WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sosial forsorg

Fra WikiStrinda
(Omdirigert fra Fattigkommisjonen)
Hopp til: Navigasjon, søk

Fra Sigurd Jorsalafarers tid i begynnelsen av 1100-tallet gjaldt begrepet tiender. Til hjelp for de fattige skulle det betales tiende på grøde, ved, fiske og fangst. Tiender ble fordelt med 1/4 part til biskopen, 1/4 part til presten og 1/4 part til kirken og 1/4 til de fattige.

I Magnus Lagabøters lovsamlinger fra 1274 finner vi de første spor av lovbestemt legd. Ved denne lov ble det forbudt å sette ut gamle og syke i ødemarken.

Den som nektet å ta imot folk på legd, måtte svare bøter. De fattige som selv kunne gå fra gård til gård pliktet bøndene å ta imot.

I 1274 kom forbud mot at vanføre barn ble lagt ned i kirken for å dø. Foreldreløse barn ble også gitt rett til legd.

I 1604 kom Christian IV`s norske lov forbød betling og omstreifing. Fattige som ikke kunne greie seg selv skulle fortsatt ha rett til hus for natten hos første og beste bonde. I 1687 kom Christian V`s lov som påbød byene å opprette hospitaler for de fattige syke. Prestene skulle ha ansvaret for omsorgen for de fattige.

I 1754 kom det en forordning om foreldreløse barn. Fogden og presten ble pålagt å ta seg av disse og anbringe dem på en gård. Barna fikk der arbeidsplikt uten lønn til de var 20 år.

I 1763 kom en forordning om at en barnefar skulle svare det halve av barnets underhold. Øvrigheten skulle bistå moren med innfordringen.

Reskript av 1790 bestemte at hvert prestegjeld skulle ha en fattigkommisjon. Prestegjeldet skulle inndeles i legder. Bygdevektere skulle beskikkes for hvert prestegjeld. Disse skulle påse at ingen fremmede tiggere kom inn, og at ingen fattige i sognet gikk ut for å tigge. Men økningen i antall fattige økte.

Fra 1837 ble det mer orden i systemet da formannskapet overtok ansvaret for fattigvesenet. 23. januar 1838 ble kirkesanger Refseth ansatt som kasserer og regnskapsfører for skole- og fattigvesenet i Strinda. Utdeling av almisser ble nå foretatt på faste dager fra bygdas skoler. Antall legder ble utvidet fra 14 til 22. Det ble opprettet en fattigskatt.

Lov av 22. oktober 1845-fattigloven ga et bedre inntektsgrunnlag for human fattigforsørgelse. Renter av legater, samt 1/4% avgift på varer, løsøre og fasteeiendommer solgt på auksjon, bøter etter dom, brnnevinsavgiften, tavle og blokkpenger i kirkene med mer skulle gå til fattigvesenet.

I 1847 fikk herredet sitt første sykepleieinnretning. Doktor Lindemann på Lademoen tok imot syke og behandlet disse i en leilighet tilhørende Guru Hammer. Stedet fikk senere navnet Hlademoen sykehus.

Fra 1853 kom pator Thomas Conrad Hirsch til Strinda som bygdas første residerende kapellan. Han ble straks formann i Lade fattigkommisjon. Han la i 1860 fram en idé til Strindens fattigarbeidshus. Dette ble lagt til Petersborg. Gårdbruker Christian Stendahl og hans kone Jonetta ble ansatt som henholdsvis forstander og tilsynskvinne.

Hele legdinstitusjonen opphørte ved fattigloven av 19. mai 1900. Fattigstyret erstattet 1. januar 1901 fattigkommisjonen. Første leder var Fredrik Sand. Pastor Brian Smith ble formann i 1905 og satt der til han døde i 1919. Pastor Gustav M.Rosaas ble i 1921 oppnevnt som det geistlige medlem og satt til 31. desember 1947. Han var også formann en rekke år.

I 1948 endret Fattigstyret navn til Forsorgsstyret.

I 1964 opphørte forsorgsstyret og Sosialstyret ble etablert. Samtidig gjennomgikk hele forsorgsvesenet en nyorganisering. Presten ble ikke lenger selvskrevet medlem og administrasjonen av styrets virksomhet skulle legges til et sosialkontor.


Fattigforstandere i Strinda har vært:

1880-1905: Hågen Bye
1905-1910: H. Orseth
1910-1915: Mathias Aasen
1915-1933: Ole J. Augdahl
Siden 1935: Eirik Renolen.

Forstanderne var fattigvesenets administrasjonssjefer til 1928. Da ble sekretær ansatt og overtok som administrasjonssjef:

1928-1932: Gustav Hindrum
1932-1935: Johan H. Auran
Siden 1935: Alrich Ingvard Einan.

Fattigforstanderen fikk kontor sammen med herredskassereren i Munkhaugveite, men flyttet 1905 til Strindens Sparebank sine gamle lokaler i Søndre gate 13. Grunnet bankens byggeplaner flyttet en til Dronningens gate 4, senere i 1914 til Kveldheim og derfra til Strinda kommunes administrasjonsbygg.

Fattigstyrets almindelige betingelser [1]

Fattigstyrets almindelige betingelser for bortsættelse av fattige mot godtgjørelse av fattigvæsenet.

1. Forpleieren og hans husstand har at omgaaes den bortsatte fattige med saadan hensynsfuldhet og omsorg, som om han var deres nære paarørende.

2. Den fattige bør efter bedste evne utføre de arbeider for forpleieren, som hans helbred og kræfter maatte tillate.

3. For den omforente godtgjørels skaffes den fattige tilstrækkelig kost av samme sort, som forpleierens egen husstand bruker. Skulde den fattiges helbredstilstand nødvendiggjøre næringsmidler av særskilt slags, maa lægens anordniner i saa henseende befølges.

4. For samme godtgjørelse skaffes den fattige forsvarlig renhold samt god sengeplads med rene, brukbare sengklær, og holdes forsynt med mindst to sæt sko og gangklær. Herav skal det ene sæt være brukbare arbeidsklær, det andet sæt skal være brukbare kirkeklær. Ved ”brukbare” menes i denne forbindelse, at seng- og gangklær skal ikke være daarligere, end som skik og bruk er blandt den jevne almue i bygden.

5. Mulige mangler ved den fattiges beklædning, naar han ankommer til ny forpleier, rettes ved fattigstyrets forsorg – i tilfælde mot erstatning hos den tidligere forpleier – saafremt den nye forpleier inden 8 dager anmelder og paapeker manglerne for kredstilsynet.

6. Forpleieren har efter bedste anledning at vaake over, at den fattiges eiendele ikke beskadiges eller kommer bort. Bruksgjenstande, som tilhører den fattige, maa ikke tas i bruk av andre end den fattige selv.

7. I sygdomstilfælde avgir forpleieren betimelig melding til kredstilsynet, som for fattigvæsenets regning vil ha at sørge for lægehjælp og medicin. Tilsyn og pleie paaligger det forpleieren at sørge for.

8. I tilfælde av dødsfald besørger forpleieren begravelse. Grav, likkiste og svøp betales av fattigvæsenet.

9. Det gjelder for forpleieren en opsigelsesfrist av tre maaneder; men fattigstyret har ret til at hæve kontrakten med kortere frist, hvis dette saa skulde finde paakrævet.

10. Ved utløpet av opsigelsesfristen har forpleieren ret og pligt til at avlevere den fattige med sin bagage til kredstilsynetet, eller, om dette saa skulde fordre, til den fattiges nye pleievert, saafremt denne bor inden kommunens grænser. Opgjør for tilgodehavende forpleiningsgodtgjørelse kan kræves 14 dager, efterat den fattige er flyttet.

Referanser

  1. Hans Olav Løkken historiefortelleren.no

Kilde

  • 1. Alric Einan. Strinda bygdebok 3. bind.

Interne lenker