WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Bygdeborger

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Bygdeborg
Bygdeborger er oppmurte borganlegg fra forhistorisk tid. De er kjent fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Harstad i Troms. I alt er det registrert nesten 400 slike anlegg. Lignende anlegg finnes over hele Europa. De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til yngre jernalder, selv om enkelte er datert til eldre jernalder og bronsealder. Ingen av anleggene som er datert har vært i bruk etter 600 e.Kr.

I Trøndelagsfylkene og ved Strindfjorden kan en ut fra gårdsnavnene utlede hvor det har vært bygdeborger:

Børset i Flå, Melhus kommune
Litjsteinen [1]ved Lundamo, Melhus kommune.
Dugurdsmålhaugen i Melhus kommune.
Tanemsborgen, Tanemsåsen [2]i Klæbu kommune.
Bjørgen i Midtre Gauldal kommune.
Våttan på Støren i Midtre Gauldal kommune.
Håøya i Selbusjøen, Selbu kommune.
Borgen, Stadsbygd i Rissa kommune.
Slottet i Agdenes kommune, mellom Selva og vassbygda.
Borgklintan ved Austråt [3]i Ørland kommune.
Børset i Skjelstadmark i Hegra, Stjørdal kommune.
Digerberget ved Aurtubukta i Åsen, Levanger kommune.
Halsteinan ved Halsen sør for Levanger.
Storborg, Østborg og Børsåsen i Levanger kommune.
Norberghaugen ved Borgen i Verdal kommune.
Borghatten ved Borgen i Stod.
Skandsberget ved Natsjøen, Lægran i Fron sogn.
Slottet, Gjævran i Egge, Steinkjer kommune.

Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. De er plassert på høyder, knauser eller berg og oftest er det bratte skrenter på flere kanter, slik at borgen bare er tilgjengelig fra en side. På de stedene hvor det var lettest å komme opp ble det bygget murer. Enkelte ligger ved viktige ferdselsårer, mens andre kan ligge på holmer eller øyer. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en palisade av tre. Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har borgene en enkelt mur eller voll mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun et par meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og ofte finnes det spor etter hustufter innenfor borgområdet

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger: 1. Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i førromersk jernalder. 2. Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertid og folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35-40 slike borger konsentrert rundt utløpet av Glomma og ellers langs elva. På østsiden av Mjøsa lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet. I Trøndelag var det til sammen 33 borger. Det er knyttet stor usikkerhet til borgenes funksjon. Enkelte hevder at borgene er forsvarsanlegg til bruk i urolige tider. Andre hevder at de må ha vært tilfluktssteder for store gårdsbruk. En annen tolking er at de er militære anlegg, og at de ble brukt som utkikksposter der varder ble brent. Andre igjen mener at bygdeborgene kan ha vært brukt i kultisk øyemed.


Kilde

  • 1. Henrik Mathiesen. Det gamle Trondhjem 997-1152. Alb. Cammermeyers forlag 1897.
  • 2. Frie tanker omkring de mange Bjørgnavn i Gauldalen. Harald Forodden
  • 3. Wikipedia