WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strinda formannskap

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Formannskapets lokaler i kjøpmannsgata
Strinda herredsstyre (1937)
Foto: Trondheim Byarkiv
Siste formannskapsmøte 1963

Strinda formannskap (Strinda herredsstyre) ble samlet til konstituerende møte 8. oktober 1837 og fra da av var kommunen en realitet.

Henrik August Angell var den første ordfører i Strinda. Formannskapet holdt møter på forskjellige steder inntil det ble besluttet at tingstedet Eliplass skulle være fast møtested.

Det konstituerende møte i Strinda formannskap avnoldtes på «Lykkens Prøve», hvor siden 1819 den faste skole for Lade sogn holdt til. Den del av eiendommen som var kjøpt til skole, lå nordenfor den nuværende jernbanelinje over Lademoen, ved Gardemoen. Strindas viaepastor, H. A. Angell eide den annen del eller parsell av Lykkens Prøve, syd for den nuværende jernbanelinje.

I det konstituerende møte blev det også besluttet «at Formandskabets Samlinger skulde holdes her paa HIademoens Skolested imoden passende Godtgjørelse».

Beslutningen om å avholde formannskapsmøtene på skolestedet «Lykkens Prøve» blev dog ikke oprettholdt; hvorvidt dette skyldes plassforhold eller andre grunner oplyses det intet om.

Allerede i møte 16 januar 1838, som holdtes på ordføreren, pastor Angells eiendom «Lykkens Prøve», erklærer Angell at han overlater gratis «disse to værelser» til formannskapets benyttelse. De følgende møter i dette år holdes så her, en gang også i Angells hus i Trondheim, inntil møtet 4 desember henlegges til tingstedet «Elieplass», hvor et kombinert representantmøte tidligere samme år var holdt. På eiendommen «Elieplass»'s grunn er nu Lademoens kirke opført.

Formannskapsmøtene blir i 1839 og 1840 for det meste henlagt til «Elieplass», som på dette tidspunkt eiedes av dyrlæge Henning.


I formannskapsmøte 29 desember 1840 tas under behandling og «ventilation» spørsmålet om hvorvidt kommunen bør kjøpe nye lokaler for den faste skole i Lade sogn, og i forbindelse nermed ny gravplass for samme sogn. Foranledningen til at disse spørsmål nu blev tatt op var bl. a. den, at formannskapet var bekjent med at dyrlæge Henning aktet å selge eiendommen «Elieplass». Kommunen fikk også tilbud om å overta eiendommen.

Saken behandledes i det første møte i 1841, 9 januar; både formannskapet og representantene var tilstede. Formannskapet blev da bemyndiget til å kjøpe «Elieplass», til lokale for Lademoens faste skole samt til lokale for «Kommune-Samlingerne», på nærmere fastsatte vilkår. Under ledigheten i Strinda sognekall, som nu var inntrådt, kom planene om prestegjeldets deling m. v. op til drøftelse. Som ovenfor omtalt vilde dette, efter de dagjeldende lovregler, i tilfelle medføre en automatisk omordning av den kommunale inndeling, I forbindelse med kjøpet av «Elieplass» var spørsmålet om ny kirke og kirkegård for Lade sogn fremme. Da delingsplanene ennu synes å måtte utskyves til en ikke overskuelig fremtid, blev disse spørsmål stilt i bero. Ved skjøte av 3 april, tinglest 1 juni 1841 blev eiendommen «Elieplass» kjøpt av Lade sogns kommune til skole.

I kombinert møte av formenn og representanter 7 juni s. å. bemyndigedes formannskapet, til å andra om «på det nye skolested» å erholde mot en passende godtgjørelse det fornødne lokale til formanns- og representantsamlingene. Til disse lokaler skulde annskaffes to dusin grønnmalte pinnestoler og et låseferdig arkivskap.
På «Elieplass» fikk Strinda altså sine første faste kommunelokaler.[1]


Fra 1852 ble møtene holdt i byen, da man tok i bruk Strindens Sparebanks lokaler i Thomas Angells gate som møtested.

Fra 1854 var kommunelokalet i Dronningens gate 7 og 1873-1913 i Rasmus Lunds gård, Søndre gate 9. Kommunen kjøpte deretter Holtermanns veg 1 (Kveldheim) og brukte denne eiendommen som kommunelokale til 1917, da den ble eier av Kjøpmannsgata 24, (Lorckgården).

1939 kjøpte Strinda kommune også Kjøpmannsgata 26 (Lorentzengården), som ble slått sammen med nr. 24 og slettet av matrikkelen.

Referanse

  1. Minneskrift til 100-årsdagen for det første formannskapsmøte

Kilde

  • Trondheim byleksikon 2008
  • Strindas historie 1945-63

Se også

Eksterne lenker



Ordførere i Strinda kommune

Henrik August Angell - Ole Soelberg - Lauritz Dorenfeldt Jenssen - Ole Soelberg - Lauritz Dorenfeldt Jenssen - Johan Richard Krognes - Ole Soelberg - Bernhard Ludvig Essendrop - Anton Getz - Bernhard Ludvig Essendrop - Nils Holtermann - Morten Lyng Lossius - Carl Adolf Brodtkorp - Lauritz Jenssen - Hans Wingaard Finne - Anton Sophus Backe - Anton Julius Sand - Paul Fjermstad - Hans Wingaard Finne - Bonsach Lund - Hans Wingaard Finne - Th Moshus - Harald Tessem - Th Moshus - Jonas Kaarbø -Jonas Kaarbø - L B Sivertsen - Anton Furuseth - Per Almaas - Anton Furuseth - C B Alfsen - Johan Karlsen - Per Almaas -Sverre Svendsen - Johan Dahle