WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Boligbygging i Strinda

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Det ble etter hvert bygget boliger på Strindasiden av grensen mot Trondheim. I 1892 ble det fastsatt at bygningsloven av 12. juni 1869 skulle gjelde i Byggebeltet, en sone som strakte seg 500 meter inn i Strinda fra grensen.En representant fra Strinda, oppnevnt av herredsstyret, skulle tiltre Trondhjems reguleringskommisjon og Trondhjems bygningskommisjon. Denne ordningen varte til 1912. I denne tiden ble mesteparten av Valene og Tempe bygget ut. Likeledes Bakaunet, Klingenbergløkken sør for Rosendal, Nyborg ved Innherredsvegen og et par tomter i Ladehammeren og ved Blussuvollsbakken.

Strinda herred tok over bygnings- og reguleringsvesenet fra 1.januar 1913. Det ble valgt egen bygningskommisjon, egen reguleringskommisjon og tilsatt herredsingeniør.

Før 1. verdenskrig var det byggearbeider i gang ved Henrik August Angells gate, på Skjønberg ved foten av Rønningsbakken, i Bakaunet, ved Overlæge Kindts gate og ved MarienlystStavne. På sistnevnte sted var det jernbanefunksjonærer som tok til å bygge. Byggevirksomheten stoppet opp under krigen, men vokste jevnt fra 1922 til 1939.

Flere av brakkene som ble bygget av tyskerne under krigen ble etter rivingen benyttet som boligmaterialer i nye bygg. Noen hus ble bevart ved Charlottenlund stasjon, Rotvoll, Leangen stasjon, og i Thomas Hirsch gate. Også endel større bygg ble bevart som hangarer og verksteder.

Ny bygnigngslov fra 1924 tillot å bygge trehus opp til 250 m2 grunnflate med bare ên trapp. Dette medførte at de første firemannsboligene kom.

Byggebeltet hvor bygningsloven gjaldt ble stadig utvidet, men noe for sent til å hindre til å hindre utviklingen av hyttebyene i Jonsvannstraktene og på øvre Byåsen.

I 1909 ble daværende byggebelte kartlagt i forbindelse med nymåling av byområdet. Se utsnitt av kartet [1]. Etter at Strinda overtok bygningsvesenet i 1913 ble de bynære områdene kartlagt, se 7 kartblad Kartblader fra 1914.

Flere reguleringsplaner ble utarbeidet. En del av A/S Gråkallbanens plan fra 1918 ble approbert i 1926 (fra Ugla til Rognheim). Stavne- Wullumsgården ble stadfestet 1932, Ladehammeren 1936, Rydningsmarken 1935, Øvre Berg 1931.

I 1939 utarbeidet professor Sverre Pedersen etter oppdrag fra Strinda kommune en generalplan for Strinda i målestokk 1:2500. Samtidig utarbeidet han detaljplan for strøkene Eberg-Tyholt og Dalen-Leangen i 1:1000.

Trondheim by laget etter 2. verdenskrig en større plan over byens eiendom Sluppen.

Herredsingeniøren fungerte som bygningssjef fram til 1937. Se nærmere om dette under Tekniske etater og utbygging.


Kilde

  • 1. Rolf Georg Braun. Strinda bygdebok 3. bind.


Interne lenker