WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Døde fra Strinda som følge av krigen 1940-1945

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Døde fra Strinda som følge av krigen 1940-1945

Amundal, Asbjørn Ingolf, f. 10. juni 1922, Innherredsveien 22. Asbjørn Amundal reiste til Sverige 4. oktober 1941. Han arbeidde først i skogen, var så bademester i en forlegning, tok så hyre på MT STORSTEN av Tønsberg som var en av de båtene som fra Göteborg prøvde å bryte den tyske blokaden. Det var Asbjørns mening å komme over til England. Skipet ble bombet fra fly og ødelagt utafor norskekysten. - Rodde i livbåt i 3 døgn og kom inn til Jøssingfjord, men ble her tatt til fange av tyskerne og satt i celle på Akershus. Ble derfra sendt til Tyskland. Han døde 15. mai i Sonnenburg av lungebetennelse og er gravlagt der. Foreldre: Sjåfør Albert Amundal og hustru Ingeborg, f. Kverndal. 2 søsken.

Anfinsen, Odd Fredrik, f. 18. september 1917, Stavne. Odd Arnfinsen var maler på jernbaneverkstedet. Han ble arrestert 2. november 1943 av tre tyskere og ble først sendt til Lademoen skole, deretter til Falstad fangeleir og den 8. desember til Tyskland. Han fikk ikke sende noen melding heim. Etter det en vet, ble han ikke utsatt direkte for mishandling. Han døde i Dachau 22. februar 1943 av flekktyfus. Odd Anfinsen var besvogret med brødrene Thingstad, og det er trolig at han var angitt av en eller annen i Rinnanbanden. Det var ordnet med reise til Sverige for ham, men han ville ikke at noen i familien skulle komme i vansker for hans skyld. Foreldre: Lokomotivreparatør Kristen Anfinsen og hustru Anne Marie. 8 gjenlevende søsken.

Ansteinsson, Nina Hirsch, f. Weidemann, f. 6. februar 1901. Fru Nina Anstensson, gift med overbibliotekar ved Norges tekniske Høgskole, var ett av de første sivile krigsoffer nordafjells. Hun hadde evakuert med sine to døtre til Rugeldalen. Onsdag 24. april var hun på veg til landhandleren sammen med hushjelpa og tre barn fra garden de bodde på. Da passerte tre fly i sydlig retning, men flyene vendte straks om da den lille gruppe på vegen var blitt sett, og de gikk ned i svært lav høgde. Fra halen på siste fly ble det skutt, og fru Ansteinsson ble truffet i hjertet og døde straks. Hushjelpa fikk et streifskudd i leggen og en treårs gutt et streifskudd i korsryggen. Samme dag ble det skutt etter flere sivile i Gauladalføret.

Arntzen, Konrad Berg, f. 5. aug. 1905, Stendahls gt. 2. Konrad Arntzen var skipskokk i Bergenske dampskipsselskap. Han omkom ved DS IRMAs krigsforlis på Hustavika 13. februar 1944. Han etterlater seg hustru, Klara Arntzen, f. Øren, og 3 barn. Han er gravlagt på Lade kirkegard.

Aune, Einar, f. 26. september 1909, Gl. Kongeveg 65. Kokk Einar Aune reiste i mars 1940 ut med «Eikhaug» av Haugesund. Han gikk formentlig over på et amerikansk skip seinere. Høsten 1941 omkom han under krigsforlis i Nord Atlanteren og ble ikke funnet. Han etterlot seg hustru, Ester Bergljot, og 2 barn.

Bachen, Bjørn Ulstad, f. 1. sept. 1915, Skyåsvegen 6. Bjørn Bachen gikk Ås landbrukshøgskole i 1939. Var med på nøytralitetsvakt ved Narvik. Ved nyttår 1942 reiste han over til Sverige og foretok seinere mange farefulle reiser mellom Sverige og Norge. Den 4. juli 1942 kom han til Søndre Høland i kurertjeneste og ble her arrestert av en statspolitimann og skutt under fluktforsøk. Hans urne er nedsatt på Lademoen kirkegard. Han var gift med Sigfrid Rotevatn fra Volda. Foreldre: Hans Bachen og hustru Helga.

Barre, Kjell, f. 12. november 1923, Bakkaunet. Elektroteknikker Kjell Barre tok nok som så mange andre del i motstandsaksjoner skjønt noe sikkert om dette foreligger ikke. Om morgenen den 6. oktober kom tre SS-soldater og en sivil Gestapo-tysker ved navn Alfred Koczy for å arrestere Kjell. Mens hans mor og far ordnet med niste til Kjell tok Koczy - uten at foreldrene merket det - Kjell opp i 2. etasje i villaen der en annen familie bodde, og skjøt ham på kloss hold, først nakkeskudd og deretter 4 ryggskudd. Morderen påsto at Kjell ville skyte ham og viste fram en revolver som han sa at Kjell hadde. Videre påsto han at Kjell hadde sendt fotografier til England. Begge deler løgn. Derimot hadde han levert fotografier til en heimefrontmann som var arrestert. Kjell Barre er gravlagt på Domkirkegården. Kjell var sønn av direktør Barre ved Trondheim tekn. Skole, og hustru Elisabeth.

Berg, Alfred Henning, f. 27. januar 1906, Gl. Kongev. 66. , Alfred Berg reiste til Amerika i 1926, var først sjømann, ble syk og seinere var han leiegardsbestyrer i New-York. Denne stilling hadde han til han gikk i krigen. Han meldte seg frivillig i 1941 for Norges skyld. Under amerikansk flagg var han med stormtroppene under invasjonen i Frankrike. Der falt han en av de første dagene i august 1944, og han er gravlagt på æreskirkegarden i St. Lou. Før han meldte seg, skrev han til sin mor om hun hadde noe imot at han gikk i kamp for Norges sak, men før han hadde fått svar, kom det nytt brev at han hadde truffet sitt valg. Av sine venner i Amerika får han det beste skussmål som god nordmann. Foreldre: Havnearbeider Johan Berg og hustru Thea, f. Iversen.

Birch, Gunnar Sandberg, f. 3. mai 1894. Overlege Kindts gate 3. Banksjef Gunnar Birch innehadde sin stilling i A/S Forretningsbanken til våren 1942 da han som gissel ble ført inn til Falstad sammen med en del andre kjente menn. - Som følge av tungt arbeid på Falstad ble et operasjonssår revet opp, og han ble sendt til Levanger sykehus. Etter en måneds sykehusopphold ble han frigitt og flyttet da sammen med sin hustru til Selbu da hans plass i banken var besatt av en NS-mann. I oktober i 1942 ble det unntagelsestilstand, og Birch ble igjen arrestert den 6. oktober av tyskere. Arrestasjonen skjedde helt uten grunn. Han ble skutt på Falstad og gravlagt der, men ved kapitulasjonen ble liket tatt opp og senket i sjøen. Han etterlot seg hustru, Ingrid Birch. Også hun var forvist fra heimen sin og alt innbo ble beslaglagt.

Bjørnsvik, Arnold, f. 7. mai 1909, Ugla. Arnold Bjørnsvik var taubanearbeider på Svalbard fra 1929. Han ble tatt med til England i 1941, men kom så tilbake til Svalbard hvor han døde 15. mai 1942 ved et tysk flyangrep under landgang på isen. Han er gravlagt på Green Harbour. Foreldre: Edvard Bjørnsvik og hustru Klara, f. Andersen.

Bugge, Harald Mandrup, f. 27. mai 1919, Veimester Krogs gate 7. Stud. øcon. Harald Bugge studerte i Oslo og hadde dessuten en sekretærstilling. Harald var medlem av Studentenes fellesutvalg. Han ble arrestert den 20. oktober 1942 av tyskere. Mente sjøl at han ble tatt som gissel fordi en bror hadde flyktet til Sverige og senere til England, men tyskerne sa at han hadde vært med i illegalt arbeid. Han satt først i Møllergt. 19 visstnok i enecelle og ble i februar 1943 sendt til Tyskland uten at hans pårørende fikk vite om det. Først var han i Sachsenhausen og fikk herfra sendt kort heim. Ble så sammen med 200 norske sendt til Falchensee. I de første vekene døde omkr. 80 av dem og Harald Bugge døde 21. mars 1943 av lungebetennelse og magesygdom. Prof. Ragnar Frisch skriver til hans mor: «Jeg er overbevist om at han var en av de største om ikke den største begavelse vi har hatt etter at den nye studieordning ble innført. Det har sikkert vært et tap for vår vitenskap at han gikk bort før hans evner var kommet til full utfoldelse». Mor: Magda Bugge.

Dahl, Fridtjof, f. 8. april 1918 i Trondheim. Læregutt Fridtjof Dahl omkom ved Panserskipet Norges forlis ved Narvik den 9. april 1940. Foreldre: Fridtjof Dahl og hustru Minda. Bosted, Bakkaunveien 3, Strinda.

Dahl, Ulf Rolsdorph, f. 31. august 1910 i Strinda. Styrmann og radiotelegrafist Ulf Dahl reiste ut til sjøs i 1938. Han reiste mellom Amerika og Europa, gjennom Middelhavet og heilt til India i oljetransport m. m. Han døde i Calkutta av tyfus den 11. februar 1943. Han var sønn av avdød kjøpmann Thoralf Dahl og hustru Ragna. 2 gjenlevende søsken.

Dahlen, Ole Kristian, f. 6. mars 1917, Stavne. Ole Dahlen var fyrbøter på jernbanen og var kst. lokomotivfører på Grong-Sunnan-banen 13. januar 1945. Transporten besto av tysk militær og hester. Jørsta bru i Snåsa ble sprengt av sabotører, og lokomotivet og en del vogner gikk i elva. To nordmenn omkom, og Ole var en av dem. Han er gravlagt på Stavne kirkegard. - Han etterlot seg hustru, Mery Dahlen, f. Kristoffersen, og et barn. Foreldre: Vegvokter Sivert Dahlen og hustru Gjertrud.

Dragsnes, Albert, f. 20. okt. 1885, Paul Fjermstads veg 17. Styrmann på D/S PRINSESSE RAGNHILD. Albert Dragsnes var sykepermittert i slutten av oktober 1940, men som følge av stort arbeidspress ble han bedt om å være med og hjelpe til. Mye gods og passasjerer og flere hundre tyskere skulle nordover. I Bodø ble det ytterligere tatt med passasjerer og gods, også noe sprengstoff. Straks etter avgangen fra Bodø den 23. okt. 1940 ble det eksplosjon i lasten (eller torpedering). Dragsnes ble funnet noen timer etter ulykken og var i live, men uten bevissthet da han under panikken var blitt forslått og hadde fått store skader i hodet. Han ble kremert, og urnen nedsatt på Tilfredshet. Han etterlot seg hustru, Regine, f. Hansen, og 2 voksne sønner.

Harald Dybdahl, f. 29. septbr. 1899, Jonsvannsv. 60. Kjøpmann Harald Dybdahl var ute på forretningsreise og fulgte ruteskipet DS JARDARLAND som ble minesprengt utafor Haugesund den 31. mai 1940 om morgenen. Båten ble ikke funnet, og Dybdahl var en av dem som ble borte for all tid. Han etterlot seg hustru, Astrid, f. Michelsen, og 2 sønner.

Eriksen, Arne, f. 15. januar 1925, Stavne. Arne Eriksen var elev på Strinda høgre skole som hadde lokaler på Berg skole. Et engelsk fly kom over byen og ble truffet av antiluftskyts og kom dalende mot Kristiansten. Skytingen fortsatte, og flyet tok taket av kasernen på Kristiansten. Elevene på skolen hadde friminutt og hadde ikke rukket å komme inn da en granat eksploderte så nær skolen at splinter ble sendt inn i elevflokken. Flere elever ble truffet og Arne så alvorlig at han døde ut på natta den 11. februar 1941. Han er gravlagt på Havstein kirkegård. Foreldre: Fengselsbetjent Paul Eriksen og hustru, Pauline. Arne var den nest eldste av 5 søsken.

Eriksen, Manfred, f. 30: mai 1919, Ugla. Matros Manfred Eriksen var på DS INGERFEM av Bergen som gikk i konvoi fra Skottland til Canada. Båten fikk maskinskade og kom vekk fra konvoien og ble senket 3 dager etter den 29. desember 1943 - av en tysk ubåt. Bare en mann ble reddet. Foreldre: Kristian Eriksen og hustru Johanna. 5 søsken.

Forfang, Øivind Ludvig, f. 25. des. 1922, Strindv. 16. Øivind Forfang ville utdanne seg som maskinteknikker og hadde gått gjennom fagskolen. Han ble kalt inn til arbeidstjeneste i januar 1943, men rømte over til Sverige. Gikk alene på ski gjennom Ogndalen. Han prøvde forgjeves å komme over til England, arbeidde derfor først i skogen, gikk så på Skøvde Praktiske Skole i omlag 6 mndr., og da den norske militærutdanninga tok til i Sverige, kom han inn på militærforlegning i Dalane og ble midt i februar 1945 sendt til Finnmark. Her var han med i vakttjeneste mot fienden i Pasvikdalen. I april startet hans kompani for framrykning på ski vestover. Det kom til Karasjok 24. april, og her holdt det da på å bli snøbart. Kompaniet kom opp i utlagte miner og Øivind omkom sammen med 21 kamerater. De ble først gravlagt på Karasjok kirkegard. Seinere ble kistene ført til heimstedene. Øivind er gravlagt på Tilfredshet kirkegard. Foreldre: Fylkesagronom Helge Forfang og hustru lærerinne Eleanor, f. Berg. - Øivind var den nest eldste av 4 søsken.

Frøiland, Dagfinn Emanuel, f. 7. mai 1921, Laur. Jenssens gate 9. Fabrikkarbeider Dagfinn Frøiland ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 20. april 1945 om kvelden da han skulle ut for å betjene en sender. Han bløffet seg fri samme kveld og gikk i dekning dagen etter. Det skulle ordnes med flukt til Sverige, men dessverre gjennom en av Henry Rinnans «negative kontakter», og han havnet som fange hos Rinnan ved Jonsvannsvegen. Under rettsforhandlingene i Rinnansaken påsto Rinnan at han ikke hadde torturert Frøiland, men mente at tyskerne hadde gjort det. Han ble skutt av Rinnanbandens mann Dolmen den 26. april 1945. Liket ble partert og senket på Folla. (Opplysninger som kom fram i Rinnan-saka).

Gram, Jakob Schawland, f. 11. februar 1916, Ferstad. Sersjant Jakob Schawland Gram var med i krigen 1940, først i Selbu, dro derfra inn i Sverige og over til Finnland og kom derfra til Kirkenes. Var med i Altabataljon ved Narvik til kamphandlingene var slutt. Seinere ville han over til England og reiste fra Bremsnes 13. november 1941 med skøyten «Blida». Den kom ut i uvær og forliste muligens kort tid etter at den forlot landet. Over 40 mennesker omkom ved forliset. Jakob Gram var sønn av ingeniør Einar Gram og avdøde hustru Emilie, f. Sten. En søster.

Gundersen, Daniel, f. 27. april 1877. Pineberg gard. Kommunearbeider Daniel Gundersen ble kjørt i hjel av en tysk bil 14. mars 1943.

Halmrast, Kirsten Eline, f. Gisvold, f. 15. januar 1911, Høilivegen 15. Fru Kirsten Halmrast, gift med ekspeditør i Norsk Brenselsolje A/S Ole Halmrast, var 24. april 1940 på veg til sine to barn som var sendt til Glåmos 9. april. Sjåføren som skysset fru Halmrast og en dame til, hadde et ærende ved Bubek i Kvikne og stanset der mens de to damer ble sittende i bilen. Så kommer to tyske fly i lav høyde over vegen og skyter med maskingevær. Et skudd gikk inn i overkant av frontglasset og traff fru Halmrast i høyre overarm, gikk tvers gjennom henne og inn i ryggen på bilsetet. Den andre damen som satt rett bak henne, ble ikke såret. Fra Halmrast døde etter 1 1/2 times forløp uten å være kommet til bevissthet. Det sto flere skolebarn rundt bilen under skytningen. Ingen militære mål på garden. - Dagen etter kom tyske tropper gjennom Kvikne. Fru Halmrast ble gravlagt på Kvikne kirkegard.

Haug, Egil Jentoft, f. 28. febr. 1902, Nordal Bruns v. 15. Kystlos Egil Haug tjenestgjorde på D/S PRINSESSE RAGNHILD og omkom ved skipets forlis 23. oktober 1940 ved Bodø. Han ble ikke funnet igjen. Egil Haug hadde vært i Nordenfjelskes tjeneste ca. 10 år. Han etterlot seg hustru, Agnethe Marie, f. Westerberg, og 2 døtre.

Hildrum, Arne Kristoffer, f. 18. januar 1918, Lauvstad, Nydalen. Arne Hildrum reiste til sjøs første gang 18 år gammel. Var heime i 1939. Reiste så ut med Oslo-båt som ble torpedert i 1940, men Arne ble berget og reiste seinere med andre båter. Han døde av sykdom ombord i Kristiansand-båten «Annatina» i australsk farvatn 1. november 1941. Foreldre: Sjømann Kristian Hildrum som var ute under forrige verdenskrig, og avdøde hustru Jenny. Arne var den eldste av 6 søsken.

Hjelde, Bård Gunnar, f. 20. januar 1917, Belbuan. Stud. tekn. Bård Hjelde var elev ved Norges tekn. Høgskole og var en dyktig radiomann. Han tok del i illegalt arbeid og ble arrestert av tyskere i august 1941 i Bymarka der han holdt på med radioutsending. Han satt ei tid arrestert i Trondheim, seinere ble han sendt til Møllergata 19 i Oslo, og så til Grini. I august 1943 ble han sendt til Tyskland, og her døde han av tyfus og sult i Natzweiler 16. juni 1944 og er gravlagt der. Han var en overmåte dyktig ung mann som tok sine eksamener med utmerkelse. Foreldre: Fylkesgartner Jon Hjelde og hustru Ragnhild. 2 søsken.

Houen, Hans Andreas, f. 9. aug. 1899. Schøllers gt. 4. Postekspeditør Hans Houen tjenestgjorde ombord i hurtigruteskipet D/S PRINSESSE RAGNHILD ved forliset på Vestfjorden 23. oktober 1940, og han omkom der. Han er gravlagt på Lademoen kirkegard. Han etterlot seg hustru, Agda, f. Alstad, og 1 barn. Han hadde 7 søsken.

Husby, Odd , f. 10. juni 1922, Leirbrua, Byåsen. Odd Husby forlot heimen 23. november 1941 og kom over til Sverige. Som særlig dyktig idrettsmann ble han der borte idrettsinstruktør og fra 1. juli 1944 sersjant i reservepolitiet. Seinere kom han tilbake til Norge for å delta i motstandskampen her. Han var med i Haugens 3-mannslag under angrep på Rørosbanen. Laget ble seinere omringet i ei hytte i Singsås av 100 tyskere, og her falt han sammen med de to andre av laget den 11. januar 1945 etter en times kamp. Foreldre: Gardbruker Arne Husby og hustru Johanne, f. Brobak. En bror.

Jacobsen, Jacob Kr., f. 7. august 1887, Stendals gate 2. Kontorfullmektig ved Trondheim politikammer Jacob Jacobsen var meget aktiv i motstandsfronten. I stedet for å levere inn sitt radioapparat gjemte han det i arkivhvelvet ved Kriminalavdelingen, og han kunne lytte på London og bringe ut nyheter praktisk talt hver dag, noe som også ble gjort både blant politiet og ute i byen. Med fast tro på Norges sak og drevet av sterk fedrelandskjærlighet deltok han i illegalt arbeid på forskjellig vis, hjalp og rettledet andre. Den 16. august 1943 ble han arrestert og sendt til Vollan kretsfengsel og samme natt til Falstad fangeleir. Fra Falstad ble han sendt til Tyskland straks før jul og kom til en fangeleir i nærheten av Danzig. Der var han til ut på vinteren 1945 da russiske avdelinger kom rykkende vestover. Fangene måtte da i all hast rømme fra leiren og vestover. Under denne flukt kom Jacobsen bort fra sine kamerater, og sia er det ikke noen som har hørt fra ham. Det har vært antatt at han døde av flekktyfus. Han var den eneste av Trondheim politi som ble satt i fangenskap og ikke vendte tilbake. Han etterlot seg hustru, Rebekka, f. Hansen.

Jakobsen, Birger Gottfred, f. 14. april 1909, Klæbuveien 122. Los Birger Jakobsen omkom ved D/S NARVIKs krigsforlis 22. mars 1944. Han deltok i illojalt arbeid bl.a. ved å hjelpe jøder med å få sende pakker. Han etterlot seg hustru, Astri, f. Prytz.

Jakobsen, Leif Sigmunn, f. 19. des. 1918, Ranheim. Skomaker Leif Jakobsen ekserserte som gardist og fikk korporals grad under krigen. Han ble innkalt til vakttjeneste i Vadsø og Kirkenes fra midten av januar 1940 og var der til 9. april s.å. Ble så sendt sammen med de norske militærstyrker i Nord-Norge til Elvegårdsmoen for å å møte fienden. Han falt i første trefning i Gratangen 25. april 1940 og ble gravlagt der sammen med de andre falne av trønderbataljonen. I juni 1941 ble han gravlagt på Ranheim kirkegard. Leif var eneste sønn av skomakermester Sivert Jakobsen og hustru Laura.

Jentoft, Karl Andreas, f. 3. februar 1890, Innh.v. 134. Kaptein Karl Jentoft reiste ut 20. april 1940, først til Kirkenes. Den 7. juni 1940 gikk han fra Nord-Norge med lasteskipet «Hestmannen» til England. Her gikk han i fraktfart mellom forskjellige havner. Han var også til Island og kanskje også til andre steder. Den 9. desember 1944 døde han i Skottland. Han etterlot seg hustru, Gudrun, f. Berg, og 3 barn.

Johansen, Øivind, f. 16. juni 1904, Stavne. Mekaniker Øivind Johansen var arbeider på jernbaneverkstedet på Marienborg. Han ble arrestert 23. oktober 1943 om natta kl. 2 av 10 tyskere og 2 nordmenn. Det ble lagt handjern på ham, og han lå på golvet i to timer mens huset ble undersøkt. Han ble først sendt til Vollan kretsfengsel hvor han var i 2 mndr. Hans hustru fikk ikke forbindelse med ham i denne tida. Herfra til Tyskland hvor han døde 11. januar 1944. Hustruen hørte først om hans død i mai 1945. Hun fikk da vite at han var død i Natzweiler av hjertelammelse. Han var plaget av astma. Han kunne ha flyktet til Sverige, men ville ikke av omsyn til sine brødre. Han etterlot seg hustru, Gunvor Johansen, f. HeIberg, og 2 sønner.

Johnsen, Borghild, f. 24. nov. 1924, Lerkendal gard. Borghild Johnsen omkom ved DS Vesteraalens forlis 17. oktober 1941. Foreldre: Mathias Johnsen og hustru Josefine.

Jonsen, Birger, f. 26. aug. 1888, Schøllers gate 1. Kystlos Birger Jonsen tjenestgjorde på et svensk skip D/S SONJA som ble minesprengt utafor Florøy 10. juni 1940 - 11 mennesker omkom. Ingen ble funnet. Han etterlot seg hustru, Olaug, f. Hansen, og 2 barn.

Knudsen, Birger Leonard, f. 1. april 1897, Selsbakk. Stuert Birger Knudsen tjenestgjorde på D/S TABORFJELL og var på reise mellom Mantangaz og Montreal da skipet ble torpedert den 30. april 1942. Ved dette forliset omkom han. Han var sønn av båtbygger Olaf Knudsen og hustru Dorthea, og han etterlot seg hustru Dagny, f. Magnussen, og 2 barn.

Arvid Knudsens fangekort fra Falstad.
Bilde: Ukeadressa 7.6.14
Knudsen, Arvid Lo, f. 4. mai 1913, Hans Finnes gt. 2. Jernbanekonduktør Arvid Knudsen gikk med sterk interesse inn for illegalt arbeid og kunne som konduktør på jernbanen bli til stor nytte for dem som ville komme gjennom tyskernes linjer. Han var også meget aktiv i opplysningsarbeidet. Den 16. februar 1943 ble han arrestert av Rinnanbandens folk og ført til Rinnans private torturkammer. Så vidt en vet var han under Rinnans oppsyn i 3 veker og kom deretter til Falstad fangeleir. Der fikk en yngre bror høve til å veksle noen ord med ham, og han sa da at han hadde lidd forferdelig, men det ble nok bra til slutt. Den 4. mai 1943, på hans 30-årsdag, ble han dømt til døden sammen med 10 kamerater, derav 5 klubbkamerater fra sportsklubben «Ravn». Etter dommen ble han ført til Vollan og herfra fikk han smuglet ut et par brev til sin mor der han ber om tilgivelse for den sorg det ville bli for hans kjære når han gikk bort, men han måtte handle som han gjorde, og for sin del var han klar til å ta følgene. -Den 19. mai ble dommen fullbyrdet. Han var medlem av Thingstad-gruppa.

Foreldre: Pensjonert verkstedsarbeider Knud Knudsen og hustru Laura, f. Schelderup (død i desember 1945,. 8 gjenlevende søsken.

Kollin, Oscar Margido, f. 2. okt. 1906, Kons. Lorchs gt. 3. Oscar Kollin som var ansatt ved en bensinstasjon, ble arrestert natt til 2. november 1943 av tysk politi. Han ble ført til Falstad hvor han var til juni 1944, så til Misjonshotellet hvor han var i 3 veker. Herfra ble han igjen ført til Falstad. Den 8. mai ble han sendt til Grini og i juli til Tyskland hvor han var i flere fangeleirer og døde i Vaingen 26. mars 1945 av dysenteri, bronkitt og underernæring. 12 dager seinere kom det svenske Røde Kors dit. Gravlagt i Tyskland. Før arrestasjonen var han med i mil.org. Under forhørene var han utsatt for tortur. Han etterlot seg hustru, Gladys Kollin, f. Larsen, og 1 barn.

Krogh, Arvid, f. 26. september 1935, Brøsetvegen 13. Arvid Krogh som i 1945 var elev i 2. kl. ved Strindheim skole, omkom ved et ulykkestilfelle. En gutt hadde tatt en granat i et tilfluktsrom i brakkeleiren ved skolen. Han ga den til Arvid som stakk den i lomma. Granaten eksploderte og Arvid ble drept 8. mai 1945. Foreldre: Kommunearbeider Hans Krogh og hustru Anette, f. Røstad. 11 søsken.

Leinhardt, Torbjørn, f. 20. juli 1912, Stolpstua, Byåsen. Kanonskytter Torbjørn Leinhardt tjenstgjorde på D/S BRANT COUNTY og var på tur fra Halifax. Skipet ble torpedert den 11. mars 1943 i Nord-Atlanteren av en tysk ubåt, og Torbjørn omkom. Foreldre: Snekker og tømmermann Ad. O. Leinhardt og hustru Marie, f. Olsen. 8 søsken. Bror til Trygve Leinhardt.

Leinhardt, Trygve, f. 25. juni 1910, Stolpstua, Byåsen. Trygve Leinhardt var styrmann og var på veg fra Skottland til Canada med DS INGERFEM av Bergen. Båten gikk i konvoi, men fikk maskinskade og kom bort fra konvoien. Tre dager etter ble den senket av en tysk ubåt. Bare en mann ble reddet. Han var bror til Torbjørn Leinhardt. Han var gift to ganger og etterlot seg to barn, ett fra hvert ekteskap.

Lervold, Odd, f. 11. april 1915, Klæbuvegen 124. Sementsliper Odd Lervold ble innkalt til militærtjeneste 9. april 1940. Han ble såret ved Vuku og døde på Innherred sykehus 7. mai 1940. Han er gravlagt på Moholt kirkegard. Han etterlot seg hustru, Mary, f. Larsen, og 2 barn.

Lund, Edmund Sigurd, f. 7. juli 1920, Gl. Brøsetveg. Fyrbøter Edmund Lund reiste til sjøs i 1935. Han var heime en snartur i 1939, men reiste ut igjen på det norske D/S RIMAC som krigsforliste utafor Englands sørøstkyst den 6. april 1941. Han ble berget i land og kom inn til Grimsby, men var syk. Ved forliset ble den ene lunge sprengt. Han døde av lungebetennelse og tyfus. Hans urne er satt ned på Lade kirkegard. Foreldre: Kommunearbeider Reidar Lund og avdøde hustru Berit, f. Røstum. De hadde 3 barn.

Lykke, Per Tangen, f. 1. mai 1895, Tidemannsgt. 40. Skipsreder Per Lykke ble arrestert under unntagelsestilstanden i Trondheim 6. oktober 1942 av norsk politi etter ordre fra det tyske sikkerhetspoliti. Han ble hentet på sin revefarm i Sona, Hegra, om ettermiddagen og skutt på Falstadskogen. En kjenner ikke andre grunner til dette mord enn hans faste holdning like overfor nazismen. Da kapitulasjonen kom, ble likene av dem som ble skutt under unntagelsestilstanden der inne tatt opp og senket i fjorden. Hus og eiendom var beslaglagt og levert tilbake da freden kom. Han etterlot seg hustru, Åse Kathinka Johnsen Sætre, og 4 sønner.

Mahler, Simon, f. 30. desember 1886, Tempevegen 4.
Mahler, Malke, f. 2. april 1896, Tempevegen 4.
Mahler, Abraham, f. 9. juni 1920, Tempevegen 4.
Selik Elieser Mahler, f. 3. november 1923, Tempevegen 4.
Mahler, Mina, f. 18. august 1924, Tempevegen 4.
Simon Mahler var eier av Trondheim avfallsforretning, Abraham var elev ved Volda handelsgymnas, Selik var elev ved Trondheim handelsgymnas, og Mina var middelskoleelev. Simon, hans hustru Malke og Selik ble arrestert av Strinda politi den 27. oktober 1942. Mina ble arrestert 25. november 1942. Disse fire ble tatt i Tempevegen 4. Abraham ble arrestert i Volda 31. oktober 1942. - De mannlige medlemmer av familien ble sendt til Berg, de kvinnelige til Bredtvedt, muligens en måned senere til Tyskland. De kvinnelige ble sannsynligvis sendt til Auschwitz (gasskamrene). Fra Berg og Bredtvedt kom det noen brev og brevkort fra dem (Abraham var kontorist på Berg). Om deres endeligt i Tyskland vet en omtrent ingen ting. De antar at Selik kom først bort, og at Abraham holdt lengst ut. Om de er direkte myrdet der nede, eller om de er døde av sult og sykdom, er ikke mulig å avgjøre. Av familien lever igjen Sara Uthaug, f. Mahler og Salomon som berget livet ved å rømme til Sverige. Familiens eiendeler ble solgt ved offentlig auksjon. Mahlerfamilien var jøder, men visstnok norske statsborgere.

Maliniak, Jacob, f. 31. oktober 1883, Tempe vestre. Kapellmester Jacob Maliniak, f. i Warschau. Han døde 2. eller 3. mars 1943 i Auschwitz (i gasskammer).

Maliniak, Dorthea, f. 21. mars 1887, Tempe vestre. Husmor Mathilde Dorthea Maliniak, fød i Warschau, døde på samme sted og på samme dag som sin mann.

Mendelshon, Henrik, f. 4. nov. 1896, Bakkaunv. 11. Innehaver av firmaet Mendelsohn & Sønner. Henrik Mendelsohn ble arrestert på sitt kontor den 7. nov. 1941. Formelt ble arrestasjonen foretatt etter norsk arrestordre, men det skyldtes tysk aksjon. Den senere leder av «Forvaltningskontoret» var til stede under arrestasjonen. Ved samme høve skulle også Isak Mendelsohn arresteres, men han hadde flyktet til Sverige natta før. Foreldrene Aron Mendelsohn og hustru Thora som bodde i byen, ble arrestert og døde i gasskamrene i Auschwitz. Henrik satt først på Vollan kretsfengsel til jul 1941 og ble så ført til Falstad fangeleir til 26. november 1942 med unntagelse av 2 måneder da han var i arbeidsleir i Troms. - På Falstad fikk han atskillig straffeeksersis og ble plaget og hånet på annen måte. Den 26. februar 1943 ble han deportert til Tyskland. Etter et sykeopphold på «sykehus» ble han overført til tilintetgjørelsesavdelingen i september eller oktober 1943. Han etterlot seg hustru, Ragna, f. Rathstein, og 2 barn

Mitlid, Tormod Casper, f. 2. august 1888, Ferstad. Kaptein Tormod Casper Mitlid ble offiser i 1911 og gjennomgikk deretter Den gymnastiske Centralskole. Han var sjøl en fremragende gymnast og idrettsmann, og han var levende interessert for ungdommens opplæring. Der er mange fortellinger som hans elever kan berette om hvorledes han sjøl gikk i spissen når der var vansker som skulle overvinnes. Dovenskap og feighet ville han ikke vite av. Som han var i sin lærergjerning ved Katedralskolen, således var han også som offiser. Han stilte alltid store krav både til seg sjøl og til andre, og han sparte ikke på harde ord når han så de minste tegn til svakhet eller dovenskap. Han deltok i vaktholdet i Finnmark og kom til Gratangen for å ta opp kampen mot tyskerne der, og her ble han såret den 25. april 1940 og døde på Harstad sykehus den 5. mai. Han er gravlagt på Havstein kirkegard. Han etterlot seg hustru, Eileen, f. Knudsen, og 3 sønner.

Mogstad, Egil, f. 10. januar 1917, Fjermstads veg 71. Lagerarbeider Egil Mogstad var sportsmann, medlem av klubben «Ravn». Han var med i illegalt arbeid og ble arrestert den 1. mars 1943 tidlig om morgenen av tre gestapofolk og ble ført til Vollan kretsfengsel. Han kom under forhør flere ganger, men ble ikke torturert. Ble skutt på Kristiansten den 19. mai 1943 sammen med 8 andre hvorav 6 fra klubben «Ravn». Han er gravlagt på Domkirkegarden. Han var medlem av Thingstad-gruppa. Ca. 2 mndr. etter at Mogstad var skutt, kom tre tyskere og en norsk og skrev opp alle eiendeler for beslagleggelse, til og med barneseng med klær. Han etterlot seg hustru, Margit, f. Holth, og en sønn.

Myhr, Johannes, f. 21. september 1921, Elvevegen 2. Johannes Myhr var sjømann og var gått til sjøs 1 til 2 år før krigen. Han gikk med D/S SONJA (svensk rederi). «Sonja» gikk på Buvik med stykkgods og ble torpedert utafor Florø 10. juni 1940. Båten sank omtrent momentant. Av 19 mann ble bare 4 reddet. Johannes ble ikke funnet. Foreldre: Alf Myhr og hustru Hedvig. 7 søsken.

Myhre, Egil Jacob, f. 16. mars 1906, Jonsvannsv. 56. Restaurasjonsbestyrer i N. F. D. S. Egil Myhre tjenestgjorde ombord i D/S Dronning Maud da båten gikk nordover i hurtigrute fra Trondheim 8. april 1940. På en tur med sanitetsfolk og læger til Gratangsbotnen ble båten angrepet av et tysk fly skjønt den var tydelig merket med Røde Kors merke. Den skulle akkurat legge til kaia i Gratangbotnen da den fikk en fulltreffer midtskips. Mange mennesker omkom. Myhre var en av dem. Båten hadde ikke forsvarsskyts ombord. Skipet sank på djupt vann og er ikke funnet skjønt dykkere har vært nede for å finne det. Han etterlot seg hustru, Ester, f. Olsen, og 2 barn.

Møst, Erik Johan, f. 30. juli 1920, Grønnflaten, Nardov. Sjømann Erik Møst var ute til sjøs i 3 år før krigen. Han rømte til Sverige i januar 1945, meldte seg til marinen og kom over til England i februar samme år. Under øvelser i marinen i nærheten av London omkom han ved drukningsulykke den 20. juni 1945. Erik Møst var flink svømmer, og han fikk Redningsselskapets sølvmedalje og diplom i 1943 for tapper redningsdåd på Jonsvannet. Foreldre: Sementstøper Johan Møst og hustru, Anna, f. Kjell (Sverige). 2 søsken.

Petersen, Kari Gollon, f. 6. okt. 1921, Skogløkken, Charlottenlund. Kontordame Kari Petersen ga russiske fanger mat så ofte hun fikk høve til det, og dette var i tyskernes øyne en forbrytelse. Den 22. mars 1943 ble det oppdaget at hun hjalp noen, men hun kom seg unna og sprang inn på toget som nettopp sto ferdig til å gå innover mot Ranheim. Hun ble med, men hun var blitt så oppskremt av denne hendinga at hun fikk sjokk og døde en times tid etter at hun var kommet til Ranheim. Dagen etter hennes død ble en russer skutt fordi han hadde bedt om mat. Hun er gravlagt på Tilfredshet.

Petersen, Karl, f. 30. oktober 1888, Skogløkken, Charlottenlund. Maskinmester Karl Petersen reiste ut en måneds tid før krigen tok til i Norge. Etter det han opplyste i et brev heim i 1942 var han syk og lagt inn på hospital - formentlig etter krigsforlis. Sikker melding ikke mottatt (nov. 1946). Ifølge melding fra Røde Kors i England døde han 15. oktober i 1944 i Aberdeen, Skottland, og ble kremert der. Hans urne ble sendt heim, og den er satt ned på Tilfredshet. Han etterlater seg hustru, Hilda Petersen, f. Nilsen, og 1 barn.

Pettersen, Asbjørn, f. 14. mai 1914, Valgrindvegen 4. Postekspeditør Asbjørn Pettersen omkom ved D/S BARØYs krigsforlis på Vestfjorden den 19. september 1941. Han er gravlagt på Tilfredshet. Hans far som også var postekspeditør, var død tidligere. Mor: Petra Pettersen.

Risan, Adolf Emil, f. 18. juli 1900, Holtermanns v. 58. Adolf Risan omkom under flyangrep den 28. april 1942 da han skulle bringe ett av sine barn over i tilfluktsrom. Han ble rammet av en granatsplint. Han er gravlagt på Lade kirkegard. Han etterlater seg hustru, Haldis, f. Olsen, og 7 barn.

Rian, Ragnvald, f. 25. mars 1923, Lagmann Dreyers gate 13. Kontormann Ragnvald Rian deltok som aktiv og ivrig patriot i illegalt arbeid. Sammen med sin far, disponent Ragnvald Rian, ble han arrestert om natta den 26. oktober 1944 av Henry Rinnan, av en annen nordmann og en tysker. Ragnvald Rian junior ble skutt på gata i Trondheim om natta av de tre som arresterte dem, og faren ble ført til Vollan kretsfengsel og satt der heilt til 14 dager før kapitulasjonen. Han ble da ført til Falstad fangeleir. Hans hustru Margrete, f. Eilertesn, døde 10. mars 1941.

Risdahl, Olav Kjeldsen, f. 29. september 1891, Motzfeldts gate 12. Postfullmektig Olav Risdahl reiste med hurtigruten mellom Trondheim og Kirkenes og tjenestgjorde ombord i D/S RICHARD WITH (LERM) som ble torpedert 13. september 1941 mellom Honningsvåg og Hammerfest. Posteksp. Aune var sammen med Risdahl da ulykken inntraff. De kastet seg begge i sjøen da båten sank, men Risdahl hadde formentlig fått et slag i fallet. Han ble funnet flytende i sjøen. Hans urne er satt ned på Tilfredshet. Han etterlot seg hustru, Margit f. HeIberg, og en datter.

Risdahl, Jørgen, f. 2. juni 1918, Motzfeldts gate 2. Postekspeditør Jørgen Risdahl, sønn av Olav R., tjenestgjorde ombord i D/S BARØY, som ble senket av fly 12. september 1941, altså dagen før hans far døde. Ulykken hendte i nærheten av Rotvær innerst i Vestfjorden. Båten gikk i hurtigrute og var på veg til Lødingen. Mange mennesker omkom og blant dem Jørgen Risdahl.

Roos, Karl Johan, f. 25. januar 1916, Brøsetflaten. Murer Karl Johan Roos var vinteren 1939-40 kalt inn til vakttjeneste i luftvernet, og han var i Lillestrøm da invasjonen kom. Bataljonen ble avvæpnet, og soldatene fikk gå. Karl Johan gikk sammen med en kamerat til Innset og traff der sine foreldre og søsken. Han meldte seg til tjeneste igjen og tenkte seg til Støren for å slutte seg til de norske styrker der. Men tyskerne var nå kommet opp mot Innset og Kvikne, og han gikk derfor inn i Berkåk bataljon, som kjempet mot Kampfgruppe Fischer i Nåvårdalen i daværende Kvikne kommune i tre døgn. . Her ble han såret av ei kule fra et tysk fly og fikk dessuten en bombesplint i magen. Han ble ført til krigslasarettet i Oppdal og døde der av blodtap. - Er gravlagt ved Moholt kirke. Foreldre: Murer Olaf Roos og hustru Margrete. 5 søsken som lever.

Rygh, Kolbjørn, f. 19. juli 1905, Konsul Lorchs gate 3. Tollassistent Kolbjørn Rygh var aktiv med i krigen fra 10. april 1940 og kom i tysk fangenskap i Steinkjer i 1 1/2 mnd. Da han kom ut derfra, ble han med i etterretningstjenesten og ble arrestert den 3. mars 1943 av to tyske politisoldater og en norsk nazist. Han var først en tid på Misjonshotellet og så den vanlige veg om Vollan kretsfengsel, Falstad fangeleir, Grini og derfra til Tyskland. Han døde i Schønberg den 25. oktober 1944 og er gravlagt der. Dødsårsaken var dysenteri og sult. Han var gift med Åse Rygh, f. Alstad. 2 barn.

Rønning, Ludvik Johannes, f. 13. april 1922, Nydalens Mølle. Sagbruksarbeider Ludvik Rønning deltok i illegalt arbeid. Han reiste over til Sverige ved påsketider 1942 og deltok der i forskjellig arbeide i nærheten av Vexjø. Den 23. februar 1943 var han sammen med noen norske kamerater, og da en av dem gikk ut på et vann og gikk gjennom isen, skyndte en del seg ut for å hjelpe, og flere gikk i gjennom, deriblant Ludvik som druknet sammen med 3 andre. Faren har fått tilsendt Carnegies heltedådsmedalje fra Sverige. Avdødes far: Olof Rønning. 6 gjenlevende søsken.

Sandaas, Alf Georg, f. 13. mai 1908, Tankvegen 4 (adresse under krigen var Laksevåg, Bergen). 1. styrmann og radiotelegrafist Alf Georg Sandaas reiste alminnelig med «Prins Olav», men var på D/S SVEIN JARL (LCZO) som krigsforliste i Atlanterhavet 19. februar 1941. Foreldre: Hans Sandaas og hustru Anna Sandaas. Bror av Hans Sandaas.

Skanche, Alf, f. 9. juni 1913, Bakketun, Tyholt. Konduktør Alf Skanche var i begynnelsen av krigen først i Gauldal i motstandsstyrker der, men måtte oppover til Røros og reiste seinere over til Selbu og videre til Sverige. Ble der internert i 2 1/2 måned. Kom tilbake og tok opp arbeidet som konduktør til 8. mars. Han var da ettersøkt og reiste til Ålesund for å komme over til England. Skulle reise med skøyte «Reidulf» som hadde vært over flere ganger. Reiste nå ut 21. mars, og mer veit en ikke. Skøyta gikk trulig under i storm. Alf hadde to brødre ute i krigen. Begge kom tilbake. Foreldre: Karl Skanche og hustru Hilda.

Skjønberg, Rolf, f. 27. september 1919, Åsheim. Sjåfør Rolf Skjønberg rømte ved juletider 1942 til Sverige sammen med sin kusine fru Anna Elisabeth Helgesen. Hennes mann var før rømt til Sverige. Formodentlig reiste han særlig med tanke på å hjelpe henne over. To andre var i samme følge. Alle fire omkom på Merakerfjella ved nyttårstider 1943. Det ble et forferdelig uvær den gangen. Likene ble funnet sommeren 1943 av norske flyktninger som varslet svenske myndigheter og de igjen norske. Likene ble ført til Trondheim og kremert og urnene nedsatt på Tilfredshet. Rolf Skjønberg var tidligere over til Finnland, men krigen sluttet litt etter at han kom dit. Foreldre: Forretningsfører, løytnant O. Skjønberg og hustru Marie. - 6 søsken.

Stenhaug, Erling, f. 25. april 1909, Charlottenlund og hustru Magnhild, f. Merk, f. 18. november 1905. Erling og Magnhild Stenhaug bodde i Villa HeimhugCharlottenlund da det hus de bodde i under flyangrep den 24. juli 1943 ble fullstendig ødelagt, og de to omkom. Angrepet skjedde ved middagstider. De var barnløse. Erling var sønn av fisker og småbruker Karl Stenhaug og hustru Anne Marie,f. Værnes.

Sverkeli, Halvor, f. 12. september 1909, Rønningsbakken 27. Styrmann Halvor Sverkeli reiste ut i mars 1940 og skulle være ute i 5 veker. Så kom krigen: Fruen fikk brev fra Lisboa i oktober 1941. Han var da med D/S ILA, Trondheim, og gikk i utenriksfart. Han var med under et par skipsforlis, det ene med D/S ILA, og omkom på m/s «Nyholt» som ble torpedert i Nord-Atlanteren 17. januar 1942. Melding kom gjennom Røde Kors 6 mndr. seinere. Hans mor er enke etter dampskipsfører Lars Sverkeli. Han etterlot seg hustru, Sofie, f. Andersson som døde 19. november 1942, og 2 barn, 12 og 9 år.

Sørensen, Meier Johan, f. 10. februar 1917 i Hadsel, fr Havstad gard, Byåsen. Sveiser Meier Sørensen omkom ved D/S Dronning Mauds senkning i april 1940. Han har visstnok ingen pårørende i Strinda.

Thaulow, Christian, f. 15. juli 1901, Nedre Bergsv. 6. Disponent Christian Thaulow-II i firmaet Thaulow & Søn deltok i illegalt arbeid, var med i Milorg og reiste sjøl noen ganger til Oslo. Men så ble en del av organisasjonen rullet opp og arrestert. Thaulow ble arrestert i heimen sin 28. februar 1943 av 5 tyskere. Heile huset ble undersøkt, og Thaulow ble ført ut i bilen, fikk handjern på seg og ble kjørt til Misjonshotellet. To tyskere ble igjen for å holde vakt over den øvrige familie, og norske politimenn ble satt til å passe på om noen kom for å treffe Thaulow og i tilfelle arrestere dem. Dette varte ei heil veke. Etter flere forhør på Misjonshotellet ble han satt i enecelle på Vollan kretsfengsel. En måned seinere ble han sendt til Falstad fangeleir, men fikk her lungebetennelse og måtte legges inn på Levanger sykehus. Først her fikk familien se om ham. Han kom seg og ble 8. aug. sendt til Falstad igjen. Nå fikk han arbeide ute, men i november ble han satt i celle og ble sittende der til i mai 1944 da han ble sendt til Grini. På Grini var det heldigvis slutt med cellelivet, men der ble han igjen syk, bihulebetennelse, og måtte ha operasjon. Han skulle til Tyskland så snart han ble så bra. Sammen med 49 andre fanger ble han sendt med «Westfalen». Det ble et forferdelig vær, og båten gikk formentlig på en mine så den sank på kort tid. Av de 50 fanger ble bare 5 reddet. Thaulow ble funnet og ble bisatt fra Göteborg domkirke. I alt ble 35 norske fanger bisatt samme dag, og kremasjon fant sted i Borås. Hans urne er nå nedsatt på familiens gravsted på Domkirkegarden. Han etterlot seg hustru, Ragnhild Thaulow, f. Maske, og 3 barn.

Toft, Einar, f.22. april 1893, Laur. Jensens gt. 19. Los Einar Toft omkom ved D/S SVERRE SIGURDSSØNs krigsforlis ved Herdla utfor Bergen den 10. juni 1940. Skipet ble minesprengt og sank på noen få minutter. Toft ble ved eksplosjonen kastet ned fra brua og kom til skade. Han ble ikke funnet. De andre ombord ble reddet. Han etterlater seg hustru, Marie, f. Skjærvik, og 2 barn.

Winther, Olaus Anfelt, f. 2. november 1902, Innh.v. 85. Olaus Winther reiste ut 27. mai 1938 med d/s «Bestum» av Oslo som kokk. Seinere reiste han med andre Osloskip. Under krigen gikk han i alliert tjeneste. Han omkom den 10. mars 1942 med M/S TYR på fart mellom Hull og Halifax. Skipet antas senket, og ingen ble reddet. Han etterlot seg hustru, Oddbjørg Helfrid.

Wiggen, Kolbjørn, f. 18. september 1921, Nardovegen. Kontorist Kolbjørn Wiggen var med i Wærdahl-gruppa og ble arrestert 17. oktober 1943 og skutt av Gestapo 17. november samme år. Hans egentlige bosted skal visstnok være Ilsvikøra 1. Foreldre: Trygve Wiggen og hustru Wally.

Wist, Henry, f. 22. april 1906, Kong Inges gate 24. Kontrollør ved Strinda Sosialkontor Henry Wist var under krigen tilsatt ved Rekvisisjonskontoret (Husfordelingskontoret). Han ble arrestert på Sosialkontoret den 11. desember 1943 av Gestapo, og han ble ført til Misjonshotellet, men ble samme kveld ført over til «bandeklosteret» i Jonsvannsvegen. Han ble torturert om natta og døde to dager etter som følge av torturen. Henry Rinnan har under rettsoppgjøret tilstått dette, men hevdet at liket ble hentet av Gestapo, og det er ikke blitt oppklaret hvor det ble av. Årsaken til arrestasjonen av Wist var at han arbeidet illegalt, visstnok i flere organisasjoner. Han etterlot seg hustru, Ruth Wist, f. Aune, og 1 sønn.

Wold, Finn Semb, f. 25. januar 1920, Nyborg, Ranheim. Finn Wold var født i Borre. Han døde den 23. desember 1940. Pleiefar: Sigvart Aasstrand, Nyborg, Ranheim.

Wolfsohn, David, f. 27. januar 1900, Gl. Kongeveg 52. Skutt på Falstad 7. mars 1942.

Westrum, Johan, f. 21. desember 1874. Johan Westrum var sjømann og omkom ved bombing av m/k «Reidar» 25. november 1944 i Båtsfjord. Hustru: Louise Westrum, Skogholt, Stavne. 2 voksne barn. En sønn, førstestyrmann og radiotelegrafist Louis Westrum, omkom ved skipsforlis i april 1947 i den vestlige del av Atlanterhavet. Han var med i krigen og ytet en verdifull innsats i Norges frihetskamp. Han var med å senke «Scharnhorst» og kartla tyske minefelter.

Øien, Tor Agnar Johannes, f. 9. august 1918, Holtermanns veg 31. Motormann i krigsmarinen Tor Øien falt på ÆGIR ved Stavanger 9. april 1940. Han er gravlagt i Stavanger. Hans far er død. Mor: Sydame Marie Øien.

Øksendal, Leif, f. 22. april 1905, Bjørkmyr post. Styrmann Leif Øksendal var sjømann fra 19-årsalderen. Han reiste ut i mars 1940 med «Tancred», Wilhelmsens rederi. Båten ble torpedert utafor Island, men mannskapet ble reddet. Han reiste ut igjen med MT BELLO, Torgersens rederi. Denne båt ble torpedert i Nord-Atlanteren 15. desember 1942. Øksendal omkom sammen med 33 av den 40 manns store besetning. Båten sank i løpet av ett minutt. Nærmest etterlatte: Mor: Ida Øksendal. 8 søsken.

Aagaard, Christian Bernhard, f. 20. august 1921, Charlottenlund. Christian Aagaard reiste til sjøs 2. april 1940 etter å ha vært heime på en liten ferie. Han reiste på norsk båt mellom England og Amerika. Båten ble torpedert og Christian ble berget inn til England. Han tok igjen hyre, men avmønstret snart i Amerika og meldte seg til det norske flyvåpen i Toronto 27. november 1941. I tida 9. desember 1941 til 1. april 1942 var han telegrafist og luftskytter på en Catalina flyvebåt. Seinere tjenestgjorde han som navigatør og telegrafist på mosquitofly hvor han falt 29. juli 1943. - Kvartermester Aagaard ble 3. april 1943 tildelt kong Håkon VIIs 70-års medalje. Han får det vitnesbyrd av sine overordnede at han var en førsteklasses nordmann. I mars 1946 ble han tildelt krigsmedaljen - Post mortem. Hans urne er nedsatt på Ranheim kirkegard. Foreldre: Agent Birger Aaagaard og hustru Carey Elisabeth, f. King. De hadde 4 barn.

Ånes, Karl Peter Nikolai, f. 1. april 1891, Skule Bårdsøns gate 6. Maskinmester Karl Asnes tjenestegjorde i Vesterålskes dampskipsselskap ca. 15 år og reiste med DS NORDLAND som krigsforliste syd for Bodø 19. oktober 1942. Båten ble minesprengt. Anes ble ikke funnet igjen. Han etterlater seg hustru, Jenny Anes, f. Nikolaysen, og 3 voksne barn.



Kilde

  • H. N. Osnes «Strinda i krigstid» Strinda bygdebok bind 3 1948