WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Andreas Richter

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Sorenskriver Andreas Richter, (6.3.1795 Åsen - 7.2.1868 i Orkdal) var sønn av proprietær, sagbrukseier Jonas Christian Richter og Kirstine Aschlund. Gift pa Lysholmsminde i Strinda 26.9. 1821 med Ellen Sophie Bernhoft, f. på Rosvoll i Verdal 6.12.1795, d. i Orkdal 30.11. 1866, datter av rittmester ved Nordenfjeldske Dragonregiment Johan Christopher Bernhoft og Johanne Catharina Schultz, og tidlig antatt som barn hos sin faster og dennes mann, ovennevnte kjøpmann, justisråd Nicolay Lysholm i Trondhjem.

Andreas Richter fikk privatundervisning hjemme hos foreldrene og hadde fra konfirmassjonsalderen ansettelse på forskjellige embedskontorer i Trondhjem, således hos Strinda sorenskriverembete, ved Provideringskommisjonen og hos stiftamtmannen , grev Federik Christopher Trampe. I en vakanse konstitueres han også som sorenskriver nevnte sted, tok efterpå preliminæreksamen og bleve xamin. jur. 30.l. 1819. Efter eksamen ansattes han som kopist og konstituertes straks efter som kgl. fullmektig i Finansdepartementet. I 1820 gikk han over i privat virksomhet som bestyrer av Gimsøy Klosters gods, og fikk 26.4 s. a. amtsbevilling som prøveprokurator, utnevntes 14.ll. 1822 til underrettsprokurator i Bratsberg- amt og 18.7.1825 til overrettsprokurator sønnenfjells. Som praktiserende prokurator var han bosatt i Skien, inntil han i 1829 konstituertes som sorenskriver i Øvre Telemark; 12.10. 1831 utnevntes han til politimester i Kristiania. I hans funksjonstid som politimester i hovedstaden inntraff bl. a. mestertyven Ole Hoilands innbrudd i Norges Bank l.1. 1835 og "Campbellerslaget" i Christiania Theater 20.1.1838. Som politimester nedla han bl. a. meget arbeide for å bedre lønnsvilkårene for politikorpset.

20.11.1837 blev han utnevnt til sorenskriver i Orkdal, og i dette embede blev han til sin død.Straks etterat han hadde overtatt sitt embede i Orkdal, kjøpte han den betydelige eiendom Hov, som han drev op til et mønsterbruk. I forbindelse med utviklingen av jordbruket arbeidet han bl. a. ivrig for byggingen av nye veier i distriktet. Flere store veianlegg som han gjorde sig til talsmann for, blev også realisert. Han anla for egen regning omfattende og kostbare forbygninger for å hindre flombrudd i Orkla; derved reddet han store jordarealer både for sig selv og naboene.

Kilde

  • 1. Olaus Schmidt. Norsk biografisk leksikon