WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strinden Teglverk etter nedleggelsen

Fra WikiStrinda
Revisjon per 15. des. 2017 kl. 09:38 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Strinden Teglverk 1950 mot syd. Uttaksområdene for leire lå fra 1900-1940 sør for teglverket. Utsnitt av flyfoto fra Fjellanger Widerøe
Strinden Teglverk 13-07-1982. Uttaksområdet for leire er planert og tilsådd. En kan skimte traseen for kabelbanen. Utsnitt av flyfoto fra Fjellanger Widerøe
Strinden Teglverk 13-07-1982. Uttaksområdet for leire er planert og tilsådd. En kan skimte traseen for kabelbanen. Utsnitt av flyfoto fra Fjellanger Widerøe

Produksjonen ved A/S Strinden Teglverk ble lagt ned i 1975. De fleste produksjonslokalene ble revet, mens deler av tørkeanlegget fra 1963 og kontoret fikk bestå. Der leiruttakene hadde foregått syd for Buckhaugen ble det kirkegårdsgrunn for Moholt kirkegård. I 2001 viser et flyfoto situasjonen ved teglverksområdet.

Utover på 1960-tallet fikk tegl større og større konkurranse, blant annet av drensrør fra Polen. Plastrør var lettere enn drensrør av tegl og overtok snart rollen. Stubbloftsleire som støvende isolasjonsmateriale i gulv var det vel få som savnet etter at glassvatten og steinulla kom. Bruken av teglstein møtte også økt konkurranse fra betong som byggemateriale. Økte lønnskostnader for murerne bidro et ter hvert også til at teglstein ble mer et fasade- og dekorasjonsmateriell. Noe senere kom også Lecasteinen som var mye lettere. Det ble dårligere tider for alle teglverk i Norge som ble redusert fra vel 40 i 1962 til bare 4 i 1975. Denne strukturendringen medførte at arbeidsstokken ved Strinden Teglverk utover 1960-tallet ble redusert fra 70 til 50 mann.

En avtale med Staaltaugen ble inngått i 1973 med formål å få til ny industrivirksomhet på Søndre Reitgjerdet. Flere arbeidere ble overført fra teglverket til Staaltaugen på Lade, slik at arbeidsstokken ved verket talte 33 i 1974. I desember 1974 ble siste råstoffproduksjon foretatt. Ved påsketider 1975 ble siste brenning foretatt. En epoke var over.

Det var framdeles 16 ansatte beskjeftiget med opprydding og riving i 1975. På begynnelsen av 70-tallet rykket byen nærmere, og det ble reist nye boliger i området øst og syd for bedriftsområdet. Mange beboere engasjerte seg mot ny støyende industrivirksomhet. Den 29. september 1976 undertegnet daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland et brev til Fylkesmannen der Staaltaugen fikk det endelige avslaget om bygging på Strinden Teglverk sin tomt. Overføring av arbeidere til Staaltaugen ble derved stanset.

Håpet om ny industri var imidlertid ikke helt ute da 70 mål tomt øst for Brøsetvegen i 1977 ble solgt til Intra VVS Industrier A/S. Intra hadde planer om et industrianlegg på tomta, men også dette ble skrinlagt. I stedet ble 27 mål bebygd med boliger, og på det resterende arealet kom det lager og kontorbygg.

Imidlertid fortsatte A/S Strinden Teglverk som selskap i flere år. Den siste gjenværende eiendom Tomsetåsen ble i 1996 solgt til Trondheim kommune. Siste grunnkjøpsobligasjoner fra salget av kirkegårdsgrunn ble innbetalt i 1997. På siste generalforsamling i Trondheim i 1997 ble vedtak fattet om å nedlegge selskapet, og våren 1998 opphørte selskapet å eksistere – ett hundre år etter starten på det som skulle bli A/S Strinden Teglverk.

Kilder

  • 1. Privatarkiv Strinden Teglverk i Statsarkivet i Trondheim
  • 2. Jan Habberstads artikkel i Strinda den gang da, årbok for Strinda historielag 2006 s 7-25.
  • 3. Flyfotoet er innkjøpt fra Fjellanger Widerøe


Eksterne lenker