WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Handelsslekter i Nord-Norge

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Mange av handelsstedene i Nord-Norge var sterkt knyttet til hverander gjennom slekts- og familiebånd. Slektene kunne være særlig framtredende og dominerende i geografiske områder.

Slektene Qvale og Tønder forekom i Brønnøy, lenger nord Winther og Brodtkorb.

I Rana var slekten Dass sterkt utbredt, likedan Jæger, Meyer og Zahl, de siste nordover til Grønnøy og Kjerringøy.

Bernhoftene finner vi i Nordre Helgeland og Salten. Her og videre nordover i Lofoten og Vesterålen støter vi på en rekke handelsmenn av Ellingsen-navnet.

Sverdrup-slekten er utbredt i Salten og Lofoten, Schøning-slekten i samme området og nordover til Troms.

Drejer-navnet finner mest i Lofoten og Vesterålen. Jentoftene brer seg derfra og nordover til Kvæfjord i Troms.

Schieldrup-slekten har utgreininger til Vesterålen og lenger sør, men er særlig tallrik i Nord-Troms.

I Senja finnes et par slekter Normann (Norman), og av disse er Røkenes slekten særlig utbredt, med en forgrening nedover til Røsvik i Folla. De står igjen knyttet til Dons- slekten i Hamnvik.

Klæboe-navnet brer seg fra Helgeland nordover til Sandtorg, Lyngen og Skjervøy. Noe lignende er tilfelle med navnet Lind som finnes både i Nordland og Troms. I nært slektskap med disse står navn som Brox og Heitmann. Moursund og Kiil- slekten på Bensjord ved Tromsø har tilknytning til godseier- og handelsslekter lenger nord.

Kildal-slekten i Senja er bundet til Hysing og Lyng i Nord-Troms. Her nord brer Giæver-slekten fra Maursund seg til en rekke handelssteder, i nær tilknytning til Holmmboene. I disse områdene er også slektene Figenschou og Heggelund overmåte sterkt utbredt.

Blant de fremste slektene i Finnmark står slekten Buck, som er eller har vært meget sterkt utbredt i Vestfinnmark, særlig Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Loppa, Bergsfjord og Øksfjord.

På Sørøya dominerer slektene Killengreen og Floer, som igjen har forbindelse med de gamle embetsslektene Paus og Stoltenberg, og på den annen side med slekten Rasch fra Troms. Her er også tilknytning til slekten Nørager i Alta, og denne igjen har forbindelse med gamle oktroyslekter som Aagaard, Wadel og Lidemarck.

Især i Vestfinnmark finner vi også navnet Ulich på en rekke steder. Ulich'ene har tilknytning til Floers og til Schanche-slekten i Tana, som igjen berører navn som de Wahl, Wedege, Ferman, Brix o. fl.

Vi kan nevne slekten Bull, som er utbredt i Hasvik og Alta, og den gamle handelsslekten Schwensen fra Talvik.

Fra Alta-slektene Nørager og Klerck er det forbindelse til Østfinnmark, der slektene Brodtkorb, Esbensen, Pleym og Nordvi innbyrdes henger sammen. Ved siden av disse er det selvsagt mange yngre: Fandrem , Hofseth, Hald, Horst, Taftezon, Lenning, Schumacher, Bruun, Løkke, Kraabøl, Wilsgaard og flere, som i sin tur er omtalt under de enkelte handelsstedene i Finnmark.

Også Hammerfest-firmaer som Jentoft, Berger, Robertson, Feddersen & Nissen og flere har eid handelssteder. Som i Nordland, og ellers i landet, dannet disse handelsslektene et aristokrati, ofte i nær tilknytning til embetsslekter. Skjønt det siste er ikke så utpreget i Finnmark. Men forholdene gjorde det her mer enn andre steder nøvendig at de hevet seg over almuen og meget sjelden inngikk ekteskap med folk av bondestand. Det siste skjedde dog særlig i jordbruksbygder som Alta og Tana, der forholdene lå nærmere det vi kjenner fra andre deler av Nord-Norge.

Skjønt avstandene var store, hadde de unge høve til å treffe hverandre ved sammenkomster både i arbeid og fest. Især var sommertiden gjerne brukt gjensidige besøk, og de som bodde innover i landet, hadde høve til vinterferder med reinskyss. Yngre sønner ble sendt til andre handelsmenn for lære handelen, og døtrene fikk iallfall delvis komme til andre steder for lære av en dyktig husmor. Under tallrike reiser med seilskute eller dampskip ble de ofte rystet sammen i større selskap til gjensidig hygge, og med muligheter for nye forbindelser.

Handelsmenn i Finnmark hadde allerede på 1600- tallet til dels sittet med store familier og tallrik husstand av tjenere og andre folk. Slik fortsatte det å være da handelsstedene igjen blomstret opp, og især etter som de mange steder fikk ikke så lite jordbruk ved siden av fisket og handelen. Allerede ved folketellingen 1801 finner vi somme steder meget store husstander. Den største i Vestfinnmark var hos Nørager i Bossekop, som foruten kone og 5 barn hadde 6 drenger, 5 piker, en pleiesønn, en losjerende enke og en skredder i huset, i alt 21 . Hos Killengreen i Hasvik var det l3 mennesker, deriblant en russedreng. Samme antall finner vi hos Cort Buck i Måsøy og noen færre hos Wadel på Ingøy. Hos faktor Brandt i Kjelvik var det stort hushold, med tallrik familie og mange tjenere, i alt 23 personer. Også Bøgeberg på Sværholt holdt stort hus; han hadde især mange slektninger og fosterbarn boende hos seg, og en 75-årig enkemann som «nyder klæder og ophold af handler Bøgeberg i sin liveds tiid.

Lenger østpå var det mindre familier. Fridrich Buck i Kjøllefjord hadde 9 mennesker i huset, Røseth i Berlevåg 10, Esbensen på Vadsø 12 og Klog på Vardø 10. Bare på Kløvnes i Varanger var det igjen en større husstand på 14 mennesker hos handelsmann Bierregaard.

Allerede på denne tid finner vi på handelsstedene ikke bare handelsmannens nærmeste, men også mange slektninger, fosterbarn, handelsbetjenter eller andre som her fikk opphold og levebrød. Mange senere kjøpmenn gjenfinnes blant handelsbetjentene her. Og vi finner en rekke gode familienavn både blant «krambudrengene» og på de unge damene som holdt til i huset. Det bodde også gamle folk, enker og vanføre på noen av stedene. Tjenerskapet bestod mange steder for en stor del av finnepiker, kvengutter o. l. I det hele må det ofte ha vært et stort problem for husmødrene.

Slektene er også sterkt knyttet til handelsstedene i landsdelen, se derfor:

Slekter

Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns Bokhandels forlag 1941
  • N.A. Ytreberg. Handelssgteder i Finnmark. F.Bruns Bokhandelels Forlag 1980
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.