WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Laugen & Haltbrekken A/S

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Kongens gate 27-29
Laugen & Haltbrekken A/S, Kongens gate 29.

Virksomheten omfattet vulkanisering av bildekk og slanger, samt gummireparasjoner. firmaet hadde nye slitebaner (Grønbergs helsirkel) med enerett for det nordenfjeldske Norge.

Firmaet som den gang holdt til i Kongens gate 29, har siden skiftet navn mange ganger. Etter at Haltbrekken gikk inn i 52? ble firmaet etter oppkjøp hetende Laugens gummiservice. Senere ble det til Laugen Olrich og så Olrich Dekkmann. I dag heter firmaet Tempe Dekksevice AS.

Intervju med Hans Jørgen Johansen:

Johansen var selv ung da han startet i dekkbransjen 21 februar i 1955 hos firmaet Laugen og Haltbrekken. Firmaet som den gang holdt til i Kongens gate 29, har siden skiftet navn mange ganger. Etter at Haltbrekken gikk inn i 52 ble firmaet etter oppkjøp hetende Laugens gummiservice. Senere ble det til Laugen Olrich og så Olrich Dekkmann. I dag heter firmaet som kjent Tempe Dekksevice AS.

– I 55 fantes det ikke sommer- og vinterdekk som nå. Det var bare en type dekk, og om vinteren brukte man kjetting. Senere begynte vi å skjære ut mønster i dekkene med elektrisk kniv. Neste steg på utviklingen var «seiping». Da jeg var i Oslo en gang, kom jeg over et firma som hadde importert 12 seipemaskiner, og de hadde faktisk én til overs som jeg kunne få kjøpe. Seipemaskinene skar lameller inn i dekket. Jeg ringte og varslet sjefen min, som sa; «Kjøp den før Wullum får tak i den.» Maskinen var inntjent etter en måned, og er min største suksess som dekkarbeider. – Overgangen fra diagonal- til radialdekk var en revolusjon. I mellomtiden hadde vi såkalte S-dekk. De hadde noe spissere cordvinkel, men var ikke retningsstabil nok. Vi lærte oss fort hva som var gode eller dårlige dekk. Jeg nektet engang å ta inn en spesiell type dekk hos en større leverandør. «Det dekket skal vi ikke ha ett eneste av», sa jeg. Leverandørsjefen ble så fornærmet at han ikke snakket ikke til meg på et år. Men til slutt kom han en dag og ba om unnskyldning. Han hadde holdt på å kjøre seg i hjel på en tur til Nord-Norge på det dekket, sier Johansen. – Noen spesielt morsomme episoder du husker?

– Det var en kollega som skulle fylle et slangeløst dekk med luft, noe som kunne være trøblete. Vi brukte da å ta ut ventilnåla for å få større åpning og fikk dermed lufta fortere pumpet inn så dekket «festet» seg. Det var med 10 atmosfærers trykk. Dekkarbeideren stod og dagdrømte og glemte sette nåla tilbake før han fortsatte pumpe opp dekket. Dermed smalt det. Vi andre stormet til for å se hva som hadde hendt. Da støvføyka hadde lagt seg stod han der uten en tråd på kroppen, og lurte på hva som hadde skjedd. Lufta fra dekket hadde gått inn ved armen og flerret av ham kjeledressen – et komisk syn jeg aldri kommer til å glemme, sier Johansen.

Kilder

  • Det norske næringsliv. Fylkesleksikon Sør-Trøndelag 1949
  • Trondheim byarkiv på Flickr

Eksterne lenker