br />
I 1577, da Frederik II (1534 - 1588) var konge i Danmark-Norge, fikk han forleningsbrev på bl.a. Bakke klostergods med plikt til å holde 6 hester med utstyr og 6 ryttere "når krig eller feide påkommer". Selve klosteret, [[Bakke kloster]], et nonnekloster som lå der [[Bakke gård]] i Trondheim nå ligger, hadde visstnok tilhørt benediktinerordenen, men både klosteret og klosterkirken ble ødelagt av svenskene i 1564.<br />
<br />
Hans Ovesen Rød inngikk i 1574 et omfattende makeskifte. Ved å legge ut av sitt gods i Danmark til vederlag, fikk han hånd om ganske mye jordegods i Trøndelag. Således ble han eier av gårdene Storfosen, Garten, Kråkvåg, Leksa, Værnes, Terningen, Moldtun, [[Lade gård]], [[Devle gård]] , [[Ringve]], Åremmen og Lille-Rein. (De fem sistenevnte gårdene hadde før tilhørt Bakke klostergods). <br />
<br />
<br />
==Kilder==<br />
<br />
*Terje Sørensen, Yrjar Heimbygdslag, http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/60_storfosna/eiere/e_001_hans_rod.htm<br />
*Statsarkivar Anders Todal. Soga um Lade</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Brynjulf_Rivenes&diff=148439Brynjulf Rivenes2021-11-30T09:51:53Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kenneth Bjork]]Arkitekt i USA [[Bilde:Obit brynjulf rivenes.jpg|thumb|Obituary Brynjulf Rivenes]] ''' Brynjulf Iversen Rivenes''' ([https://media.digitalarkivet.no/view/7090/174 3.7.1874] i Voss -[https://www.findagrave.com/memorial/87371632 23.12.1929] i Miles City, Custer County, Montana) var sønn av Ivar Jenssen () og Anna Davidsdatter (). <br />
<br />
Ingeniør Brynjulf Rivenes emigrerte 17.9.1904 fra Bergen til USA. Han slo seg ned i [https://en.wikipedia.org/wiki/Miles_City,_Montana Miles City], Montana.<br />
<br />
Gift i Montana? med Aagot Riis (29.10.1882 i Kristiania -[https://media.digitalarkivet.no/view/635/165 17.7. 1981 i Oslo]), datter av kjøpmann Carl Adolf Riis (1845 Stange i Hedemark- 16.11.1906 i Oslo) og Agnes Katinka (2.2.1852 i Kristiania- 27.12.1946 i Oslo). <br />
Svoger til [[Erling Riis - USA|Erling Riis-USA]].<br />
<br />
3 Barn; Eivind Rivenes (8.9.1916 i Miles City, Montana), Dagmar Riis (),<br />
<br />
Kenneth Bjork;<br />
<blockquote><br />
Brynjulf Revenes of Glendive and Miles City, Montana, planned many of the leading structures in that state.<br />
</blockquote><br />
<br />
==Se også==<br />
*[https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=1235&t=154355 Slektsforum 2020ny]<br />
== Kilde == <br />
<br />
*Kenneth Bjork. Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America, page 413.<br />
*Find a grave<br />
*Dåp; [https://www.digitalarkivet.no/kb20070104610467 SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 17, 1863-1886, s. 174]<br />
*Begravede i Oslo<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Revenes,Brynjulf}}<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1929]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1874]]<br />
<br />
[[Kategori:Norske ingeniører i utlandet]][[Kategori:Emigranter]][[Kategori:Arkitekter]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Erling_Riis_-_USA&diff=148438Erling Riis - USA2021-11-30T09:51:02Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Erling riis-portrett.png|thumb|Erling Riis]] '''Erling Riis''' ([https://media.digitalarkivet.no/view/5419/98 12. mars 1889] i Kristiania - [https://www.findagrave.com/memorial/64255574 19.4.1965] i Mobile, Alabama, USA) var sønn av kjøpmann Anton Otto Riis (1842 i Stange-) og Dorthea Antonette Mørch (1856 i Vaale-). Gift med Dorothy Young (7.9.1894 i Wisconsin - 20.9.1977). Barn: Erling Riis jr. (5.7.1927 i Camden, Ouachita County, Arkansas - 20.3.2003 i Point Clear, Baldwin County, Alabama), Dorothy Riis Bates (19.9.1924 i Bastrup, Louisiana - 20.10.2013).<br />
<br />
Svoger til [[Brynjulf Revenes]].<br />
<br />
Erling Riis ble utdannet fra Kristiania Tekniske Skole 1909. Deretter ansatt ved [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036339002756 Torp søndre -] [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Torp_Brug_A/S A/S Torp bruk] i Fredrikstad i 2 år. Utvandret til USA i 1911, og var her ansatt ved forskjellige selskaper innen treforedling inntil han ble ansatt ved Southern Kraft Corporation Panama Mill i Florida.<br />
<br />
Obituray of daughter Dorothy Bates;<br />
<blockquote><br />
Dorothy Riis Bates "Dolly" age 89 of Mobile, AL passed away Tuesday, October 29, 2013 at Allen Memorial after an extended illness. She was born September 19, 1924 in Bastrop, LA to Erling Sr. and Dorothy Young Riis. <br />
<br />
She graduated from Murphy High School, Stephens College, and the University of Alabama. Dolly was a volunteer for Meals on Wheels. She was named Volunteer of the Year at the Rotary Rehabilitation Center. She was a member of the Junior League of Mobile and several Mystic Societies. Dolly was also a long-time member of All Saints Episcopal Church. <br />
<br />
She was preceded in death by her parents; her husband, George Lucien Bates, Sr.; and her brother, Erling Riis, Jr. She is survived by her children, Rondi Bates Turner, Falls Church, VA; Marie Bates Curry, Mobile, AL; and George Lucien "Buddy" Bates, Jr. (Maggie), Fairhope, AL; grandchildren, Dorothy Marie Curry, Lew Carter "Trip" Curry, III, George Lucien Bates, III (Michele), John Bevil Bates (Marjorie), Riis Bates Larsen (Chris), Gaines Toulmin Bates, and Kathrine Powers Bates "Khaki"; 12 great grandchildren; sister-in-law, Mary Semple Riis; numerous nieces, nephews, and other family members. <br />
<br />
Visitation will be Thursday, October 31, 2013 at Pine Crest Funeral Home beginning at 1:00 pm followed by a graveside service in Pine Crest Cemetery at 2:00 pm. Pallbearers will be Lucien, John, Trip, Gaines, Buzzy, Jim, and Erling,III. The family would like to thank Allen Memorial and Gentiva Hospice. In lieu of flowers, donations may be made to Via Health Fitness and Enrichment Center, Allen Memorial Home, or the charity of your choice .<br />
Published in the The Mobile Press-Register from Oct. 29 to Oct. 30, 2013 .<br />
</blockquote><br />
<br />
==Se også==<br />
*[https://www.slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=2276&t=150804 Slektsforum 2019ny]<br />
<br />
== Kilde == <br />
*KTS-ingeniørene av 1909<br />
*Ancestry.com.<br />
*Find a grave<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/kb20060830050201 Dåp]: SAO, Paulus prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1887-1894, s. 92<br />
*Digitalarkivet<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Riis,Erling}}<br />
[[Kategori:Fødsler i 1889]][[Kategori:Dødsfall i 1965]]<br />
[[Kategori:Norske ingeniører i utlandet]][[Kategori:Emigranter]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Alf_Kjeverud&diff=148437Alf Kjeverud2021-11-30T09:46:59Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Supreme lodge board 1942-44.JPG|thumb|<small>Supreme lodge board of directors 1942-1944. På bildet er K.R.Andresen, C.J. Gundersen, E.B.Hauke, J.O.Engesather, Gerhard N. Sonnesyn, Alf Kjeverud, T.A.Eide, Louis Olsen, M.S.Bothne</small>]]<br />
'''Alf Kjeverud''' ([https://media.digitalarkivet.no/view/75957/80 21.2.1896] i Hamar - [https://www.findagrave.com/memorial/167705026/alf-hanson-kjeverud 1955] i Dane County, Wisconsin) var sønn av tømmermann [https://media.digitalarkivet.no/view/3570/89 Hans Nilsen Kjeverud] (1847-) og Marthe Olsdatter ([https://media.digitalarkivet.no/view/9003/25 30.10.1853 i Trysil] -[https://media.digitalarkivet.no/view/1500/217 23.8.1915] i Hamar)<br />
<br />
Alf Kjeverud ble utdannet i Hamar og var deretter ansatt i Statsbanene i Bergen i 2 år. Han var også ett år i militæret, før han ble ansatt ved regnskapskontoret ved Statsbanene i Oslo.<br />
<br />
Alf Kjeverud emigrerte til Amerika i [https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001173979 19.9.1924] og slo seg ned i Madison, Wisconsin.Fra 1932 bokholder hos Strand Baking Company i Madison.<br />
<br />
Trolig ugift. Bodde i 429 Cantwell Court Street, Madison, Wisconsin hos sin 8 år eldre bror Ole Kjeverud (20.4.1887- [https://www.findagrave.com/memorial/167703226/ole-hanson-kjeverud 20.8.1956]) med familie i 1940.<br />
<br />
Alf Kjeverud ble medlem av [[Sons of Norway]]s lodge Idun 74 hvor han suksessivt ble valgt til sekretær, kasserer, president og dommer. Han ble valgt til secretary-trustee i District Lodge No. 5 i 1932. I 1940 ble han valgt til supreme trustee etter [[R.N.Qualley|R.N. Qualley]], og gjenvalgt i 1944.<br />
<br />
==Se også==<br />
*[https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=403&t=151923 Slektsforum 2019ny]<br />
<br />
==Kilder==<br />
*Carl G.O.Hansen. History of Sons of Norway.Minneapolis 1944.<br />
*Dåp;[https://www.digitalarkivet.no/kb10211605092080 SAH, Hamar prestekontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1899-1973, s. 76]<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037046004379 Folketelling 1900 med familien på Hamar]<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036393003186 Folketelling 1910 Hamar]<br />
*Morens død;[https://www.digitalarkivet.no/kb20051102030542 SAH, Hamar prestekontor, H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1915-1936, s. 211]<br />
*Morens fødsel;[https://www.digitalarkivet.no/kb20070207670264|SAH, Trysil prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1851-1865, s. 25]<br />
*Foreldrenes ekteskap;[https://www.digitalarkivet.no/kb20060418020531 SAH, Stange prestekontor, K/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1880-1891, s. 133]<br />
*Ancestry.com<br />
*Find a grave<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Kjeverud, Alf}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1896]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1955]] <br />
<br />
[[Kategori:Emigranter]][[Kategori:Sons of Norway]][[Kategori:Jernbaneansatte]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Hammer&diff=148436Andreas Hammer2021-11-30T09:41:54Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Borgermester i Trondheim '''Andreas Hammer''' (23.7.1756 i Aker - 25.5.1825 i Stange), sønn av gårdbruker på Store Frøen Hans Andersen og Randi Voxen. gift med Isabelle Christine de Stockfleth (27.12.1780 i Fredrikshald- 9.6.1861), datter av sorenskriver, justisråd Thomas Rosing de Stockfleth og Johanne Marie Arbin. <br />
<br />
1 datter født på Veflen: Andrea Socratine Isabella, f. 10/12 1822.<br />
<br />
Cand. jur. 1782 med haud for den teoretiske og laud for den praktiske prøve. fter eksamen først auditør og 1797 borgermester i Trondhjem, 1802-1810 borgermester og president i kristiansand. 1.mai 1810 sorenskriver i Søndre hedemarken. justisråd. I 1814 kjøpte han Veflen gård i Stange og her døde han 25. mai 1825.<br />
<br />
<br />
== Kilde ==<br />
* 1. Arent Olafsen 1944. Våre sorenskrivere 1814-1927.<br />
* 2. [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del2.htm#Veflen Stange bygdebok] <br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Hammer,Andreas}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Sorenskrivere]][[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1756]][[Kategori:Dødsfall i 1825]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Martinus_Lindstad&diff=148435Martinus Lindstad2021-11-30T09:38:13Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Martinus Lindstad''' (22.11.1898 i Stange -10.9.1930) var sønn av gårdbruker Martinus Lindstad og Anne Grinaker. Gift 5.7.1930 med Aggi Nielsen. Immatrikulert ved [[NTH]] 1918, eksamen ved maskinavd 1923. <br />
<br />
Han overtok slektsgården Lindstad Søndre i 1932.<br />
<br />
== Kilde ==<br />
<br />
* 1. Vi fra NTH. De ti første kull 1910-1919. Georg Brochmann. Dreyers forlag 1934 <br />
* 2. DIS Sør-Trøndelag. Folketelling Trondheim 1925, Strinda 1934<br />
* 3. [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del5.htm#Lindstad_sondre Stange bygdebok]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Lindstad, Martinus}} <br />
[[Kategori:Studenter ved NTH]][[Kategori:NTH Elevliste 1910-1919]]<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1898]] <br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1930]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Eivind_Eckbo&diff=148434Eivind Eckbo2021-11-30T09:21:26Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Eivind Jensen Eckbo''', Eg. Christophersen, født 2. mai 1873, fødested Fet, Akershus, død 18. mars 1966, dødssted København, begr. på Vestre gravlund, Oslo. Offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter. Foreldre: [[Grosserer]] Niels Hansen Christophersen (1830–1906) og Martha Laache Jensen (1850–1923). Gift 1) 1.6.1907 med Alice Mary Higford (14.2.1876–19.1.1960), datter av godseier Higford og hustru Julia Charlotte; 2) 1961 med Antonie (“Tone”) Lauritzen (7.6.1906–3.1.1977), datter av overrettssakfører Hans Lauritzen og Antonie Plum. Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) i 1890-årene. Farbror til Gunnvor Advocaat (1912–97).[[Kategori:1934]]<br />
<br />
Eivind Eckbo var en av de mest særpregede og allsidige gründere i norsk næringsliv i første halvdel av 1900-tallet. Han var dessuten yrkesoffiser og praktiserende advokat i en årrekke. Eckbos næringsvirksomhet spente over mange bransjer, men en felles referanseramme for flere av hans initiativ var et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid.<br />
<br />
Eckbo vokste opp på Grünerløkka i Kristiania som eldste sønn i en søskenflokk på seks. Faren hadde vært ansatt som bokholder og stiger ved Kongsberg sølvverk og senere bestyrer ved et sagbruk i Fet før han flyttet til Christiania og ble medeier i et grossistfirma for skinn og huder. Da firmaet gikk konkurs, førte han sitt krav mot boet helt til Høyesterett, hvor han vant; den reddede familieformuen investerte han i flere bygårder.<br />
<br />
Eivind Eckbo tok examen artium ved Aars og Voss' skole 1891, tok Krigsskolen og ble premierløytnant 1895. Året etter begynte han å studere jus og ble cand.jur. 1900. Rett etter eksamen ble han ansatt som sekretær i Nordisk Skibsrederforening hvor han ble i fem år. 1903 ble han forfremmet til kaptein og tjenestegjorde som sjef for Nordenfjeldske trenkompani. 1905–06 hadde han permisjon fra forsvaret, og benyttet tiden til en reise jorden rundt.<br />
<br />
Etter hjemkomsten fikk Eckbo autorisasjon som høyesterettsadvokat 1906 og åpnet advokatpraksis 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. Han fortsatte også sitt engasjement i skipsfartens organisasjoner: 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915.<br />
<br />
En av oppgavene Eckbo tok fatt på i Rederforbundet, var å få reist et eget hus for skipsfartsnæringen. 1914–15 ble Sjøfartsbygningen reist i Rådhusgata; den var byens første gjennomført moderne forretningsgård, i seks etasjer med art deco-inspirerte interiørdekorasjoner av Thorvald Hellesen. Det viste seg imidlertid vanskelig å realisere tanken om å samle shippingbransjen under ett tak, og Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen.<br />
<br />
Eckbo var aktiv yrkesoffiser til 1922 og ble 1919 utnevnt til major og sjef for Jæderens bataljon. Han deltok i alle felttjenesteøvelser i årene 1895–1921, og gjorde seg særlig bemerket for mange og lange utmarsjer. Som ivrig friluftsmann var han overbevist om betydningen av mosjon, hygiene og sunt kosthold.<br />
<br />
1916 fikk Eckbo i oppdrag av Kristiania kommune å kjøpe hjem aksjene i A/S Kristiania Sporveisselskab (“Grønntrikken”). Grønntrikken (grunnlagt 1874) var kommet på tyske hender i forbindelse med omleggingen fra hest til elektrisitet 1900. Eckbo forhandlet frem en gunstig pris, men kommunen trakk seg, og Eckbo kjøpte selv aksjene, sammen med ingeniør H. E. Heyerdahl og grosserer Holst. Grønntrikken hadde en omfattende samtrafikk med konkurrenten A/S Kristiania Elektriske Sporvei (“Blåtrikken”), og da selskapenes konsesjon utløp 1924, ble de slått sammen til A/S Oslo Sporveier, hvor kommunen hadde aksjemajoriteten. De private aksjepostene ble innløst 1934.<br />
<br />
Eckbo hadde tidlig begynt å plassere penger i ulike typer næringsvirksomhet. I høykonjunkturen før og under den første verdenskrig gjorde han en del fordelaktige forretninger på børsen i Hamburg. Med en arbeidskapital som etter hvert ble forsterket med overskuddet fra driften av Sjøfartsbygningen og innløsningssummen for sporveisaksjene, skaffet han seg i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i bl.a. Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, Saugbrugsforeningen i Halden og A/S Hafslund. Han kjøpte også byeiendommer i København og hadde betydelige interesser i tysk industri.<br />
<br />
1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880–1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som etter hvert bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner en rekke steder i landet. 1934 kjøpte han [[Tungen]]gård i Strinda, hvor han grunnla A/S Korn og Høiforedling, og i de følgende årene samlet han ytterligere eierinteresser under sitt forvaltningsselskap Forenede Industrier A/S (Forina). Virksomheten omfattet etter hvert både tekstilindustri, teglverk, mineralbearbeiding, hoteller og en større aksjepost i Dreyers Forlag, og 1947 overtok Forina aksjemajoriteten i A/S Widerøe's Flyveselskap (solgt etter Eckbos død).<br />
<br />
Fra ungdommen av hadde Eckbo vært plaget av fordøyelsesproblemer, og flere kuropphold i 1920-årene hadde gjort ham til en svoren tilhenger av den østerrikske legen Franz-Xavier Mayrs terapeutiske ideer, som bl.a. omfattet fastekurer, lakto-vegetabilsk kosthold og inntak av store mengder vann. For å utbre Mayrs metoder i Norge opprettet han 1923–33 tre legater, og 1935 åpnet Eckbos legats kursted på Ris i Vestre Aker. Under den annen verdenskrig ble kurstedet brukt som avlastningssykehus, i etterkrigstiden ble det drevet rehabilitering av rygglidelser og ortopediske sykdommer der, og fra 1977 til det ble nedlagt 1997, var det en underavdeling av Ullevål sykehus.<br />
<br />
1935 kjøpte Eckbo gården Borgja i Bø i Telemark, hvor det ble satt i gang forsøk med biodynamisk jordbruk. På Tunga i Trondheim ble det produsert grønnsak- og gressmel til dyrefôr, og 1951–85 produserte man et vegetablisk kosttilskudd i pulverform for mennesker, [[Vivita]], som Eckbo selv brukte. Han var sterkt opptatt av kostholdets forebyggende betydning, og var 1938 blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse og Opplysningskontoret for kosthold og helse (fra 1955 Landsforeningen for kosthold og helse).<br />
<br />
Eckbo opprettet en rekke legater til støtte for sine mange hjertesaker. Allerede 1923 overførte han en del av sin formue til et legat til minne om sine foreldre. Legatets formål var femdelt (“verdig trengende”, barn og ungdoms oppdragelse og utdannelse, reiser og utenlandsopphold, oppdragende helsearbeid, idrett og forsvar), men ved ytterligere donasjoner (og oppdeling i underlegater) kom legatsystemet til å bestå av i alt 16 legater (senere redusert til 11). 1935 kjøpte et av Eckbos legater gården Grimerud i Stange, hvor det til 1972 ble drevet internatskole (Eckbo-skolen) for gutter med dårlig skolemotivasjon, foreldre i utlandet eller andre problemer. Eckbo var også en engasjert tilhenger av Oxfordbevegelsen (Moralsk Opprustning, MRA) og opprettet 1948 to legater til fremme av dens formål.<br />
<br />
Eivind Eckbo utgav en lærebok i sjørett 1909, og senere kom skrifter om kosthold, helse og jordbruksspørsmål. Foruten sine mange styreverv i næringslivet satt han i styret i Norsk Jockeyklubb; han var pasjonert rytter og vant som 60-åring 1. premie ved et rytterstevne i Oslo. For sin innsats for folkehelsen fikk han Røde Kors hederstegn 1957 og Kongens fortjenstmedalje i gull 1958. Han var også ridder av Dannebrogordenen.<br />
<br />
Eckbos første ekteskap varte formelt i over 50 år, men hans britiskfødte kone flyttet permanent til Frankrike 1930. Da Eckbo ble enkemann, giftet han seg på ny, 88 år gammel. Han tilbrakte sine siste leveår i København og døde der 1966.<br />
<br />
<br />
== Kilde == <br />
<br />
* 1. Jon Gunnar Arntsen - Norsk Biografisk leksikon <br />
* 2. [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del3.htm#Grimerud Stange bygdebok]<br />
<br />
==Eksterne lenker== <br />
<br />
<br />
[http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Eckbo/utdypning Norsk Biografisk leksikon]<br />
<br />
[[Kategori:Personer fra Strinda]]<br />
[[Kategori:Jurister]][[Kategori:Grossister og kjøpmenn]][[Kategori:Skipsredere]]<br />
{{DEFAULTSORT:Eckbo, Eivind}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1873]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]<br />
[[Kategori:1934]][[Kategori:1909]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Christoffer_Olsen_Oustad&diff=148433Christoffer Olsen Oustad2021-11-30T09:18:48Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kenneth Bjork]][[Bilde:Christoffer Olsen Oustad.JPG|thumb| Christoffer Olsen Oustad]]''' Christoffer Olsen Oustad''' (27.1.1857 i Stange- 13.2.1943 Minneapolis, Hennepin County, Minnesota) var sønn av gårdbruker i Stange Ole Amundsen Olsen og Oline Christoffersdatter.<br />
<br />
Christoffer Olsen Oustad var elev ved [[Trondhjems tekniske læreanstalt]]. Uteksaminert 1880 på bygningssteknisk linje. Emigrert til Amerika. 1882-83 jernbaneutstikking og på arkitektkontor. Fra 1883 ved stadsingeniørens kontor i Minneapolis og fra 1893 chef for brodepartementet samme sted. Pensjonist fra 1929.<br />
<br />
Memory from Saga in Steel and Concrete - Norwegian Engineers in America (by Kenneth Bjork. Northfield, Minnesota: Norwegian-American Historical Association. 1947: <br />
<br />
<blockquote>Kristoffer Olsen Oustad (Died February 13, 1943) was a Norwegian-American engineer who designed major structures in the USA. Together with three other Norwegian-American engineers (Martin Sigvart Grytbak, Andreas W. Munster and Frederick William Cappelen) he designed bridges and other buildings.<br />
<br />
Oustad was born on the Oustad farm in Romedal Parish, Hedmark county in the historic region of Østlandet, Norway. He was educated at the Technical College in Trondhjem (now Norwegian University of Science and Technology), graduating in 1882. He attended the Royal Saxon Polytechnicum (now Dresden University of Technology) in Dresden, Germany before emigrating to the United States.<br />
<br />
He joined the Minneapolis City Engineer's Office in 1883 and became Municipal Bridge Engineer in 1893. Oustad designed the Cedar Avenue Bridge, assisted by Frederick T. Paul, assistant bridge engineer, under the direction of city engineer N.W. Elsberg. Oustad assisted Frederick William Cappelen in the design of the Third Avenue Bridge and the F.W. Cappelen Memorial Bridge. He completed the Cappelen Memorial Bridge when Cappelen died. Oustad retired in 1929, after the Cedar Avenue Bridge in Minneapolis was completed.<br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Kristoffer Olsen Oustad]]<br />
==Eksterne lenker==<br />
*[https://www.thefullwiki.org/10th_Avenue_Bridge Cedar Avenue Bridge Minneapolis]<br />
*[https://www.thefullwiki.org/Third_Avenue_Bridge_(Minneapolis) Third Avenue Bridge Minneapolis]<br />
*[https://www.thefullwiki.org/Franklin_Avenue_Bridge Franklin Avenue Bridge]<br />
== Kilde == <br />
<br />
* 1. O. Alstad. Trondhjemsteknikernes matrikkel 1875-1915.<br />
* 2. O. Alstad. Tillegg til Trondhjemsteknikernes matrikkel 1875-1915.<br />
* 3. Trondheimsbasen 2018<br />
* 4. [https://www.findagrave.com/memorial/125428244?memorialUpdated=Yes Find a grave]<br />
* 5. Kenneth Bjork. Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America.<br />
{{DEFAULTSORT:Oustad, Christoffer Olsen}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1857]][[Kategori:Dødsfall i 1943]]<br />
[[Kategori:Elever ved Trondhjems tekniske læreranstalt]]<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]][[Kategori:Emigranter]][[Kategori:Norske ingeniører i utlandet]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Kristoffer_Olsen_Oustad&diff=148432Kristoffer Olsen Oustad2021-11-30T09:17:54Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kenneth Bjork]][[Bilde:Kristoffer Oustad.jpg|thumb| Kristoffer Olsen Oustad]] '''Kristoffer Olsen Oustad''' (27.1.1857 i Stange - [https://www.findagrave.com/memorial/125428244/kristofer-olsen-oustad 13.2.1943] i Minneapolis, MN) var sønn av gårdbruker i Stange, Ole Amundsen Oustad og Oline Christoffersdatter.<br />
<br />
Gift 27. oktober 1897 i Minneapolis med Petra Sahter (25.4.1869 -17.5.1956), datter av Simon Sæther og Berit Sæther. Barn; Olaf L Oustad, Carl Berger Oustad (10.2.1899-[https://www.findagrave.com/memorial/85923926/carl-berger-oustad 25.12.1967]), Arnold C Oustad (-[https://www.findagrave.com/memorial/138003337/arnold-c-oustad 20.9.1938]), Frederick J W Oustad (10.3.1902-[https://www.findagrave.com/memorial/3486200/frederick-oustad 24.12.1974]), Ralph O T Oustad (1909-[https://www.findagrave.com/memorial/125428246/ralph-o_t-oustad 16.8.1878]). <br />
<br />
Kristoffer Olsen Oustad var elev ved [[Trondhjems tekniske læreanstalt]]. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ttl01&sideid=120 Uteksaminert 1880] på bygningsteknisk linje. Kom til Minneapolis i 1883 og ble 46 år i byen. Fra 1893 ble han sjef for broavdelingen. Samarbeidet også med [[Frederick William Cappelen]].<br />
<br />
Kenneth Bjork;<br />
<br />
<blockquote><br />
Oustad designed the [https://en.wikipedia.org/wiki/Cedar_Avenue_Bridge_(Minnesota_River) Cedar Avenue Bridge], assisted by Frederick T. Paul, assistant bridge engineer, under the direction of city engineer N.W. Elsberg. Oustad assisted Frederick William Cappelen in the design of the [https://en.wikipedia.org/wiki/Third_Avenue_Bridge_(Minneapolis) Third Avenue Bridge] and the [http://johnweeks.com/bridges/pages/ms12.html F.W. Cappelen Memorial Bridge]. He completed the Cappelen Memorial Bridge when Cappelen died. Oustad retired in 1929, after the Cedar Avenue Bridge in Minneapolis was completed.<br />
<br />
</blockquote><br />
== Kilde == <br />
<br />
* 1. O. Alstad. Trondhjemsteknikernes matrikkel 1875-1915.<br />
* 2. O. Alstad. Tillegg til Trondhjemsteknikernes matrikkel 1932<br />
* 3. Kenneth Bjork. Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America.<br />
* 4. Wikipedia<br />
* 5. Ancestry<br />
* 6. [http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del8.htm#Oustad Stange bygdebok] <br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
<br />
*[http://en.wikipedia.org/wiki/10th_Avenue_Bridge Cedar Avenue Bridge]<br />
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Third_Avenue_Bridge_(Minneapolis) Third Avenue Bridge]<br />
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Franklin_Avenue_Bridge E.W.Cappelen Memorial Bridge]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Oustad,Kristoffer Olsen}}<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1857]]<br />
[[Kategori:Elever ved Trondhjems tekniske læreranstalt]]<br />
[[Kategori:Norske ingeniører i utlandet]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148431Andreas Svane Dick2021-11-30T09:12:39Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem - 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til reperbanen i Ihlsviken, overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken.<br />
<br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen [[Fagervika|kjøpte reperbanen og Dickgården]] av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
*[http://vindheim.net/hamp/reperbaner.html Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925] <br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148430Andreas Svane Dick2021-11-30T09:10:28Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem - 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til reperbanen i Ihlsviken, overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken.<br />
<br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen [[Fagervika|kjøpte reperbanen og Dickgården]] av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148429Andreas Svane Dick2021-11-30T09:08:56Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem - 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til reperbanen i Ihlsviken, overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken.<br />
<br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen [[Fagervika|kjøpte reperbanen og Dickgården]] av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
</blockquote><br />
<br />
Han var blandt stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813.<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148428Hans Pedersen Dich2021-11-30T09:04:55Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
''Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiser.''<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*[[Andreas Svane Dick|Andreas Svane Dich]] (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich Ilens reperbane (Banen på Ytre Løkke), som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard.<br />
<br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser.» <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148427Hans Pedersen Dich2021-11-30T08:59:43Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*[[Andreas Svane Dick|Andreas Svane Dich]] (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard.<br />
<br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser.» <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148426Hans Pedersen Dich2021-11-30T08:58:48Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*[[Andreas Svane Dick|Andreas Svane Dich]] (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
''«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard.<br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser».'' <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148425Hans Pedersen Dich2021-11-30T08:54:01Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*[[Andreas Svane Dick|Andreas Svane Dich]] (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
''«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser».'' <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148424Hans Pedersen Dich2021-11-29T14:06:20Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*[[Andreas Svane Dick|Andreas Svane Dich]] (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser». <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148423Hans Pedersen Dich2021-11-29T14:02:53Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
'''Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk''':<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*Andreas Svane Dich (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser». <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148422Hans Pedersen Dich2021-11-29T14:02:09Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Reperbanen i Ihlsviken.jpg|thumb|Reperbanen i Ihlsviken]] Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk:<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*Andreas Svane Dich (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser». <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148421Hans Pedersen Dich2021-11-29T14:01:23Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
Reperbanen i Ihlsviken.jpg<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk:<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*Andreas Svane Dich (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser». <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Fil:Reperbanen_i_Ihlsviken.jpg&diff=148420Fil:Reperbanen i Ihlsviken.jpg2021-11-29T14:01:01Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div></div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Hans_Pedersen_Dich&diff=148419Hans Pedersen Dich2021-11-29T13:58:02Z<p>Jan H: Ny side: Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (170...</p>
<hr />
<div>Skipskaptein, kjøpmann og repslagermester '''Hans Pedersen Dich''', (døpt 11. april 1735 i Svaneke, Bornholm – død 17. mai 1816 i Trondheim), var sønn av slakter Peder Thuesen (1706 - etter 1776) og Karen Eskildsdatter Dich (1706 - 1776). <br />
<br />
Den danske skipskapteinen slo seg ned i Trondheim i ung alder, og var en etablert kjøpmann da han giftet seg med den to år eldre Maren Margrethe Colban 13. november 1765. <br />
<br />
Arild Thomassen forteller videre fra sin slektshistorikk:<br />
<br />
<blockquote><br />
Dich var en driftig handelsmann og hadde brygge i [[Sandgata 24|Sandgaten]]. I mars 1768 stod følgende notis i byens nyetablerte avis: <br />
<br />
Hos Sr. Hans Pettersen Dich boende i Sand-Gaden er tilkjøbs at bekomme godt Engelsk Hvedemel, Engelsk Ost, Engelsk Læret og Citroner, alt for billige Priiscr.<br />
<br />
Maren Margrethe var datter av William Jamesson Colban og Else Magrethe Eliasdatter Hoff og enke etter skipper Ole Larsen Smidt. Hun døde i 1771, 38 år gammel. De fikk ingen barn. <br />
<br />
Hans P. Dich giftet seg på ny i 1774, med Ingeborg Catharina Jacobsdatter Colban (1747- 1779) datter av kjøpmann Jakob James Colban (1720 - 1750) og Birgithe Boos (1711 - 1760). <br />
Barn: <br />
*Maren Margrethe Dich (1774 - 1851). Gift med Mathias Knoph<br />
*Karen Catharina Dich (1775 - 1855)<br />
*Jacob Colban Dich (1776 - 1816) Repslager, Gift med Else Kristine Vold, <br />
*Tvillingene:<br />
*Birgitha Bower Dich (1778 - 1816)<br />
*Susanne Marie Colban Dich (1778 - etter 1779)<br />
<br />
Fire måneder etter at hun fødte tvillingene, døde Ingeborg med kraftig feber, bare 32 år gammel. <br />
<br />
Hans P. Dich gifter seg for tredje gang 27. august 1780, med Idde Engelborg Lichtmann (1749 - 11. mars 1799), datter av løytnant Jacob Lichtmann og Anna Christiana Cold. <br />
Barn:<br />
*Peder Svane Dich (1781 - innen 1825) Tok skipsfører eksamen i 1799, flyttet til København. Var skipskaptein og seilte mye til Vestindien. Gift med Karen Sophie Nielsen fra Slagelse. To barn, Hansine Wilhelmina (1809 København – 1851) og Ida Annethe f ødt 1814 i Trondhjem <br />
*Ingeborg Catharina Colban Dich (1783 - 1789)<br />
*Jacobine Christine Lichtman Dich (1785 - 1806). Gift med kjøpmann Asmus Wraamann<br />
*Andreas Svane Dich (1786 - 1849). Gift med Johanne Christine Catrine Sigismundsdatter Selmer. <br />
*Simonetta Coll Dich, (1787 - 1868) ugift.<br />
*Ingeborg Catharina Dich (1789 - 1860) ugift.<br />
<br />
Ved siden av handelsvirksomheten drev Hans Pedersen Dich [[Ilens reperbane|reperbanen i Ilsviken]], som han eide på bygslet tomt. Som repslagermester ble han kjent for sin enestående kvalitet på sitt arbeid. I en artikkel om de Trondhjemske reperbanene i Adresseavisen fra 1925 står det:<br />
<br />
«Dicks reperbane lå langs stranden utover mot Ilsvikens hovedgaard ……… <br />
Disponenten eller eieren av dette repslageri bodde vissnok selv i den nu eldste og største gaard på Ilsvikøren en gaard som indtil for faa aar tilbake blev kaldt Dickgaarden. Dick’s reperbane var, mens den var i drift, den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser». <br />
<br />
Familien Dich bodde i Sandgaten og ikke i Dickgården som avisen antyder. Dickgården som han bygde i Ilsvikøra rundt 1780 var nok ment for de som arbeidet på repslageriet. Mot slutten av 1790-tallet begynte han også å leie ut rom for overnatting med eller uten matservering i Sandgaten. <br />
<br />
Utsnitt av håndtegnet amtskart fra ca. 1780, med reperbanen i Ilsviken tydelig inntegnet øverst til venstre. <br />
<br />
Hans Pedersen Dich døde 17. mai 1816, tolv dager etter å ha mistet sin eldste sønn repslager Jacob Colban, som døde 41 år gammel etter et langt sykeleie. Det ble dermed den yngste sønnen, Andreas Svane Dich som fikk overta reperbanen, Dickgården og brygge og bolig i Sandgaten.<br />
<br />
Navnet Dich, som Hans Pedersen Dich tok etter sin mor, kan spores tilbake til skotten Alexander Dick, født 1571 i Dysart (Deythert) på den skotske østkysten. Dysart var havneby for tallrike fraktskuter mellom Skottland og Nord-Europa. Herfra skipet man bl. a. salt, en av den tids viktigste handelsvarer. Alexander var skipskaptein og engasjerte seg i handelsfart over Nordsjøen og i Østersjøen. Han bosatte seg i havnebyen Svaneke på Bornholm der han slo seg opp som handelsmann og ble en av byens prominente borgere. Sander Dich, som han ble hetenes i Danmark, giftet seg i Svaneke med Karina Didrichsdatter. De ble stamforeldre til den mye omtalte Dichslekten på Bornholm. I slekten som tilhørte borgerstanden hadde de fleste mennene yrker innen sjøfart og håndverk. I Norge begynte man å skrive navnet med k etter dansketiden. <br />
<br />
</blockquote><br />
<br />
==Arild Thomassens kilder==<br />
<br />
*Den bornholmske slægt Dich. Sander Dichs efterslægt. Af Bent Bergsøe og Mogens Rosenløv. Artikkel i Personalhistorisk Tidskrift 1984:2 <br />
*Wilhelm K Støren: Bryggene i Trondheim i bladet Trondheimske samlinger 1964 <br />
*Jan B. Vindheim: Reperbaner i Trondheim 1637 – 1925 <br />
*Trondheim Byleksikon 1996. <br />
*Artikler og bekjentgjørelser i Adresseavisen</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148418Andreas Svane Dick2021-11-29T13:46:01Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem - 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til [[Ilens reperbane|reperbanen i Ihlsviken]], overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken. <br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen [[Fagervika|kjøpte reperbanen og Dickgården]] av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
<br />
Jan B. Vindheim forteller:<br />
<br />
<blockquote>Hans P. Dick hadde betydelige eierinteresser i Ilaområdet. Han overtok familien Meinckes eiendommer i Ilsvika, og kunne i 1803 overlate både Arildsløkken, Dickaunet og Ilsviken gård, med reperbane, til sin sønn Hans J. A. Dick. Denne drev reperbanen med stadig dårligere utbytte fram til 1845, da han måtte melde oppbud, hvoretter han "boede i den lille Gaard ved Reberbanen i Ihlsvigen, hvor han kummerlig fortsatte Rebslageriet", inntil hans eldste sønn overtok. Men i 1849 gikk også denne sønnen konkurs og både reperbanen og Ilsvika ble overtatt av kemner Hans N. Ellefsen.<br />
<br />
[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
</blockquote><br />
<br />
Han var blandt stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813.<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148417Andreas Svane Dick2021-11-29T13:41:28Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem - 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til [[Ilens reperbane|reperbanen i Ihlsviken]], overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken. <br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen kjøpte reperbanen og Dickgården av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
<br />
Jan B. Vindheim forteller:<br />
<br />
<blockquote>Hans P. Dick hadde betydelige eierinteresser i Ilaområdet. Han overtok familien Meinckes eiendommer i Ilsvika, og kunne i 1803 overlate både Arildsløkken, Dickaunet og Ilsviken gård, med reperbane, til sin sønn Hans J. A. Dick. Denne drev reperbanen med stadig dårligere utbytte fram til 1845, da han måtte melde oppbud, hvoretter han "boede i den lille Gaard ved Reberbanen i Ihlsvigen, hvor han kummerlig fortsatte Rebslageriet", inntil hans eldste sønn overtok. Men i 1849 gikk også denne sønnen konkurs og både reperbanen og Ilsvika ble overtatt av kemner Hans N. Ellefsen.<br />
<br />
[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
</blockquote><br />
<br />
Han var blandt stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813.<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148416Andreas Svane Dick2021-11-29T13:39:32Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem- 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br><br />
*Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
*Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
*Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
*Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
*Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
*Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til [[Ilens reperbane|reperbanen i Ihlsviken]], overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken. <br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen kjøpte reperbanen og Dickgården av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
<br />
Jan B. Vindheim forteller:<br />
<br />
<blockquote>Hans P. Dick hadde betydelige eierinteresser i Ilaområdet. Han overtok familien Meinckes eiendommer i Ilsvika, og kunne i 1803 overlate både Arildsløkken, Dickaunet og Ilsviken gård, med reperbane, til sin sønn Hans J. A. Dick. Denne drev reperbanen med stadig dårligere utbytte fram til 1845, da han måtte melde oppbud, hvoretter han "boede i den lille Gaard ved Reberbanen i Ihlsvigen, hvor han kummerlig fortsatte Rebslageriet", inntil hans eldste sønn overtok. Men i 1849 gikk også denne sønnen konkurs og både reperbanen og Ilsvika ble overtatt av kemner Hans N. Ellefsen.<br />
<br />
[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
</blockquote><br />
<br />
Han var blandt stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813.<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Andreas_Svane_Dick&diff=148415Andreas Svane Dick2021-11-29T13:38:10Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>Krigsråd og kjøpmann '''Andreas Svane Dick''' (23. mars 1787 i Trondhjem- 30.oktober 1849), var sønn av [[Hans Pedersen Dich]] (1734 - 1816) og Idde Engelborg Dick Lichtmann (1749 - 1799). <br />
<br />
Andreas Svane Dick giftet seg 25. august 1813 med Johanne Christine Cathrine Sigismundsdatter Selmer (1796 - 1826), datter av generalauditeur ved det 1. Trondhjemske Infanteriregiment, Sigismund Christian Selmer (1760 - 1827) og Karen Juliana Mathea Heltzen (1773 Kongsberg - 1839).<br />
Barn:<br />
• Caroline Juliane Mathilde Dick (17. juni 1814 - 1815)<br />
• Christian Dick (13. august 1815 - 23. mai 1882 i Ås). Etter sin teologiutdannelse utførte han sin prestegjerning fra Inderøy i nord til Kristiansand i sør. I 1860 ble han sogneprest på Aukra og i 1862 ble han valgt til prost i ytre Romsdals Prosti. Christian Dick ble regnet som en betydelig vekkelsesforkynner i den norske kirke. Han var gift med Elsebe Katharina Parelius. <br />
• Augusta Wilhelmine Dick (31. oktober 1818 - 23. mai 1882), gift med major Niels Diderich Synnestvedt.<br />
• Caroline Matilde Dick (29. desember 1819 - 1868) gift med løytnant Peter Fredrik Paasche.<br />
• Hans Peter Svane Dick (16. januar 1822 - 3. desember 1825)<br />
• Hans Johan Andreas Dick (25. januar 1826 - 17. mars 1905)<br />
<br />
Andreas Svane Dick var kjøpmann, industriherre og han var gitt ærestittelen krigsråd. Han overtok Reperbane i Ilsviken, Dickgården i Ilviksøra og brygge i Sandgaten etter sin far, Hans Pedersen Dich. I 1813 fikk han overdratt landstedet [[Dickaunet]] (arvefesteplass under [[Cicilienborg|Cecilienborg]]) fra sin svigerfar Sigismund Christian Selmer på Cecilienborg. <br />
<br />
I 1821 kjøpte han [[Arildsløkken i Ila|Arildsløkken]] og [[Sverreslien]] av eieren Riksgreve [[Carl von Schmettow]]s dødsbo. På Arildsløkken anla han brenneri og malteri. Han var i godt selskap da han og de andre brenneridriverne i Trondheim skrev en lang artikkel i avisen og klaget over den nye brennevinstariffen Stortinget hadde vedtatt i 1837. Artikkelen var undertegnet [[Jørgen B. Lysholm]]. Andreas S. Dick. [[Carl B. Meisterlin|G.P. Meisterlin]]. [[Erik Wullum|E. O. Wullum]]. H. Moe. A. Mattson. J. P. Bye.<br />
<br />
Andreas Svane Dick tilhørte byens velstående og var blant stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813. Han var samfunnsengasjert og medlem av administrasjonen i Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap fra starten i 1830. <br />
<br />
I 1827 var han med på å stifte Selskapet De Nødlidendes Venner. Han hadde ansvaret med å verve medlemmer i forstaden [[Ila|Ilhlen]].<br />
<br />
Våren 1826 blir Andreas enkemann etter en dramatisk vinter. Før jul hadde han mistet sin knapt 4 år gamle sønn Hans Peter Svane Dick. Hans kone Johanne hadde slitt med dårlig helse i flere år Hun var gravid, og på nyåret ble sønnen Hans Johan Andreas Dick født. Etter fødselen ble Johanne sengeliggende og døde av tuberkulose 24. april, 30 år gammel. Andreas var da bare 39 år. Han giftet seg ikke igjen.<br />
<br />
Andreas Svane Dick satset stort på reperbaner. I tillegg til [[Ilens reperbane|reperbanen i Ihlsviken]], overtok han sin svigerfars reperbane på Ytre Løken sammen med Stiftsamtmannen F. C. Trampe i 1817. Denne drev de til rundt 1830. I en periode fram til 1849 forpaktet han også [[Reperbanen på Kalvskinnet|reperbanen på Kalveskinnet]]. Men det ble ingen økonomisk suksess. Driften gikk med stadig dårligere utbytte. I 1837 prøver han å selge eiendommen i [[Sandgata 24|Sandgaten]] uten å lykkes. Men selv etter å ha solgt både bryggen i Sandgaten og Sverreslien (på auksjon i 1841) noen år senere, unngår han ikke å gå konkurs i 1845. Han må nå gi fra seg Arildsløkken og flytte til den langt kummerligere Dickgården ved reperbanen i Ihlsviken. <br />
Etter konkursen overlot han driften av reperbanen i Ilsviken til sin yngste sønn Hans Johan A. Dick. Fire år senere, sommeren 1849, går sønnen konkurs. De resterende eiendommene inkludert landstedet Dickaunet må selges. Det er en nedbrutt krigsråd som brått dør bare noen måneder senere, 63 år gammel.<br />
<br />
Kemneren Hans N. Ellefsen kjøpte reperbanen og Dickgården av boet. Hans Johan A. Dick bestyrte repslageriet for kemneren i noen år før han flytter til Ålesund og fortsetter å arbeide som repslagmester der. Han giftet seg med Caroline Johanne Fredrikke Wimpelmann i 1858. De returnerte til Trondheim rundt 1880. Hans Johan fikk stilling som pedæl (tilsynsmann, vaktmester) og senere skolebud ved [[Waisenhuset]]. Alderdommen tilbringer det barnløse ekteparet i St. Jørgens Hus. <br />
<br />
<br />
Jan B. Vindheim forteller:<br />
<br />
<blockquote>Hans P. Dick hadde betydelige eierinteresser i Ilaområdet. Han overtok familien Meinckes eiendommer i Ilsvika, og kunne i 1803 overlate både Arildsløkken, Dickaunet og Ilsviken gård, med reperbane, til sin sønn Hans J. A. Dick. Denne drev reperbanen med stadig dårligere utbytte fram til 1845, da han måtte melde oppbud, hvoretter han "boede i den lille Gaard ved Reberbanen i Ihlsvigen, hvor han kummerlig fortsatte Rebslageriet", inntil hans eldste sønn overtok. Men i 1849 gikk også denne sønnen konkurs og både reperbanen og Ilsvika ble overtatt av kemner Hans N. Ellefsen.<br />
<br />
[[Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858]]<br />
</blockquote><br />
<br />
Han var blandt stifterne av [[Klubselskabet Harmonien]] i 1813.<br />
==Kilder==<br />
* Arild Thomassens slektshistorier<br />
* My Heritage (Frits Antik Staffeld)<br />
* [https://www.geni.com/people/Andreas-Dick/6000000004953461031 Geni]<br />
* Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963<br />
<br />
[[Kategori:Trondhjemsfolk]]<br />
<br />
[[Kategori: Grossister og kjøpmenn]][[Kategori: Klubselskabet Harmonien]][[Kategori:Ila]]<br />
<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Dick, Andreas Svane}}<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Fødsler i 1787]]<br />
<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Sandgata_24&diff=148414Sandgata 242021-11-29T13:33:46Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Sandgata sjøsida 24-26.JPG |thumb|Sandgata 24 til venstre. Foto: Jan Habberstad 2014]]<br />
[[Bilde:Parkeringshuset i sandgata 24A, 24B-26.JPG |thumb|Mot Sandgata 24. Foto Jan Habberstad 2014]]<br />
'''Sandgata 24'''<br />
<br />
Her lå i 1830 krigsråd [[Andreas Svane Dick]]s brygge og Reberbanens<br />
kontor. Det er mulig at hans far, repslager Hans Petersen Dick (se matr.nr.<br />
18) også har eiet denne eiendom. Etter brannen i 1842 fikk kjøpmann<br />
Oluf Wangberg av kommunen anvist bryggetomt her, og oppførte i 1845<br />
en brygge. Eiendommen ble 13/5 1850 solgt til kemner Ellefsen, som allerede<br />
30/ 6 samme år solgte den videre til bakermester Ole I. Wold. 31/ 3<br />
1865 kjøpte konsul [[Helmer Lundgreen]] eiendommen på auksjon, og 13/ 3<br />
1895 solgte Helmer Lundgreen og Hustrus dødsbo den til Moe & Hansen.<br />
5/5 1902 kjøpte Johannes Moe Paul Hansens 1/2-part av enkefru Dorthea<br />
Hansen for kr. 4.000. 4/1 1909 kjøpte Chr. Thaulow & Søn eiendommen<br />
for kr. 50.000. 31/8 1914 ble den solgt til [[Wefring & Schjetlein A/S]], og<br />
6/8 1930 solgte dette firma i likvidasjon denne bryggen samt naboeiendommen nr. 26a til [[Schjetlein & Røskaft A/S]] for i alt kr. 112.500.<br />
<br />
Brygga er grønnmalt i 2014. Brygga er gjort om til leiligheter.<br />
<br />
== Kilde ==<br />
* 1. Trondheim byleksikon<br />
* 2. Trondhjemske samlinger. Trondheim historiske forening 1964<br />
* 3. Trondheim byarkiv på flickr<br />
<br />
[[Kategori:Bryggene i Trondheim]][[Kategori:Sandgata]]<br />
<br />
[[Kategori:Midt i byen]][[Kategori:bygning]]<br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
*[https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/6891189265/in/photolist-buX9u2-buX7jZ-bwuqLR-bwusoR-bwuttt-bwuq8c-765Szp-7tGMQZ-bpwko9-7u3cWi-7u77Fd-bB1XVf-6Ttwei-6D41S7-buWY6F-buX4zP-buXan2-buXbTc-8NhEQY-buX8m6-8ayB3D-8NhEMo-8uYAzB-bpwm4L-9vjdDk-f5v9P4-7tLKXW-8rqq7w-4Qjucr-4QjueD-4Qjuft-bCr8UK-5jJejb-6CYRCp-5beF6x-mq9R2T-aw1XPt-ec5UGD-cybDJo-Hh7dC-Hh7dL-4Qjug8-4QjuiX-4QjujT-4QjukM-4QjunB-4Qjuon-4QoGMY-4QoGPN-4QoGQh Trondheim byarkivs Fotomontasje på Flickr]<br />
*[https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/6908618117/in/photolist-buX9u2-buX7jZ-bwuqLR-bwusoR-bwuttt-bwuq8c-765Szp-7tGMQZ-bpwko9-7u3cWi-7u77Fd-bB1XVf-6Ttwei-6D41S7-buWY6F-buX4zP-buXan2-buXbTc-8NhEQY-buX8m6-8ayB3D-8NhEMo-8uYAzB-bpwm4L-9vjdDk-f5v9P4-7tLKXW-8rqq7w-4Qjucr-4QjueD-4Qjuft-bCr8UK-5jJejb-6CYRCp-5beF6x-mq9R2T-aw1XPt-ec5UGD-cybDJo-Hh7dC-Hh7dL-4Qjug8-4QjuiX-4QjujT-4QjukM-4QjunB-4Qjuon-4QoGMY-4QoGPN-4QoGQh/ Trondheim byarkiv på Flixkr-1979]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=C._N%C3%A6sten&diff=148413C. Næsten2021-11-29T13:05:45Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Christopher Næsten.png|thumb|Kristoffer Næsten i 1923]] Sivilingeniør '''Kristoffer Næsten (am. Christopher Nasten)''' ([https://media.digitalarkivet.no/view/8860/94 25.5.1858] i Stange- 19.10.1940 i Stange) var sønn av gårdbruker Lars Kristofersen Næsten (1832 i Ottestad, Stange- [https://media.digitalarkivet.no/view/3571/178 22.8.1899] sst) og Kari Kristensdatter (22.7.1826- [https://media.digitalarkivet.no/view/1509/239 9.10.1908]). Ugift.<br />
<br />
Kristoffer Næsten ble utdannet ved Gøteborg Polytekniske institutt ca 1878?<br />
<br />
Utvandret [https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000945491 15.4.1881] til USA.<br />
<br />
Kristoffer Næsten bodde i St. Paul i 1885, bosatt i Pittsburgh Philadelfia i en årrekke, og han var i Seattle i 1920. Han reiste tilbake til Europa i 1923 for å besøke oppgitte land. <br />
<br />
Oppgir å ha housewife i 1923.<br />
<br />
Reiste hjem til Norge i 1924 da hans bror døde og drev gården til sin død i 1940.<br />
<br />
Kenneth Bjork;<br />
<blockquote><br />
C. Næsten praticed as a consulting engineer in partnership with [[Martinius Stixrud]].<br />
<br />
From 1890 Mr. Stixrud was located permanently in Seattle, and practiced as Consulting Engineer, forming a partnership in 1892 with Mr. C. Nästen. <br />
</blockquote><br />
<br />
<br />
==Se også==<br />
*[https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?f=417&t=154423 Slektsforum 2020ny]<br />
*[http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del4.htm#Nesten Stange bygdebok]<br />
== Kilde ==<br />
*Kenneth Bjork. Saga in Steel and Concrete. Norwegian Engineers in America, page 358<br />
*Dåp;[https://www.digitalarkivet.no/kb20070123320604 SAH, Stange prestekontor, K/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1852-1862, s. 89]<br />
* Ancestry.com<br />
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052063002830 Folketelling Stange 1875]<br />
<br />
{{DEFAULTSORT:Næsten, Kristoffer}}<br />
[[Kategori:Fødsler i 1858]][[Kategori:dødsfall i 1940]]<br />
[[Kategori:Emigranter-hjemvendte]][[Kategori:Kenneth Bjork]]<br />
[[Kategori:Norske ingeniører i utlandet]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_3_fra_2019&diff=148408Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 20192021-11-29T11:48:24Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 30.10.2019'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
<br />
A. Styrets årsberetning<br><br />
B. Revidert regnskap<br><br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br><br />
D. Innkomne forslag<br><br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter <br><br />
<br />
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. <br />
<br />
Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5.<br />
<br />
<br />
[[Kategori:2019]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_3_fra_2019&diff=148407Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 20192021-11-29T11:47:26Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 30.10.2019'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
<br />
A. Styrets årsberetning<br><br />
B. Revidert regnskap<br><br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br><br />
D. Innkomne forslag<br><br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter <br><br />
<br />
Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5<br />
<br />
<br />
[[Kategori:2019]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_3_fra_2019&diff=148406Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 20192021-11-29T11:46:26Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 30.10.2019'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
A. Styrets årsberetning<br />
B. Revidert regnskap<br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br />
D. Innkomne forslag<br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5<br />
<br />
<br />
[[Kategori:2019]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_3_fra_2019&diff=148405Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 20192021-11-29T11:45:40Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 30.10.2019'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
A. Styrets årsberetning<br />
B. Revidert regnskap<br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br />
D. Innkomne forslag<br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5<br />
<br />
<br />
[[Kategori:2019]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_3_fra_2019&diff=148404Vedtekter for Strinda historielag versjon 3 fra 20192021-11-29T11:44:34Z<p>Jan H: Ny side: Kategori:2019Kategori:Strinda historielag</p>
<hr />
<div><br />
<br />
[[Kategori:2019]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_1_fra_1996-2007&diff=148403Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-20072021-11-29T11:42:09Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:Navn|thumb|Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007]] <br />
<br />
[[Kategori:1996]][[Kategori:2007]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Redigerer_Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_1_fra_1996-2007&diff=148402Redigerer Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-20072021-11-29T11:41:20Z<p>Jan H: Jan H flyttet siden Redigerer Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007 til Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007</p>
<hr />
<div>#OMDIRIGERING [[Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_1_fra_1996-2007&diff=148401Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-20072021-11-29T11:41:20Z<p>Jan H: Jan H flyttet siden Redigerer Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007 til Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-2007</p>
<hr />
<div><br />
<br />
[[Kategori:1996]][[Kategori:2007]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_1_fra_1996-2007&diff=148400Vedtekter for Strinda historielag versjon 1 fra 1996-20072021-11-29T11:40:41Z<p>Jan H: Ny side: Kategori:1996Kategori:2007Kategori:Strinda historielag</p>
<hr />
<div><br />
<br />
[[Kategori:1996]][[Kategori:2007]][[Kategori:Strinda historielag]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_2_fra_2007-2019&diff=148399Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 fra 2007-20192021-11-29T11:38:28Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 gjeldende fra 2007-2019;'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br><br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br><br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br><br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br><br />
<br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
A. Styrets årsberetning<br><br />
B. Revidert regnskap<br><br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br><br />
D. Innkomne forslag<br><br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br><br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. <br />
'''Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5'''<br />
<br />
[[Kategori:Strinda historielag]][[Kategori:1996]][[Kategori:2007]][[Kategori:2019]]</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_2_fra_2007-2019&diff=148398Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 fra 2007-20192021-11-29T11:36:47Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 gjeldende fra 2007-2019;'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br><br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br><br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br><br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br><br />
<br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
A. Styrets årsberetning<br><br />
B. Revidert regnskap<br><br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br><br />
D. Innkomne forslag<br><br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br><br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. <br />
'''Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5'''</div>Jan Hhttps://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Vedtekter_for_Strinda_historielag_versjon_2_fra_2007-2019&diff=148397Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 fra 2007-20192021-11-29T11:35:33Z<p>Jan H: </p>
<hr />
<div>'''Vedtekter for Strinda historielag versjon 2 gjeldende fra 2007-2019;'''<br />
<br />
§1 Strinda historielag, stiftet 9. mai 1996, er en forening for alle som er interessert i Strindas historie, særlig knyttet til skolekretsene Berg, Eberg, Brundalen, Charlottenlund, Solbakken (Jonsvatnet), Strindheim og Åsvang.<br />
<br />
§2 Historielaget har som mål å spre kunnskap om Strindas fortid og nåtid, og arbeide for vern av kulturminner. Det er en oppgave for laget å skape forståelse for denne kultur-arven.<br />
<br />
§3 Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes hvert år i oktober.<br />
Årsmøtet kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Alle som har betalt medlems-kontingent har stemmerett og kan velges til tillitsoppgaver.<br />
Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende innen 1. september.<br />
<br />
§4 Strinda historielag skal ha et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer i rekkefølge, alle velges for 2 år. Leder velges av årsmøtet for 1 år. Nestleder, kasserer og sekretær velges innen styret. Første år<br />
velges 2 av styremedlemmene for 1 år og <br />
1 varamedlem for 1 år. <br />
Laget skal ha årsmøtevalgt revisor som velges for 1 år om gangen. Valgkomiteen på 3 personer velges for 3 år, ved 1. gangs valg foretas loddtrekning om hvem velges for 1, 2 og 3 år.<br />
<br />
§5 Styrets oppgaver:<br><br />
a. Skal ivareta historielagets interesser og mål på best mulig måte, arbeide etter gjeldende vedtekter og utarbeide en møte- og aktivitetsplan.<br />
<br />
b. Føre protokoll fra hvert styremøte.<br />
<br />
c. Ivareta og bruke historielagets økonomiske midler og øvrige eiendeler på en trygg og god måte.<br />
<br />
d. Så langt det er mulig sørge for å utgi årboka “Strinda den gang da”, og i den forbindelse velge redaktør og redaksjons-komite for årboka. Minst ett medlem i redaksjonskomiteen skal være styremedlem i historielaget. <br />
Redaktøren utarbeider forslag til årbokas innhold og legger det fram for styret til godkjenning. Redaktøren legger fram kostnadskalkyle for samlet produksjon og trykking av årboka samt dato for levering fra trykkeri. Styret fastsetter utsalgsprisen for årboka.<br />
<br />
§6 Årsmøtet behandler følgende:<br />
A. Styrets årsberetning<br />
B. Revidert regnskap<br />
C. Fastsettelse av medlemskontingent<br />
D. Innkomne forslag<br />
E. Valg i samsvar med lagets vedtekter Ekstraordinært årsmøte innkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 20 medlemmer sender skriftlig krav til styret.<br />
<br />
§7 Medlemskontingent for neste kalenderår<br />
fastsettes av årsmøtet, og medlemskapet er <br />
gyldig fra den dato betalingen er registrert <br />
hos historielaget. Medlemskap tegnes ved å <br />
betale inn den fastsatte kontingent. <br />
Utmelding skjer skriftlig til styrets leder. <br />
Dersom medlemskontingenten ikke betales er <br />
vedkommende automatisk utmeldt.<br />
Årsmøtet kan tildele æresmedlemskap til <br />
høyt fortjente medlemmer, etter forslag fra <br />
medlemmer og etter innstilling fra styret.<br />
<br />
§8 Vedtektsendringer og oppløsning av Strinda <br />
historielag krever 2/3 av de frammøttes <br />
stemmer for å bli vedtatt.<br />
<br />
§9 Dersom laget blir oppløst, skal gjenstående <br />
midler nyttes til kulturelle tiltak i lagets <br />
distrikt. Avviklingsmøtet bestemmer <br />
disponeringen av midlene og eventuelle <br />
gjenstander som laget eier.<br />
<br />
Vedtektene ble 1. gang vedtatt på årsmøte <br />
29. oktober 1996. Endringer er vedtatt i ekstraordinært årsmøte 17. april 2007 med fullmakt til styret å formulere §1 angående geografisk område. <br />
'''Disse vedtekter er så endret på årsmøte 30.10.2019 i §5'''</div>Jan H