WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Handelsstedet Skjøtningberg

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjøtningberg 1909. Foto:Hanna Marie Resvoll-Holmsen
Kart Lebesby

Handelsstedet Skjøtningberg, Lebesby kommune. Skjøtningberg er et fraflyttet fiskevær i Finnmark. Det ligg ytterst i Oksefjorden. Skjøtningberg blir i dag brukt som hytte- og fritidsområde.

Skjøtningberg var et større fiskevær tidlig på 1400-tallet, med 200-250 innbyggere.Men folketalet gikk ned, og i 1694 blei det rapportert av det bare bodde 7 mann her. Skjøtningberg kirke var hovedkirke for et prestegjeld fram til 1819, men kirkebygningen ble alt på 1700-talet svært forfallen og ble revet

Storstormar i 1918 og 1932 raserte båtane fra Skjøtningberg, og fiskeværet ble til slutt forlatt.

Nils A.Ytreberg forteller:

Vi seiler igjen ut fra Handelsstedet Kjøllefjord, om Kjøllefjordneset og Kjelsnæringen inn til Skjøtningberg. Navnet forteller at her antakelig allerede i middelalderen var en skytningsstue, et herberge for reisende på den værhårde kysten.

Her var visstnok i middelalderen og iallfall i 1589 hovedkirken på Nordkynn-halvøya. Ennu ved slutten av 1600-tallet var stedet godt bebodd; men i årene 1734-39 ble både Skjøtningberg og Sværholt kirker kassert og brukt til reparasjon av andre kirker. Omkring 1750 var her bare 3 beboere, og ved folketellingen 1801 nevnes bare en eneste mann, Johannes Erichsen, som for øvrig var premiert for sitt jordbruk. Stedet var mest søkt om sommeren under fisket.

Den første som fikk utskjenkningsrett her, var Christian BøgebergHandelsstedet Sværholt i 1815. Under 28. februar 1816 fikk han formell gjestgiverbevilling, mot 2. spd. årlig avgift. Samme rett fikk H. Brix i Kjøllefjord 7. mai 1818, mot 4 spd. avgift og på samme vilkår som Bøgeberg, at han skulde oppføre så mange rorbuer med hjellved som måtte ansees nødvendige til de fiskendes tarv. Så oppsa Brix handelen fra 1829; men ved fornyet bevilling av 29. mai 1832 fikk han avgiften nedsatt til 3 spd. Da han i 1839 måtte si fra seg sine handelssteder, ble gjestgiveriet i Skjøtningberg overdratt til handelsmann Hans Michael Wedege på Hopseidet. Han fikk gjestgiverbevilling på Skjøtningberg 30. august 1842 uten avgift, og drev stedet til sin død. Etter ham gikk det over til Fermann på Hopseidet, som fikk bevilling 9. januar 1850 og handlet til ca. 1860.

Ved siden av ham fikk Greiner på Kistrand handel, ved bevilling av 31. mai 1856; men fra 1860 og 62 måtte han dele med Horst i Kjøllefjord og Ulich på Handelsstedet Lebesby. Ved folketellingen 1865 satt Ole Peter Hansen fra Gildeskål som handelsbestyrer her, gift med Berit Pedersdatter fra Folla, og hadde i alt 10 personer i huset.

Omkring 1870 var det Greiner og Johan Berger, Hammerfest, som drev handelen på stedet, omkring 1880 Greiner og N. Simonsen. Fra ca. 1885 nevnes Chr. Horst (Kjøllefjord) m. fl., i 1890 G. Robertson og senere Robertson og Klykken. De største forretninger er nu Feddersen & Nissen og Charlo Klykken.

Ove Klykken var gift med Sofie Bull, datter av Olaf Bull i Handelsstedet Repvåg. Skjøtningberg har altså mer hatt karakter av fiskevær med sommertidshandel i eldre tid. Men stedet har likevel, etter et billede å dømme, hatt en ganske pen og velholdt bebyggelse, så det for så vidt kan måle seg med mange eldre handelssteder.

Kilder

  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
  • Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.