WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Kjell Johnsen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Kjell Johnsen. Foto Schrøder
Kjell Johnsen (11.6.1921 i Meland- 18.7.2007 i La Rippe, Sveits), sønn av lærer Georg Johnsen (1897-1963) og Borghild Hagen. Gift 1945 med Åse Jordal (9.8.1924-), datter av maskinmester Oscar Jordal og hustru Astri.

Kjell Johnsen tok artium ved Fana gymnas i 1941 og utdannet sivilingeniør ved NTH i Trondheim 1947. Assistent NTH 1947-48. Forsker ved Chr. Michelsens Institutt 1948-52. Dr. techn. 1954. Allerede i sitt doktorgradsarbeid ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen studerte han de fysiske og matematiske egenskapene til ladde partiklers individuelle og kollektive bevegelser og deres akselerasjon.

Han ble av Odd Dahl fra Bergen og en av CERNs opphavsmenn valgt til å ta del i de innledende studier av akseleratorer for det fremtidige europeiske laboratoriet CERN i Genève. Han sluttet seg til CERN i 1952, to år før organisasjonen ble offisielt opprettet.

I mai 1952 hadde CERNs midlertidige råd bestemt at CERN skulle bygge en høyenergiakselerator etter modell av 2 GeV Cosmotronen ved Brookhaven (USA), men med energi 10 GeV. En ekspertgruppe ble satt sammen med Hannes Alfen (Sverige), Odd Dahl (Norge), D.W. Fry (Storbritannia), W. Gentner (Tyskland), F. Goward (Storbritannia), Kjell Johnsen (Norge), E. Regenstreif (Frankrike), C. Schmelzer (Tyskland) og Rolf Widerøe (Sveits og Norge). I august 1952 dro Dahl, Goward og Widerøe til Brookhaven for å diskutere med Cosmotron-ekspertene, men ble i stedet presentert for en revolusjonerende og ny akseleratorteknologi som tidligere aldri var blitt utprøvd. Ved å benytte alternerende og meget sterke magnetfeltgradienter kunne man oppnå en mye bedre fokusering av partikkelstrålen og derved mye høyere partikkelenergier for samme magnetmasse. Odd Dahl lot seg ikke be to ganger, og etter diskusjoner med oppfinnerne Ernest Courant, Stanley Livingston og Hartland Snyder, bestemte han seg for at dette skulle bli CERNs nye akselerator. Om dette lykkes, ville CERN få verdens sterkeste og mest avanserte akselerator, noe som ville gi det nye laboratoriet et forsprang i startfasen i forhold til de andre store akseleratorlaboratoriene.

Odd Dahl klarte å overtale CERNs råd som i oktober 1952 besluttet å bygge en slik akselerator, en Proton Synkrotron (PS) på ca. 30 GeV.

I 1990 ble Kjell Johnsen belønnet med Robert R. Wilson prisen for akseleratorfysikk.

Norge, som aldri har hatt en egen tradisjon for akseleratorbygging, har fostret tre av verdens fremste pionerer gjennom alle tider: Rolf Widerøe er av mange karakterisert som opphavsmannen til de fleste typer akseleratorer. Odd Dahl, som ble gitt tilnavnet eventyrer og trollmann, hjalp Johan Holtsmark til å bygge Nordens første akselerator, en Van de Graaf-generator, ved NTH (1933–1937), og var den som presset igjennom hvilken akselerator CERN skulle bygge, og Kjell Johnsen var hovedansvarlig for at planene med PS og ISR i det hele tatt lot seg realisere.

Kjell Johnsen ble kalt til professor ved NTH 1957-1959 og var også professor 2 ved Universitetet i Bergen. På CERN tok han initiativet til opprettelsen av den europeiske skolen i akseleratorfysikk der ingeniører og fysikere lærer avansert akseleratorteknologi som anvendes i så vel forskningslaboratorier som i industri og medisin. Han deltok også i et stort antall internasjonale komitéer, der hans faglige innsikt og internasjonale visjoner kom til nytte.


Kilde

  • 1. Professorer ved NTH 1910-1960
  • 2. Hvem er hvem 1973
  • 3. Wikipedia

Eksterne lenker