WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Christian Frederik besøker Trondhjem

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Prins Christian Frederik la ut på en reise til Trondhjem som startet 31. januar 1814 i Christiania. Han reste med hesteskyss og slede sammen med sin sekretær Carl Holten, og en liten militær eskorte.

Karsten Alnæs forteller videre i sin bok "1814- Miraklenes år":

På Støren ble han møtt av grev Carl von Schmettow, som var blitt utnevnt til kommanderende general nordenfjells. Neste morgen, den 5. februar, dro han med sitt følge nordover. På Melhus ble han hilst velkommen av de fremste embetsmennene i Trondhjem. En halv mil utenfor byen kom borgerkorpset ham ridende i møte.

Ved en av portene stanset sledene, prinsen lot sleden stå, steg opp på en hest, grev Schmettow overbrakte ham byens nøkler, prinsen ga dem tilbake og erklærte at de nå befant seg i trygge hender. Han red under jubel til torget, der soldatene fra garnisonen, borgervæpningen og sjøforsvaret paraderte og militærmusikken spilte.

Deretter holdt prinsen en tale: <<Jeg hilser dere, brave Trøndere », sa han. <<Ved Eders og Eders Vaabenbrødres Mod kan og skal Norge bestaae udeleligt og ubetvunget. Jeg stoler paa det Norske Folk og paa vor rætfærdige Sag, som Gud vil beskytte.»

Etter talen dro prinsen med følge til Stiftsgården og holdt en ny tale, denne gangen for byens geistlige, militære og sivile embetsmenn: <<Jeg udtrykker Dem min Tilfredshed over at see mig i Deres Midte! - Hvor lykkelig vilde jeg være ved at bringe Dem sikkert Haab om Fred; det er Nationens Ønske og Maalet for mine Bestræbelser, men kun det selvstendige Norge kan nyde Fredens Velsignelser. >>

Borgerne i Trondhjem ville gjerne være med på å forme fremtiden. Allerede før Christian Frederik kom til byen, hadde byskriveren Carl Valentin Falsen, en bror av Christian Magnus Falsen, utarbeidet en adresse som han fikk 58 av byens fremste menn til å underskrive. Her oppfordres prinsen av << Trondhjems borgere >> til å kalle sammen alle stender i nasjonen til en kongress, som skal tre sammen for å gi Norge en grunnlov for fremtiden. Adressen erklærer at årsakene til <<de Ulykker som nu i kort Tid have styrtet Undersaatterne i grænseløs Elendighed og tvunget Regenten til at forskyve en ham tro og hengiven Nation >> er en << Feil i Statsindretningen>>. Her er det åpenbart siktet til eneveldet og dets institusjoner og tilknytningen til Danmark. Adressen er i ettertid betraktet som en advarsel til prinsen mot å erklære seg som enevoldskonge.

Det var meningen at Falsen skulle overrekke adressen til Christian Frederik, men innflytelsesrike personer som stiftamtmann Frederik Christopher Trampe, biskop Peter Bugge og generalene Georg Frederik von Krogh og Schmettow hadde nektet å undertegne adressen, og motstanderne kalte sammen til møte på rådhuset, der de fleste av underskriverne nå trakk seg fra adressen. Stiftamtmannen sørget likevel for at prinsen fikk en avskrift av brevet, og da han tok avskjed med borgerne, la folk merke til at han sendte Falsen et knusende blikk. Falsen selv mente prinsen viste ham << paafaldende Unaade >>.

Christian Frederik noterte seg likevel hva mange nordmenn mente om enevoldsmakt og arverett, og han kan ikke ha vært forundret, siden han var innforstått med Rousseaus ideer. Også før han forlot Eidsvoll en uke tidligere, hadde han fått hint om at han kanskje burde tenke seg om to ganger før han erklærte seg som enevoldskonge under henvisning til sin arverett. I fire dager var prinsen på ferde i Trondhjem. Om dagen fartet han omkring, gikk til gudstjeneste i Domkirken, beundret historiske klenodier på Munkholmen, bladde i de verdifulle pa pirene i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, overvar troppeparader, inspiserte arsenalet og militærhospitalet, moret seg i middag og på ball, og nøt kveldsmåltider og derpå følgende festligheter. <<]eg har ikke truffet mange smukke damer», skriver han imidlertid. Altså ikke et helt vellykket opphold?

Midt under en middag hos general von Krogh dukket prinsens adjutant og stabssjef Ludvig Frederik Brock opp. Ryktene fortalte at Brock hadde forlist og satt livet til i Skagerrak i storm og isgang. Nå berettet Brock om sine strabaser og eventyr, og overleverte dessuten meldinger og brev fra København som oppfordret prinsen til lydig å bøye seg for den danske regjeringens henstillinger. Prinsen må ha vært kisteglad over å se ham, for han satte stor pris på adjutanten og viste ham stor tillit.

Under en middag erklærte politimesteren i byen, Mons Lie, at både han og flere andre mente en union med Sverige var best for fedrelandets velferd. Å nei, sa hans embetsbrødre, og tryglet prinsen om ikke å svikte det de kalte selvstendighetens og uavhengighetens sak.

Den 9· februar klokken 18 forlot prinsen Trondhjem. Sledemeiene sang hele kvelden og natten med og stanset ikke før følget ut på ettermiddagen neste dag nådde Røros.

Litteratur

  • 1. Trondheim 1814. Ida Bull, Knut Ove Eliassen, Merete Røskaft og Steinar Supphellen (red.) Akademika forlag (kommer ca. 15. mai)
  • 2. Karsten Alnæs. Miraklenes år. Schibsted forlag 2013.

Kilder

Se også

Eksterne lenker om begivenhetene i 1814