WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Kvenild Søndre
Gården Kvenild, gnr 47 i Tiller kommune ble delt i Kvenild Søndre og Kvenild Nordre i 1791. På Kvenild Søndre , gnr 47/1 overtok
Henrik Eskildsen Kvenild, f. 1780, d. 1839, gift med Randi Larsdtr., f. 1791, fra Klett i Leinstrand, el. 1870 på Tilleregga. Barn : 1. Anne, f. 1811 , d. 1870 i Amerika . 2. Berith , f. 1814, d . 1872, g.m . Peder Nilsen Rønningen , Orkdal. 3. Martha, f. 1818, d . ung. 4. Eskild, f . 1820 som overtok gården. 5. Randi , f. 1823, i Trondhjem 1860. 6. Anne Margret f. 1825, bodde med sønnen Andreas, f. 1863, hos sin mor som var kårenke reiste siden til Amerika. 7. Marit , f. 1828, 1856 g.m. Hans Johansen Nordsethsagen, grb. på Tilleregga .
Henrik Eskildsen kjøpte Kvenild søndre i 1815. Kjøpesummen 1500 rd . var betalt iflg. kontrakt av 1810. Henrik hadde mottatt 50 rd . av broren Arnt da denne fikk odelsskjøte i 1807 og Henrik sa fra seg odels- og løsningsrett til halvparten av gården. Deres halvbror Hans Arntsen skulle ha kår på gården i sin levetid.
Husa på Kvenild ble delt mellom brødrene på de to gårdparter. Bygningene stod på Kvenild Søndre. Nye bygninger ble oppført på Kvenild Nordre.
Kvenild var fortsatt dragonkvarter også da Henrik Eskildsen var bruker. I 1820 ble Henrik stevnet for skyssforsømmelse. Han var da tilsagt til skyss med to hester fra stasjonen Ust, men hadde nektet å gjøre skyss med mer enn en hest. Rittmester Bødtker var anklager. Henrik forklarte at han kun hadde to hester på gården. Og den angjeldende dag var dragonhesten syk. Han kunne derfor skysse bare med sin egen hest. To vitner bekreftet dette, husmann Hans Sivertsen og broren hans, Peder Sivertsen. Henrik ble frikjent , han slapp både bot og omkostninger. Men i 1825 hadde han forsømt kårytelsene til Hans Arntsen. Rettens kjennelse gikk ut på at Henrik skulle yte disse in natura .
Det ble holdt skifte etter Henrik i 1840. Takstmenn var Ole Gjesmo, Halvor Torgård , Iver Høien og Chr. Tiller. Boets inntekt var 1898 spd. og utgift 1284 spd . Enka Randi Larsdtr. fikk halvparten av de 614 spd., sønnen Eskild Henriksen dobbelt så mye som de 5 døtrene. I skiftesamlingen ble odelstaksten på gård en satt til 1400 spd . Og Kvenild skulle bli «at utlægge til sønnen Eskild Hendriksen som dennes oddsgods». I skiftet er det merknad om at «Kvenild utlægges som eiendom til Odelsmanden Sønnen Eskild Hendriksen under forbehold av Enkens Brugsrett».
Gården gikk over til Eskild Henriksen, f. 1820, i 1840 g.m. Valborg Nilsdtr . Rønningen, f. ca. 1819 i Orkdal. Barn : 1. Henrik, f. 1848. 2. Wilhelmine, f. 1862, d . 1943. De hadde muligens også en sønn Jon og en datter Marit. Wilhelmine ble født i La Crescent, Minnesota .
Valborg Nilsdtr. var søster til Peder Nilsen som 1848 ble gift med Eskilds søster Berit. Eskild tok antakelig over Kvenild samme året som han giftet seg.
I 1850 fikk enka Randi Larsdtr. tinglest kårkontrakt på 12 tn. korn , 12 tn poteter l/2 våg «samgjort» lin , 1 kv . bygg og malt før jul, 1 våg tørrfisk, fôr og røkt av 2 kyr og 6 sauer, rom til l gris, husvære for kårenka i østre stue med loft, kjøkkenloft, felles kjøkken, borgstue, masstu og kjeller med oppsitteren. Verdien på kåret ble satt til 50 spd. - et betydelig kår i de dage. Og Rand i Larsdatter. var en myndig dame som holdt strengt på sine rettigheter.
Eskild Henrikscn valgte så å makeskifte med Hammer i Børsa. Eskild og hans familie reiste senere til Amerika.
Nils Pedersen Hammer, f. 1819, fra Børsa, g.m. Marit Pedersdtr. f . 1819 Barn: 1. Ellen, f. 1840. 2. Peder, f. 1843 Nils Pedersen tok navnet Kvenild . Nils Pedersen fikk etter hvert en gjeld på nesten 1500 spd. Han lån ligere 30l spd . av Strinda og Selbu overformynderi i 1854 , og 340 spd . av prokurator Timme året etter. Men gjelda ble antakelig for stor.
Brennevinshandler Ole Syvertsen kjopte Kvenild Søndre for 3300 spd. Han hadde bruket knapt ett år og flyttet visstnok til Melhus.
Arnt Larsen Forseth, f. 1832 i Klæbu , d. 1900, 1862 g.m. Anne Elisabeth Forseth, f. 1834, d. l9l6. tok over bruket. Barn: 1. Lars, f. 1863, overtok Kvenild Søndre. 2. Ludvig, f. 1865, d .1940 fikk parten av farsgården Kvenild Østre. 3. Karen , f. 1868, d . l9l9, gift med Adolf Andreassen Løvseth, f. 1861 i Rissa, grdbr. på Løvseth i Melhus. 4. Kjerstine, f. 1870, d . 1919, diakonisse, ugift. 5. Ole Andreas,f. 1872 d. 189 l. 6. Anne Elisabeth , f. 1876, d . 1958, g.m. 0ttin Bekkelund. f.1876 d. 1960, gårdbr. på Kolbu , Toten.
Arnt Larsen Forseth fikk skjøte på Kvenild Sondre lnr. 86a, senere g.nr . 47/1 f0r 4300 spd. i 1862. Med Arnt Larsen kom Kvenild Søndre til bake til den gamle slekta på gården. Arnts far var sønn til lensmann Paul Larsen Forseth, g.m. Anne Katrine Kvenild. Mor til Anne var Beret Hansdatter. g.m. Eskildld Henriksen Berg og bruker på Kvenild 1788-1814. Arnt Larsen giftet seg med søskenbarnet sitt Elisabeth Larsdtr. Far hennes var sønn til Lars Larsen Forseth fra Klæbu som møtte på Eidsvoll i 1814 som utsending for Sondre Trondhjems Amt.
Som ung mann gikk Arnt Larsen landbruksskolen på Munkvold. Arnt Larsen var også utadrettet når det gjaldt tiltak i bygda. Han interesserte seg sterkt for alt kommunalt arbeid og tok aktivt del i mens Tiller var sammen med Klæbu . Han hadde flere verv , bl. a. som forlikskomrnisær, overformynder, og styremedlem for Klæbu Sparebank. Arnt Larsen ruver godt i historienom Kvenild søndre. Han døde i 1900.
Sønnen Lars Arntsen Kvenild, f. 1863, d . 1927, g.m. Berith Johansdtr. Tillereggen , f. 1880, d. 1950 overtok bruket. Barn: 1. Anne Elisabeth, f. 1908, ugift. 2. Arnt, f. 1909, d. 1922. 3. Johan, f. l911, overtok Kvenild Søndre. 4. Asbjørn, .f. 1913, d. 1932.
Arnt Larsen Forseths enke og arvinger utstedte skjøte til medarvingen Lars Arntsen på Kvenild av skyld mark 7,17 for 4800 kr . i 1907 . Enka Anne Elisabeth fikk kår.
I Lars Arntsens brukertid var det mange som ville kjøpe parseller til boligtomter eller annen virksomhet. I 1921 bygde Lars Arntsen nytt fjøs med lem. Lars døde i 1927, men enka og sønnen Johan skaffet seg eget sagbruk i 1930, ny låve i 1935 og sommerstue i 1937.
Johan Larsen Kvenild, (26.9.1911- 25.6.2000) , 1 g. m. Ingrid Spongdal , Tiller, f. 1919 , d. 1946. 2. g.m. Olga Lien , Leinstrand , (26.6.1913- 12.7.1996) overtok. Barn : Lars Kvenild, f. 1955.
Johan Larsen overtok Kvenild Søndre da Beret Johansdtr. døde i 1950. I 1957 flyttet og restaurerte Olga og Johan den gamle hovedlåna fra 1806 som fortsatt brukes som hovedbygning på gården. I 1950-åra drev de både med husdyr og korn, men har senere lagt om tilnesten bare kornproduksjon.
Johan Larsen Kvenild har fortsatt tradisjonen fra Arnt Larsens brukertid med å delta aktivt i kommunalt styre gjennom lang tid . Som ganske ung mann ble Johan Larsen medlem av fattigstyret og likningsnemnda allerede i valgperioden før 1940, i Tiller kommunes styre 1946- 63, formnnn i trygdenemnda de samme år, i forliksrådet , i formannskapet, i styret for Tiller Aldersheim 1952-72, de siste åtte år som formann . Etter at Tiller ble slått sammen med Trondheim i 1964 , var Johan Kvenild medlem av bystyret i to perioder og av jordstyret til l972. Satt også i styret for Trondheim slaktehus, i Trondheim byhistorienemnd og i forstanderskapet for Trondhjems og Strindens Sparebank.
Kilder
- Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980