WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Handelsstedet Berlevåg
Handelsstedet Berlevåg, Berlevåg kommune. Berlevåg er administrasjonssenteret i Berlevåg kommune. Tettstedet ligger innerst i en havbukt og har 948 innbyggere per 1. januar 2017.
Hele bebyggelsen i fiskeværet ble rasert av tyske tropper under tilbaketrekningen i november 1944. Nils A.Ytreberg forteller:
Vi forlater igjen Tana-botnen med Handelsstedet Gullholmen og stevner nordover mot åpne havet. Her ute passerer vi Trollfjorden, som er en gammel hamn, og runder Tanahorn idet vi bøyer østover og siden svinger inn til Berlevåg.
Berlevåg var fra gammel tid av et fiskevær, som hadde mange folk og i sommertiden var besøkt av «hjemlandsfarere». Omkring 1750 lå stedet igjen ubebodd; men i slutten av oktroytiden hadde Kjøllefjord handel en tilvirkningsplass for klippfisk her. I 1786 var her virket 431 våger klippfisk av 1228 våger råskjær.
Sin første gjestgiver fikk stedet da John W. Røseth flyttet fra Handelsstedet Polmak til Berlevåg, med bevilling av 26. mai 1798. Han var gift med Ane Kirstine Hindberg, og ved folketellingen 1801 var de bosatt i Berlevåg med 10 personer i huset. Hans gjestgiveri kalles iblant Båtsfjord, så det er mulig han hadde handelsrett også der. Røseth drev handelen til 1810, da han døde på en reise til Russland.
Under årene nærmest etter lå stedet nede; men 20. mai 1817 fikk kjøpmann Ingver Cordovius Steensohn i Tromsø gjestgiverrett her, og 11. september 1818 også i Handelsstedet Båtsfjord. Han hadde inntil 1812 vært faktor ved Vardø handel, og kjente derfor stedene godt. Sammen med Brix og Bøgeberg fikk han også gjestgiveri på Handelsstedet Skjøtningberg.
Etter Steensohns død ble handelsstedet kjøpt av den kjente Caspar Friderich Lorch i Storvågen. Han lot det bestyre ved kjøpmann i Tromsø Hans Ulich Rist, som fikk bevilling 5. mai 1826. Det nevnes her at stedet var bebygd med handelshus. Fra ham gikk det over til kjøpmann Even Holmboe i Tromsø, ved interims bevilling av 10. mai 1828. Men kort etter ble det igjen overtatt av Lorch selv. I et departementsskriv av 24. november 1829 får han gjestgiveri mot å betale 12 spd. årlig avgift og oppføre rorbuer og hjellbruk. Vi må anta stedet ble bestyrt av handelsbetjenter. En av disse, Wilhelm Fredrik Wrensted, fikk 1. mai 1838 bevilling på Berlevåg, og avgiften ble i 1840 nedsatt til 4 spd. Lorch var fremdeles eier, og 12. juli 1843 fikk handelsbetjent William Grundt bevilling, mot 12, senere 4 spd. årlig avgift.
Ennu i 1865 bodde ingen handelsmann fast på stedet, bare 6 andre familier. Men omkring 1870 hadde en del frihandlere slått seg ned her. Firmaet W. Grundt & Søn hadde gjestgiveri fremdeles, likeså tranbrenneri. Fra omkring 1890 nevnes Berlevåg A/S, Feddersen & Nissen og A. Brodtkorb.
Berlevåg hadde en stor brann i 1928, og det meste av gammelt strøk med. Stedets eldste hus er en enetasjes bygning av rundtømmer, ca. 100 år gammelt, og det kan muligens ha hørt til handelsbebyggelsen fra Lorchs dager eller før.
Kilder
- Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
- Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
- Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.