WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Fryseboksanlegg

Fra WikiStrinda
Revisjon per 17. nov. 2018 kl. 08:01 av Jan (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Strindheim fryseboksanlegg

Frysebokser i kjøleanlegg var en vanlig måte å oppbevare frossen mat på i fra siste del av 1950- tallet til slutten av 1960-tallet.

Ved utgangen av 1950-tallet fantes det 150 000 slik bokser fordelt på 1000 fryseboksanlegg. Det betyr at mer enn 15 prosent av norske hjem leide en fryseboks.

Etableringen av kjøleanleggene skjedde gjerne ved etablerte butikker, borettslag og meierier. Abonnentene leide bokser på 20, 40 eller 100 liter og hadde egen nøkkel til inngangsdør og fryseboksen. Det var minus 20 grader eller lavere i anlegget.

De første fryseanleggene i Norge var utpreget sosialdemokratiske. Før folk fikk frysere hjemme, var det nemlig i borettslagskjellere og i egne fryseavdelinger i meierier og butikker at folk fikk adgang til frysebokser.

I 1962 tok salget av hjemmefrysere av. Allerede i 1965 eide 250 000 norske husholdninger en egen hjemmefryser.

Uten innføringen av avbetalingsordninger på 1960-tallet ville ikke fryseboksen så raskt ha blitt folkeeie. En vanlig fryseboks kostet flere månedslønner for en industriarbeider. Det var avbetaling som banet veien for både TV-apparater og dypfrysere i private hjem.

Etter at han i 1956 overlevde Hummelfjeld-ulykken og reddet liv etter flystyrten, ble Rolf Kirkvaag[1] folkehelt. I 1958 valgte Kirkvaag å slutte i NRK etter å ha fått et tilbud om en mer lønnsom stilling som direktør i det såkalte Dypfrysingskontoret. Dette var et kontor som ble opprettet av selskapene Frionor, Findus, Strømmen Værksted (Isol) og Aanonsen. I Dypfrysingskontoret skulle Kirkvaag jobbe for økt forbruk av frossenmat. I denne jobben fikk han også leve ut showmannen i seg på møter som kontoret arrangerte for butikkeiere og husmødre. I løpet av 1960 holdt han for eksempel møter for mer enn 22 000 husmødre der dypfrysingens fortreffelighet var i fokus. I den første tiden som direktør ble Kirkvaag boikottet av NRK, de fryktet at han ville utnytte kringkastingen i reklameøyemed.

Etter hvert økte salget av hjemmefrysere, og folk flest fikk fryseanlegg i hjemmene. Dette førte til at fryseboksanleggene mistet kunder, og ble nedlagt.

I Strinda fantes fryseboksanlegg hos Hans Sandaas i Brøsetvegen 119,Olaf Selvli i Brøsetvegen, Strinda Samvirkelag, B Lund A/S, PM-senteret, Bunnpris på Eberg, øverst i Dybdahl veg, Rema i Kong Øysteins veg, Valentinlystveien, Trondos avd 26 på Jakobsli, i Magnus Blindes vei,

Eva Borgen i Valhallveien 3 på Nardo, Hell& Lykke på Fagerheim, Sverre Wanvik på Tempe, S-laget på Hammersborg Borettslag, Vårtun i Odd Husbys veg, Henrik Mathisens veg 5, Anton Kalvaas gate, Sverresdalsveien hos Knudsen, Birkebeinervegen 5, John Skaarvolds veg, Gamle Kongeveg 56, Nordre Halseth veg, Eddabygget ved Studentersamfundet, Torshaugveien 5 (Høyer), Fiskhandler Myhr i Innherredsveien, i leiegården krysset Vilhelm Storms gt og Arkitekt Christies gt., på Museumsplassen, Wessels gt 22, hjørnet Båhus gate og Gyldenløves gate,Kindseth i Byåsveien, kjelleren i Bøndernes hus, Ulstadløkkveien, I.K. Lykke Fagerheim, Island på Ugla nedenfor Folkes hus, Sporveisbygget, Hamstad i Jon Raudes gate, Hell og Lykke på Fagerheim, Mini Migo i Nordre Halset veg, Opheim i Ila, Geisnes på Voldsminde, Skjønningsdalen - Kaptein Roosensvei,

I Trondheim fantes fryseanlegg hos fiskhandler Myhr i Innherredsveien 64, Haarberg i Innherredsveien, i Weidemanns veg, ved Kieglekroa, i Sandgata, Erling Skakkes gate,

Kilde

  • 1. Wikipedia
  • 2. Facebook


Eksterne lenker