WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



George Frederik von Krogh - III

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Publist Georg Fredrik von Krogh (11.4.1802 i Trondhjem - 20.8.1841 i Gjerdrum, begravet i Eidsvoll) var sønn av Georg Fredrik von Krogh - II og 1. hustru Henriette Schønheyder. Ugift.

Student 1820, dimittert fra Trondheim katedralskole; cand. jur. 1824, praktisk juridisk eksamen 1826.

Både i sine studenterår og senere spilte George Frederik von Krogh en stor rolle i Studentersamfundet, hvor han flere ganger var førstedirektør (2. - 4. kvartal 1823, 3. kvartal 1824, l. og 2. kvartal l S26l. Han arbeidet her for å innføre 2. september som fast minnedag , og fremsatte forslag om å feire 17. mai på tiårsdagen 1824. den første 17. mai-fest i Kristiania. Under "torvslaget" 1829 var han i full aktivitet. Der var dem som mente at hans optreden ved disse anledninger skadet utsikten til en rask embedskarriere, som hans sjeldne evner og utmerkede eksamener syntes å varsle. Charmerende, varmhjertet og lysende begavet som han var, blev han sterkt fetert av kamerater og andre. Tidens voldsomme studenterkommers var en sterk påkjenning for naturer som ikke hadde motstandskraft nok, og også den "bittre følelse af at være blev en tilsidesat ved en Universitetsbefordrlng~ gjorde sitt til å knekke Kroghs livsmot. Han kom tidlig til å ligge under for drikk.

En ansettelse på et departementskontor blev bare av kort varighet. Siden levde Krogh stadig på flyttefot, drog fra gård til gård blandt sine mange venner i Romeriksbygdene, Odal og Hedmark, underviste barna, holdt søndagsskoler for voksen ungdom og virket i det hele for almuens oplysning, især i politisk henseende. Samtidig skrev han artikler i de liberale aviser.

Spesielt var George Frederik von Krogh interessert for det kommunale selvstyres utvikling og kampen mot de underordnede embedsmenns maktstilling. Hans politiske oplysningsarbeide hadde adskillig å si for hans venner blandt bøndene, som stortingsmennene Tønsager og Walstad, Ole Dysterud og O. Berg i Odal. Henrik Wergeland, Kroghs beste venn, arbeidet utrettelig for å bringe ham på rett kjøl, søkte gang på gang å få ham fast anbragt hos formående menn som kunde hjelpe ham mot hans svakhet. Alt var forgjeves. Til slutt var også Kroghs legemlige kjempekrefter nedbrutt. Da han var blitt funnet død i en veigrøft oppe i Gjerdrum i april 1841, reiste Wergeland ham et minne i sitt skjønne dikt:

Er del ikke Hjertelag, Geni og Ulykke, Gud giver Udødelighedens fagreste Kranse?

O George, da maa du erholde trende :
en af ømme Violer for dit Hjerte, en ar Laurer for dit Geni;
men Blomstens Navn for din Kummer er kun i Himlen kjendt.

Camilla Collett har brukt mange trekk fra George Frederik von Krogh ved skildringen av Lorentz Brandt i " Amtmandens Døtre" .

Kilde

  • 1. Leiv Amundsen - Norsk biografisk leksikon, bind 8 s 38-39