WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Handelsstedet Kjelvik i Honningsvåg
Handelsstedet Kjelvik , Nordkapp kommune. Kjelvik (nordsamisk: Goaskinvággi) var Magerøyas største tettsted utenom Honningsvåg inntil det ble brent av okkupasjonsmakten i 1944. Kjelvik hadde på begynnelsen av 1900-tallet ca. 80 innbyggere, de fleste av dem med finsk innvandring.I 1930 var det 236 innbyggere på stedet, etter andre verdenskrig var det ikke fastboende. Det var ingen tysk tilstedeværelse i Kjelvik under okkupasjon fra 1940. Den utsatte beliggenheten gjorde at stedet bare ble delvis gjenreist etter nedbrenningen i 1944, og stedet ble etter hvert helt fraflyttet.
Kjelvik var inntil 1950 navnet på dagens Nordkapp kommune. Kommunen ble utskilt fra Kistrand i 1861. Da motorbåtene tok over omkring år 1900 var ikke havnen i Kjelvik lenger egnet og stedet mistet etterhvert sin betydning.
Kjelvik kirke fra 1844 var åttekantet (lignet på Dverberg kirke tegnet av Grosch) og var da den eneste kikren på Magerøya. Den ble helt ødelagt av en orkan i 1882. Kirkestedet ble deretter flyttet til Honningsvåg. Rester av kirken ble gjennfunnet flere hundre meter oppe i fjellet. Kjelvik ligger værhardt til særlig ved pålandsvind.
Kjelvik var allerede i «den gode tid» et betydelig vær med mange borgere, som bl. a. handlet på Handelsstedet Måsøy. Lilienskiolds billede fra slutten av 1600-tallet viser en større bebyggelse enn vi finner senere. Fra gammel tid av var Kjelvik hovedkirke, med annekskirker i Skarsvåg, Opnan, Helnes, Måsøy og Sværholt. Under oktroytiden var Kjelvik ett av opplagsstedene og stadig søkt for sin gode havn og sitt friske elvevatn. Ifølge Paus var her tingsted og kirke, med prest, klokker, kjøpmann og et par bønder. Stedet oetegnes som «fast den beste fiskeplass i hele Finmarken».
Ved den tid - omkring 1750 - hadde kjøpmann von Erden bestyrt handelen en tid. Han har bl. a. gitt innberetninger til amtmann Collett. Ved slutten av oktroytiden, ca. 1780, var handelen bestyrt av Lars Sørensen Klog (se Handelsstedet Talvik). Etter ham kom ca. 1784 Georg Christopher Lidemarck (1752-1811), antakelig bror av fogden Peter Lidemarck i Alta. Georg Lidemarck var gift med Anne Christina Nørager, søster av Andreas Nørager på Bossekop, og ble senere toller i Tromsø. Det var betydelig eksport i hans tid, og russehandelen var begynt å spille en rolle for stedet.
Ved handelens frigivelse i 1789 ble Kjelvik overtatt av kjøpmann Carl Falk (Falck), visstnok fra Trondheim. Han var gift med Elisabeth Krøger, som døde i 1793, og kort etter forsvinner han selv frasredet. Fra 1795 er det en faktor Haldor Myhre på Kjelvik; han ble gift her med presteenken Friderika Beate sal. Hoes, datter av major F. W. Lutzow. Så ble handelen omkring 1798 kjøpt av Ahlert Heinrich Brandt (1747-1829). Han var sønn av en formuende kjøpmann i Hamburg og hadde en tid vært kjøpmann i Trondheim. Han var gift med Anne Johanne Christine Hammer, stod seg godt og førte et stort hus. I 1801 talte hans husstand i Kjelvik 23 personer; handelsassistenten het Hans Rasmussen Bech. Brandt hadde da flere voksne barn, bl. a. tre sønner som siden kom til Tromsø. Etter krigshendingene i 1809 ble Kjelvik rømmet, og Brandt med familie flyttet til Bergen, der han døde 20 år senere, vel 80 år gammel.
Hvem som derpå ble eier av stedet, er uklart; men sannsynligvis var det kjøpmann på Handelsstedet Repvåg Carl J. W. Oxholm fra Trondheim. Som faktor finner vi ca. 1809-12 Jeppe Bang, som var kystvernsanfører i krigsårene. Etter ham kom som faktor Bernt Eiler Tajtezon (se Handelsstedet Jupvik i Leirbotn), som igjen ble etterfulgt av Hans Christian Abelsted (se Handelsstedet Ingøy), tidligere assistent ved handelen.
I 1819 ble stedet med bygninger, varer og utestående fordringer solgt til Oxholms bror Jacob J. Oxholm i Trondheim for 3500 spd. Sannsynligvis har Kjelvik i denne tid vært bestyrt av kjøpmann Oxholm på Repvåg ved en av betjentene der. Justisråd Hans Knudtzon i Trondheim, som da eide Repvåg, fikk også andel i Kjelvik. I 1832 solgte Knudtzon & Co. sammen med J. Oxholm stedet til Peder Kaasbøl Ulich i Repvåg, senere lensmann i Kistrand og Kjelvik. Han fikk bevilling 15. februar 1833, men solgte det allerede i 1844 til Charles Robertson, Hammerfest, som fikk brennevinsrett her. Den opp hørte i 80-årene. C. Robertsons arvinger leide bort stedet til sønnen Georg Robertson.
Både far og sønn drev stedet ved bestyrere. Blant dem kan nevnes .Ola Bull fra 1855 til 1866 (se Repvåg). Siden kom Emil Anton Simonsen (1852-1897), sønn O. Simonsen, Måsøy. Han hadde som ung vært i Russland for å lære språket Han var gift med Jacobine Olsen fra Hammerfest og ble medeier i Kjelvik. I 1889-97 representerte han Finnmark på stortinget, og var i en årrekke ordfører i Kjelvik. Under Simonsens fravær på Stortinget ble stedet bestyrt av Ove Klykken, Skjøtningberg, og Anthon Bye, Kolvik (gift med en datter av K. Løkke, Honningsvåg).
I 1896 ble Kjelvik av C. Robertsons dødsbo solgt til G. Robertsons sønn Charles Robertson (1875-1958) og Emil Simonsen med 1/2 hver, og ble siden styrt av Simonsen til hans død. Hans halvdel ble fra 1. januar 1900 overtatt av John Edvard Bruun, som fra den tid har drevet og fremdeles driver stedet samme med C. Robertson· og senere G. Robertson A/S. Fra 1941 overtok Bruun også selskapets halvdel. John E. Bruun hadde tidligere vært i flere Hammerfestfirmaers tjeneste. Han var født i Hammerfest, likeså hans hustru Sigrid født Monsen.
Kjelviks gamle åttekantede kirke var oppført 1844, og ble ødelagt av orkanen 1882. Vindpresset slengte deler av kirken flere hundre meter opp fjellet. Den eldre hovedgården som sees på vårt billede, brente i 90-årene Det var stor bebyggelse med mange rorbuer. Kjelvik hadde alltid stor russehandel, og er fremdeles ett av de beste fiskeværene.
Se også
Kilder
- Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
- Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
- Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.