WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Christian Hersleb Horneman

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Christian Hersleb Horneman
Christian Hornemann - gravsted
Christian Hersleb Horneman, (10.12.1781 i Trondhjem - 22.6.1860 i Trondhjem) , eidsvolds- og stortingsmann, sønn til eieren av Reinskloster Henrik Horneman og Abel Margrethe Hersleb. Gift i Kjøbenhavn 12.10. 1810 med sitt søskenbarn Fredrikke Horneman,f. i Stjørdal 29.9.1787, d. i Trondheim 28.11. 1852, datter til

generalmajor Johan Thomas Horneman og Sofie Amalie Krog Collin. Far til. Jacob Hersleb Horneman. Eide Blussuvoll Østre. Bodde i Hornemannsgården. Barn:
1. Horneman, Henrik Thomas, f. 19 Sep 1811, d. 6 Apr 1831
2. Horneman, Abel Margrethe, f. 23 Apr 1813, d. 11 Aug 1833, Østråt
3. Horneman, Robert Nicolai, f. 17 Mar 1815, Kragerø, Telemark , d. 15 Mai 1889, Hornemansgården, Trondheim
4. Horneman, Henrik Carsten, f. 28 Nov 1816, d. 19 Okt 1844, Reinskloster, Rissa. Sør-Trøndelag
5. Horneman, Jacob Hersleb, f. 17 Jun 1818, d. 20 Mai 1819
6. Horneman, Jacob Hersleb, f. 4 Sep 1819, d. 23 Mar 1886, Trondheim, Sør-Trøndelag
7. Horneman, Sara Hammond, f. 6 Nov 1821, Trondheim, Sør-Trøndelag , d. 2 Jul 1907, Reinskloster, Rissa. Sør-Trøndelag
8. Horneman, Fredrikke Kristiane, f. 5 Jul 1825, Rissa, Sør-Trøndelag , d. 3 Apr 1909, Rissa, Sør-Trøndelag
9. Horneman, Nicoline Lydia Hanna, f. 6 Okt 1828, Trondheim, Sør-Trøndelag , d. 2 Sep 1903


Christian Horneman ble student 1798, cand. jur. 1801, en tid kst.auditør ved Kongens Regiment i Helsingør og ved Kronborg festning, fra 11.2. 1806 auditør ved Jyske Infanteriregiment, 19.10.1810 byfoged i Kragerø, 24.1.1815 - 6.1.1855 assessor i stiftsoverretten i Trondheim.

Han hadde en levende både slektsfølelse og fedrelandsfølelse, så det var med glede han vendte hjem til Norge efter tolv års ophold i Danmark og samtidig giftet sig med sitt søskenbarn. Fra Kragerø blev han valgt til utsending til Riksforsamlingen i 1814. Det gir et vitnemål om hans humane karakter og tilbakeholdne vesen, at en mann av for ningspartiet som Jacob Aall trodde å kunne opfatte ham som sin meningsfelle, mens en selvstendighetsmann som Peter Motzfeldt antok ham for noget uviss med hvilken side han skulde slutte sig til. Virkeligheten var han, som vi ser av brev fra ham både fra 1814 og senere, en bestemt tilhenger av det han kalte for "det norske parti". Han stemte også med det ved alle avgjørende leiligheter helt fra første stund. Bare et par ganger talte han i forsamlingen, første gang ved grunn lovsparagrafen om varige forrettigheter; han støttet ivrig bergmester Steenstrups forslag om at adelen skulde ophøre i Norge med de dalevende adelsmenns død, det som først blev vedtatt ved lov i 1821. På den andre siden foreslo han ved den grunnlovs·paragraf som forbød varige innskrenkninger i næringsfriheten, et tillegg om å erklære eiendomsretten hellig. Endelig hevdet han ved grunnlovens siste paragraf at fordelingen av den lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke måtte kunne endres uten folkets og kongens felles samtykke. Det var en god borgerlig jurist som talte gjennem alle disse forslagene.

Da kong Christian Frederik straks efter Riksforsamlingen arbeidet med å organisere Norges Høiesterett, tilbød han Horneman en plass i den ; men H. avslo tilbudet. Derimot lot han sig det næste år med glede utnevne tiloverrettsassessor i sin fødeby Trondheim, og her blev han til sin dødsdag boende i det hus han var født i. Han hadde sterke historiske interesser, og han trivdes best mellem de bøkene han hadde i familie-arv. Men han ofret også megen tid og kraft på offentlige hverv i samfundets interesse, både landets og - kanskje med størst personlig varme - byens. Han blev straks i 1816 medlem av Det kgl. norske Videnskabers Selskab, var kasserer for det 1819- 27, vicepreses 1829 - 33 og preses 1833- 38. Fra grunnleggelsen av Norges Bank var han medlem av og snart formann i representantskapet inntil 1822, derefter medlem av direksjonen inntil 1848. Efter gjennemførelsen av formannskapslovene, som han selv hadde deltatt i på Stortinget, satt han i en lang årrekke i byens formannskap. Han var stortingsmann fra Trondheim i 1824, 1827 og 1828, 1830, 1836- 37 og 1839. Men han undslo sig for valg til stortingene i 1833 og 1842, og da han var blitt valgt til Stortinget i 1845, meldte han sykdomsforfall.

Kilde

  • 1. Norsk biografisk leksikon, bind , s 344.
  • 2. Wikipedia
  • 3. Eidsvollmennenes etterkommere

Eksterne lenker