WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Gløshaugen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Gløshaugen Vestre 2020. Foto: Jan Habberstad
Gløshaugen Vestre 2020. Foto: Jan Habberstad
De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra yngre romersk jernalder, ca. 1 – 400 e.Kr. eller eldre folkevandringstid, ca. 400 – 600 e.Kr. Under graving og planering for NTHIs første idrettsplass, sørøst på platået, ble det i 1934 funnet brente bein og rester etter to branngraver; en beltestein av kvartsitt og en leirkrukke. Datering av beltesteinen tyder på at gravene og gjenstandene er fra romersk jernalder.

Området er blitt brukt til ulike formål opp gjennom tiden:

  • På midten av 1600-tallet var det en husmannsplass på Gløshaugen.
  • På slutten av 1600-årene bodde smeden Ole Israelson Strøm på Gløshaugen, der han også hadde sin smie.
  • På et kart fra omkring 1750 er Gløshaugen ekserserplass avmerket.
  • Gerhard Schøning beskriver også i 1773 hvordan han reiser over «… den saa kaldte Gløshaug, der tilforn har tient til Exercer- og Mønstrings-Plads, men er nu til Ager og Eng opryddet».
  • På slutten av 1790-tallet ble Gløshaugen utskilt fra Elgeseter som to selvstendige bruk.

Gløshaugen Vestre var opprinnelig en plass under Elgeseter.

  • 1798: Den vestre parsellen av Gløshaugen, kalt «Hesthagen eller Gløshaugen», ble utskilt fra Elgeseter og solgt på auksjon til Trondhjems lektorat.
  • I 1799 solgte Hans Fredrik Klingenberg Gløshaugen til kaptein von Muller. Etter Mullers død tilhørte gården hans arvinger. Hans datter Bolette Muller solgte i 1838 gården til Ole Sommervold.
  • 1808: Gården ble solgt på auksjon til handelsmann Johan Christian Vogelsang.
  • 1808–1886: I privat eie. Flere ulike eiere. Blant annet apoteker Christian Fredrik Møllerop, som overlot eierskapet til sin svigersønn løitnant Ulrik Sissener i 1848. Sissener bygget i 1850 opp «i stor Stiil Landstedet Gløshaugen». Blant annet lot han oppføre den vestre hovedbygningen, som fortsatt eksisterer.
  • I 1874 kjøpte Sivert Christensen Strøm gården.
  • 1886: Gården ble delt i to: En mindre parsell ble kjøpt av kandidat N.B.G. Stabell,som fikk lån av Statskassen til å starte en blindeskole der. Forrige eier, borgermester Sivert Christensen Strøm, beholdt hovedbruket «Hesthagen eller Gløshaugen».
  • 1896: Stabell søkte om statsstøtte for å kunne fortsette med Arbeidshjem for blinde på Gløshaugen. Søknaden ble avslått, og i stedet kjøpte Staten eiendommen, på auksjon, for å etablere en «Døvstumskole» der. Staten kjøpte også Strøms del av Gløshaugen samme år. Det var blindeskole her i perioden 1886-1893.
  • 1897–1917: Gløshaugen offentlige døvstuminstitut holdt til på Vestre Gløshaugen.
  • 1898: Bolig for overlæreren ble oppført. Arkitekter: Solberg & Christensen (Lars Solberg og Johan Christensen).
  • 1917: Trondhjems kommune overtok «to parceller av vestre Gløshaugen med samlet areal 420.50 m²».
  • 1919: Eiendommen ble overtatt av NTH og har tjent som lokaler for Bergavdelingen og senere Institutt for teoretisk fysikk.
  • I dag er gårdens hovedbygning rehabilitert og brukes som «Internasjonalt hus» av NTNU Studieavdelingen, Internasjonal seksjon. Overlærerboligen er i dag NTNUs «Infohus». Begge husene er foreslått fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet, som er ute på høring i 2010.



15. september 1910 foretok Kong Haakon den offisielle åpningen av Norges Tekniske Høykole under stor festivitas.


Gløshaugen

Gløshaugen 2010. Foto: Jan Habberstad

Gløshaugen 2010. Foto: Jan Habberstad

Kilde

Eksterne lenker