WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Kaia i Ranheimsfjæra

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Kaia i Ranheimsfjæra 1972.Foto: Ivar Paulsen
Kaia i Ranheimsfjæra 2014.Foto: Jan Habberstad
Hurtigseileren Norden, eid av væreier Sverdrup i Reine

Kaia i Ranheimsfjæra ble etablert i 1908. Det var nye eiere ved Ranheim Papirfabrikk som i 1907 ønsket å få et bedre mottak for sagbruksavfall, bakhon og flis via sjøveis trafikk. Fabrikken kjøpte Ranheim Nedre i 1907 for å få herredømme over strandarealet. I første omgang ble det anlagt en mindre kjerrat og et tømmerbasein, dvs en pelerekke i sjøen. I 1908 var både tømmerhavn og opplagstomt på land ferdigstilt. I 1909 ble anlegget utvidet med kai og losseanlegg for å ta flisved opp fra lektere. Kaia hadde de første årene også en pir vestover, dette for å kunne ta imot anløp for passasjertrafikk.

Kaia ble også benyttet som utskipningshavn for teglstein fra Ranheim Teglverk.

Det ble anlagt en trallebane med wiredrift for å frakte tømmer og flis opp til huggeriet på fabrikken. Sporet gikk i tunnel under Ranheimsvegen og langs Vikelva. Nedover sørget tyngdekraften for framdriften.

Ranheim Papirfabrikk hadde flere båter som trakk lektere med tømmer til kaia, blant annet D/S Ranheim II. En annen var Dyrafjeld, en Nordmørsjekt bygd i 1889. Denne er restaurert som skoleskipet Anna Kristine med base i Oslo. Skipet deltok under Cutty Sark-arrangementet i 1997. Nylig er det igjen omdøpt til Dyrafjeld. I tillegg var det mange frakteskuter som besørget transporten fra Innherred til Ranheim. Ett av disse var Nævra, bygd i 1860, kjent som Jekta Pauline.

Lossingen av trevirke på kaia ble avviklet fra 15. september 1967.

Restene av kaia står fortsatt. Den eies av Trondheim kommune.

Like ved ligger Tangen badeplass.


Kilde

  • 1. Olav Paulsen. Årbok 2013 Ranheim Bydels Museums Historielag.

Eksterne lenker