WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Christian Andersen Lorck

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Andersen Lorck

Rundt 1777 kom Flensburgeren Christian Andersen Lorck (1753- 1828) til Trondheim. Han var kjøpmannssønn fra Flensburg. Omtrent samtidig ankom også broren Thomas Lorck (f. 1750). En fetter av faren deres, Lorenz Lorenzen Lorck, hadde bodd i byen tidligere, men var død i 1748. Enka hadde imidlertid levd mye lenger, så brødrene hadde antakelig både slekt og kontakter i Trondheim da de kom til Norge.

Christian Andersen Lorck ble i 1785 gift med Elen Birgitte Schive (1763-1846). Hun var kusine av Thomas’ hustru Anna Helene, de to ble altså også svigerinner. Christian og Elen Birgitte fikk 6 barn. Eldste datter Marie Sophie Lorck(1787-1875) ble gift med Fredrik Nicolai Knudzon inn i kjøpmannsfamilien Knudtzon. Hun fikk et langt liv, var enke i over 50 år, og eide gården Stavne Øvre. Men det er, tradisjonelt nok, de tre sønnene Lorentz Lorck (1788-1842), Paul Bahnsen Lorck (1789-1841) og Jens Schive Lorck (1796-1834) som får betydning for firmaets videre drift.

Rundt 1788 kjøpte Christian Lorck det som seinere er blitt kalt ”Lorck-gården”. (Kjøpmanns- gata 20 i nyere tid). Det som er igjen av dette tidligere omfattende gårdsanlegget, er i dag integrert som en del av Trondheim folkebibliotek sin bygningsmasse. Gården ble betydelig på- og utbygd av Lorck, og anlegget strakte seg øst-vest i hele lengden mellom dagens Kjøpmannsgate og Søndre gate. Samtidig hadde firmaet egen brygge vis a vis, nede ved elva. Dette ble en vanlig disposisjon da Trondheim utviklet seg som handels- og sjøfartsby, og mens Nidelva var byens beste havn. I en periode eide Lorck to brygger- de nordligste naboene til Kongens gates allmenning. De velstående borgerne som etablerte seg på rad og rekke på denne måten, ble kalt ”Søgadepatrisiatet” på folkemunne.

Elen Birgitte Schive

Rundt 1820 kjøpte Christian Andersen Lorck også gården Lerchendal som landsted, og denne var i familiens eie fram til 1836. Og ikke nok med det: Eiendommen Dalen i Strinda (der blindeskolen seinere ble bygd) tilhørte Lorck-familien fra 1793 til 1852. Dette føyer seg inn i lystgårdtradisjonen på og ved Lade, der handelsborgerskapet i byen hadde praktfulle gårdsanlegg på rekke og rad. Antakelig tilbragte Christian og Elen Birgitte mye tid her på sine eldre dager. Seinere ble sønnen Lorentz eier av Rønningen på høyden opp for Dalen. Men dette var arv via svigerfamilien. Gjennom avhending av disse eiendommene i årene rundt 1850 ble det frigjort mye kapital, men nå var det også blitt mange interessenter i Lorck-klanen.

Kilde

  • 1. Trondheim Folkebibliotek. handelshuset Lorck i Trondheim
  • 2. Ida Bull. De Trondhjemske handelshusene på 1700-tallet

Eksterne lenker