WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Jervan Nedre

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Nedre Jervan 1905. Postkort Harald Steiro
Gården Jervan (Gjervan) Nedre består av flere bruk.

Husmannsplassene Gjervsletten og Jervåsen - husmannsplass hørte til Jervan Nedre.

Navnet inneholder det tapte navnet på Jonsvatnet, som tidligere var Jerfir. nedre Jervan var opprinnelig kirkegods, men gikk over til privat eie allerede på slutten av 15-hundretallet. Ble oppført som odelsgård allerede i 1610. I 1661 er Morten Lorntsen Lerche eier. Han var rådmann i Trondhjem og gift med Maren Schøller. I 1683 er gården nevnt som Kristoffer Eilertsens odel. Familien Schøller - Wessel eide Ringve gård, og Gjervan ble drevet som underbruk under Ringve.

I 1722 innehas bygselen av Torkild, gården eies av enkemadame Maren Wessel, født Schøller. Hun delte gården i to like store deler og solgte den ene part med underliggende Friisenget til sin datter Karen Bruun, enke etter rådmann Bruun. Friisenget ble i 1748 solgt til Ole Torkildsen Gjervan.

Karen Bruun selger i 1755 gården til sin datter Maren Schøller, enke etter rådmann Lorck. I 1778 ble gården solgt i auksjon i rådmann Bruuns dødsbo til Greis Jonsen Malvik. Han solgte i 1804 til sønnen Jon Greissøn, og denne solgte til sin sønn Greis Jonsen i 1837.

I 1842 blir gården delt i 2 deler, matrikkel 152 a og matrikkel 152 b. Den sistnevnte ble av Greis Jonsen solgt til Ole Olsen Kuset. Greis solgte den annen del i 1862 til sønnen Jon Greisen. I 1875 er Jon Andreas Greisen f 1842 i Strinda eier.

Løpenummer 152 a ble i 1853 solgt av Ole Olsen Kuset til overjeger Jon Haldorsen Hage, og av denne solgt i 1866 til Steen Olsen Tandberg. I 1867 ble denne gård fradelt 2 parseller, hvorav den ene ble lagt til 152 a og den andre til Gjervan 154 a .

Videre ble ved delingsforretning 19.11.fradelt Jamthaugen, og solgt til korpslæge Nils Rosing Parelius ,som eide nabogården Kuset i Malvik.

Karen Henriksdatter (født 1824 i Rennebu - 4.8.1899) er eier i 1875.

Maren Wessel, født Schøller solgte 16.7.1736 løpenummer 151 til Ole Torkildsen. Han solgte i 1764 til svogeren Ole Pedersen, og denne solgte i 1801 til Erik Olsen Ry. Ole Jonsen Hoeggen kjøpte så gården i 1806. Ole Hoeggen skjøter gården 25.6.1808 til sin datter Anne. I 1810 utsteder Peder og Torkild Olssønner odelsskjøte til Anne Olsdatter. 1. juni 1811 blir gården solgt til løitnant Schiødt og stiftsfullmektig Andreas Gram Lycke. Lycke blir eneeier samme år.

Det blir cancelliråd Mercus Hegge som blir eier 17.2.1813. Hans enke Susanna solgte gården 28.12.1818 til proprietær Hans Peter Knutsen. Knutsens enke, Karen Parelius solgte i 1832 til Andreas Christensen og Lars Jonsen Rønningen. De delte gården mellom seg samme år. Andreas Christensens bruk fikk nr 151 a og Lars Johnsens del fikk 151 b.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Norges bebyggelse. Sør-Trøndelag
  • 3. John Jervan. Jonsvatnet den gang da. Årbok Strinda historielag 2003.