WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Carl Abraham Pihl

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Carl Abraham Pihl
Jernbaneingeniør og -direktør.Carl Abraham Pihl (16. januar 1825, Stavanger- 14. september 1897, Oslo). Foreldre: Kjøpmann Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wivicke Margrethe Løwold (1789–1837). Gift 2.2.1853 med Catherine (“Kitty”) Ridley, fra Bury St. Edmunds, Storbritannia (2.2.1827–28.3.1923), datter til jernverkseier Samuel Ridley (f. 1795) og Elizabeth Ransom.

Carl Abraham Pihl gjorde en viktig innsats for utviklingen av de første statsjernbanene i landet. Han var jernbanedirektør fra 1865 og direktør for baneavdelingen i Norges Statsbaner fra starten 1883.

Som ung mann reiste Pihl, etter ønske fra faren, til sjøs. Men han giekk i land etter kort tid og ble student ved Chalmerska Slöidskolan i Göteborg 1841–44 saman med broren Oluf. Deretter reiste han til Storbritannia for å få praksis som jernbaneingeniør. Han var tilsett i to år ved et konstruksjonskontor som arbeidet for Robert Stephenson, og deretter som arbeidsleder og konstruktør ved jernbaneanlegg i Suffolk.

Pihl gjorde det godt i Storbritannia og fikk tilbud om jobb i India. Men han lengtet hjemm og reiste tilbake til Norge 1850. Han arbeidet først ett år ved Indredepartementets vegkontor, før han 1851 ble tilsatt som seksjonsingeniør ved det første norske jarnbaneanlegg, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll. Etter at Hovedbanen var ferdig 1854, reiste Pihl tilbake til Storbritannia, der han arbeidet med jernbane- og havnebygging. Så reiste han igjen hjem til Noreg 1855, arbeidet ved kanalanlegget i Skien og ble deretter tilsatt av Akershus Amt som landets færste amtsingeniør. I denne stillinga konstruerte han fleire bruer over Vorma. 1858 var tre nye jernbanar under bygging – Hamar–Grundset, Lillestrøm–Kongsvinger og Trondheim–Støren. Pihl hadde vært med på undersøkingene av de tre banestrekningene og ble tilsatt som sjef for det nyopprettede Statens Jernbaneanleggs Hovedkontor.

I perioden fra 1858 til sin død 1897 hadde Pihl en hovedrolle i all jernbanebygging i Noge. 1865 ble han utnemnd til jarnbanedirektør etter at jarnbaneadministrasjonen ble omorganisert, og da Styrelsen for Norges Statsbaner ble opprettet 1883, ble Pihl direktør for baneavdelinga, en stilling han hadde livet ut.

Trass i sin “engelske bakgrunn” som jernbaneingeniør overførte ikke Pihl det engelske systemet direkte til Norgr. Han innførte et system med smalere sporvidde, som han mente var bedre tilpasset norsk natur og økonomi. Smalsporbanene fikk en sporvidde på 1067 mm, mot normalsporet på 1435 mm, som var blitt brukt på Hovedbanen. Utarbeidingen av dette systemet bygde blant annet på studier av smalsporede hestejernbaner i Sverige. Pihl så at både ved bygging og drift kunne det vere store pengar å spare på å byggja smalspor. Resultatet ville bli en langt raskare utbygging av jarnbanenettet enn det som ellers ville vore mulig. Fram mot hundreårsskiftet ble de fleste norske jernbaner bygget smalsporet.

Pihl hadde i begynnelsen stor støtte for sitt system, men fra begynnelsen av 1870-årene ble motstanden sterkere. Ordskiftet fant sted både i fagmiljø, avisspalter og i Stortinget. Det ble en hard og opprivende strid som tok opp i seg tekniske, økonomiske, politiske og personlige motsetninger. Venstresiden sloss for normalsporet, mens høyresiden forsvarte smalsporet. Striden ble endeleg avsluttet året etter at Pihl var død, da en i 1898 vedtok å bygge Bergensbanen med normalspor. Seinare ble de smalspora banene bygget om til normalspor.

Pihl ble i ettertid kritisert for sitt system, men uten smalsporet ville den store jernbaneutbyggingen i perioden trolig ikke blitt like omfattende. Pihl mente selv at “enten bygde vi smalt og billig, eller så bygde vi ikke i det hele tatt”. Om det stod strid om Pihl i hjemlandet, så hadde han suksess i utlandet. Smalsporede baner etter hans modell vart ble bygget i mange land som i Canada, Japan, New Zealand, Russland og India, i tillegg til flere afrikanske land.

Pihl tok imot mange utmerkingar i inn- og utland, ble utnemt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1877, og var kommandør av svensk Nordstjärneorden og Vasaorden og av den danske Dannebrogordenen.

Carl Abraham Pihl var ein ivrig og dugende fotograf og etterlot seg en stor og verdfull fotosamling.

Carl Abraham Pihl var arkitekt for Heimdal stasjon og flere andre stasjonsbygninger på Størenbanen.

Se også

Kilde

  • 1. Hans-Ole Sveia. Størenbanen 150 år
  • 2. Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker