WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Dora

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Utsikt mot Dora I
Foto: Jan Habberstad
Dora I og II, Nyhavna, var to tyske ubåtbunkere ved basseng V og VI, som også kalles Østhavna. Tyskerne sperret under den annen verdenskrig av Østhavna for å benytte den til militære formål. Det var meningen å bygge ut Trondheim til en stor marinebase, og Organisation Todt (en organisasjon som brukte slavearbeidere fra okkuperte land) oppførte her de to ubåtbunkern Dora I og Dora II.

Bunkerne ble bygd innenfor 20 m dype spuntvegger, hvor leiren ble tørket ut ved hjelp av elektrolyse. Mellom de to store bunkerne anla man den mindre Fyringsbunkeren. Denne inneholdt nødaggregater, dampmaskiner, som skulle levere strøm til området i nødstilfelle.

Utsikt mot Dora II
Foto: Jan Habberstad

Dora I ble fullført, mens Dora II ble halvferdig. Bunkernes grunnflate er 100 x 168 m, altså 16800 m2, og hver av dem inneholdt opprinnelig to og to mindre dokker, som til sammen gav plass for 8 ubåter.

Veggene er 3 m tykke, og taket er 3,5 m tykt, men er på Dora II bare fullført i vest. I Dora II fylte man igjen en dokk og sprengte bort de indre skilleveggene mellom dokkene 1947-48.

Det ble som en del av anlegget bygd bunkere, torpedolager, tilfluktsrom etc langs hele Østhavna, og på Ladehammeren.

Bombingen av Dora i 1943
Dora-anlegget var mål for et alliert flyangrep 1943, hvor 41 bombefly deltok, men ubåtbunkerne ble ikke skadet.

Mot slutten av krigen ble det reist en hall med kapasitet til 200 krigsfanger mellom bunkrene, og disse fangene ble i sluttfasen av krigen satt i arbeidmed blant annet jernbinding på DORA Il. På tross av alle forsøk, i mars 1945 var bunkeren kun 69 % ferdigstilt. 158 497 kubikkmeter betong hadde gått med til konstruksjonen som skulle ha hatt kapasitet til seks ubåter.Til tross for at bunkrene i Trondheim var blant de minste i Europa, var de i norsk målestokk enorme, totalt 365866 m3 betong var gått med.

Samtidig med byggingen av DORA Il hadde man også bygd ferdig en fyringsbunker mellom ubåtbunkerne. Denne skulle overta sentraloppvarmingsfunksjonen for hele Nyhavna, men sto ikke ferdig før i mai 1945 og ble aldri tatt i bruk.


Etter krigen ble Dora II overlatt til Trondheim havn, som eide tomten, mens Dora I en tid ble brukt av Forsvaret. Dora II har siden vært sentrum for Havnevesenets daglige drift, og 1949 ble også Fyringsbunkeren tatt i bruk av havnevesenet.

Dora I er ombygd til lager- og kontorbygning, og rommer blant annet fjernmagasin for Kommunearkivet og Statsarkivet.

Vertikalfoto 1947
Norge i bilder

Navnet Dora er ikke sikkert forklart; det kan spille på Drontheim, det tyske navnet på Trondheim.

Se også


Eksterne lenker


Kilde