WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Jens Christopher Holth

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Redaktør Jens Christopher August Holth , (3.1.1815 i Stavanger - 1.10.1879 i Kristiania) , skolemann og pressemann,var sønn av månedsløitnant i Marinen, senere skibsfører Jens Christopher Holth og Ingeborg Marie Juel Munthe. Ugift.

Jens Jolth blev student 1833 fra Stavanger skole og filologisk kandidat 1842 efter i nogen tid å ha arbeidet som lærervikar og ved Universitetsbiblioteket. Han var kst. adjunkt ved Trondheim katedralskole 1839 -43, da han blev timelærer ved Kristiania Katedralskole og efter en lengere utenland reise adjunkt 1850. Han søkte 1852 avskjed fra dette embede og dreven egen latin- og realskole i Kristiania til 1857. Efter å ha søkt forskjellige embeder blev han 1867 konstituert som overlærer ved Trondheim Katedralskole, men ifølge kgl. resolusjon av 7/ 9 1872 meddelt avskjed . En tid levde han nu som gårdbruker i Skogn, hvor han var valgmann 1873; i Trondheim hadde han en tid vært medlem av bystyret.

Holth var medarbeider i og til slutt redaktør av "Dagbladet" 1863 og dettes fortsettelse "Christiania Dagblad". Han leverte tallrike innlegg også i andre dagblad . Under sitt siste Trondheimsophold redigerte han i flere år "Throndhjems Stiftsavis ". I " Norsk Folkeblad" og " SkillingMagazin" har han skrevet nogen biografier.

Av et begavet studenterkull - Johan Sverdrup, Peter Christian Asbjørnsen, biskop Tandberg, for å nevne nogen - var Holth kanskje den best utrustede. Georg Sverdrup betegnet ham som "en af de fortrinligste" av hans filologiske seminars studerende; så vel med hensyn til kunnskaper som intelligens raget han betydelig op. Men hans vanskelige sinn bragte ham snart ind i konflikter, og aller minst passet det en mann med hans heftige temperament og lidenskapelige, vidtdrevne selvstendighetstrang å innordne sig under det krav til samarbeide som en skole nødvendigvis stiller sitt lærerkollegium. Verst blev dog forholdet til de overordnede myndigheter, særlig efterat hans ungdomsvenn Carl Arnoldus Müller var blitt foretrukket ved besettelsen av rektoratet ved Trondheim Katedralskole 1851 og Holth forgjeves søkte en rekke embeder. Sine hovedfiender så han foruten i Muller i statsråd Riddervold og ekspedisjonschef Hartvig Nissen, hvis pedagogiske reformideer han var en forbitret motstander av. I 1863 inngav han en vidløftig klage til Odelstinget over de forbigåelser og forfølgelser han mente sig å være gjenstand for. Klagen gav ikke anledning til nogen forføining; men senere statsråd Aimar Sørenssen optrådte med et forsvar som er karakteristisk for det juristiske syn på besettelsen også av embeder hvor eksamenskarakter og anciennitet i flere tilfeller må tre tilbake for en bedømmelse av ansøkerens personligere egenskaper. Holths 5-årige konstitusjon som overlærer i Trondheim falt da heller ikke lykkelig ut, hverken for skolen eller for de personer som ærlig hadde villet gjøre et forsøk med ham.

H.s aktsamlinger og tre" belysninger", av statsråd Riddervold, Hartvig Nissen og rektor Muller, var forsvarsskrifter; de gir i virkeligheten et lite sympatisk billede av sin egocentriske forfatter, men er talentfullt skrevet, som forøvrig de Beste også av hans presseinnlegg. Han formådde nu og da fordomsfritt å trenge inn til en personlighet og gi den karakteristikk og vurdering, særlig når det gjaldt en som den gjengse opfatning gikk imot, en som vilde og kunde stå alene med sine meninger.

I Trondheim innla han sig fortjenester ved sitt arbeide for en mellemriksbane, som han mente vilde være grunnlaget for byens "materielle og ideelle gjenfødelse".

Kilde

  • 1. Norsk biografisk leksikon, bind , s 319.