WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Hallsteingård Oksestasjon

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Utsikt mot Hallsteingård 2018. Foto: Jan Habberstad
Utsikt mot Hallsteingård 2018. Foto: Jan Habberstad
Hallsteingård Oksestasjon ble etablert av Avlslaget for Rødt Trønderfe i 1961 på gårdene Halsteingård Vestre og Halsteingård Østre i Tiller kommune.

Det ble bygget driftsbygning med fjøs og laboratorier, hovedbygning med to leiligheter og kontor og tre eneboliger for de ansatte. Overføring av oksene som stod på Rotvoll ble foretatt i 1961.

Jarle Haugbjørg fra Byneset var ansatt som fjøsmester. Anders K. Ødegård var avlskonsulent for Midt-Norge og hadde fulgt byggearbeidene på Hallsteingård. Ny avlskonsulent samt bestyrer ble Aksel S. Winsnes. Trygve Graffer ble stasjonsveterinær etter distriktsveterinær Faanes. Sivert Hallsteinli ble ansatt som agronom. Laboratoriedamer var Bergljot Skei og Marit Hallsteinli.

Etter tre år overtok gården gså gårdsbruket Myrset.

Utover i 1960-årene skjedde en sterk økning av kunstig sædoverføring i husdyrholdet. Interessen for gamle norske raser avtok sterkt. De lokale oksestasjonene ble etter hvert nedlagt, og Avlslaget for NRF fikk fylkesorganisasjoner i hele landet. det ble også gått over til nedfrysing av oksesæd, i 1965 fikk Hallsteingård et slikt opplegg.

Fjøset ble sterkt utvidet i 1968 med 64 oksestasjoner i tillegg til de 29 gamle.

Det ble opprettet flere stillinger som inseminører, og disse fikk sin base i Trøndelag på Hallsteingård, og Olav Grøtte var en av disse. det ble gså ansatt flere røktere på gården.

Etter at kutallet avtok i norsk landbruk ble avlslagets satsing i Trondheim redusert. Oksefjøset ble tømt i november 2003.

Eksterne lenker

Kilder

  • Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980
  • Trygve Graffer. Artikkel i årsskrift 2003 fra Tiller historielag