WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Lystgårdene i Strinda

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strinda er rik på gamle lystgårder.

Velsituerte byborgere investerte ofte sin kapital i fast eiendom. Gårder med landbrukseiendommer ga sikker avkastning, og avlingen kunne også omsettes i byen i form av grønnsaker og frukt i tillegg til melk,kjøtt og andre produkter. Etter hvert ble gårdene også bebodd av eierne om sommeren, som en slags feriesteder eller lystgårder med store selskaper i elegante haveanlegg.

I alt 70 lystgårder omtales i Trondheim og omegn i perioden 1750-1850. Navnene på disse kan deles i 5 kategorier.

1. Eiendommer som fikk beholde sine navn etter plassen eller gårdene de ble anlagt på:
Devle, Ferstad, Ilsviken, Lade gård, Leangen, Ringve, Blusuvoll , Granåsen gård, Rotvoll og Singsaker. De aller fleste lå utenfor bykjernen og oftest i Strinda.

2. Eiendommer som ble gitt nytt navn etter sin beliggenhet:
Fagerlia, Fagervika, Devlehavn - Lysholmsminde, Fagerheim og Grønnlia er eksempler på dette.

3. Eiendommer som ble gitt navn etter lystgårdsfunksjon:
Belvedere, Eremitasjen, Familiens Haab, Fortuna, Frydenberg, Frydenlund (Dickaunet), Jægershvile, Kveldshvile, Nøisomhet 56/2, Rolighed, Rosendal, Rosenlund, Sjønberg, Sommerro, Sorgenfri og Tilfredshet.

4. Eiendommer ble gitt navn etter familiemedlemmer. Ofte er det avdøde som hedres med navn:
Edvardsminde, Gustavsminde, Trines Minde , Jacobsminde, Kroghsminde, Devlehavn - Lysholmsminde, Sundlands Minde og Voldsminde.

5. Eiendommer som ble gitt nye navn etter eier, ektefelle eller barn:
Alfheim,Amalienborg, Amalienlyst, Annalyst, Cathrinelyst, Cicilienborg, Charlottenlund, Elisefryd, Falkenborg, Frederikslyst, Hornemannsdal, Karinelund, Kathrinelyst, Lerchendal, Louiselyst, Margrethelund, Margretelyst, Marienberg, Marienborg, Marienlyst, Paulinelund, Petersborg, Saxenborg, Schøningsdal, Sommerlyst, Sommerseter, Ulstadløkken og Valentinlyst.


Hvor lå/ligger disse stedene? Beskrivelse og kart kommer etter hvert. Følg de blå lenkene (røde er ennå ikke lagt inn).

På slutten av 1700-tallet ble det opprettet en rekke mindre lystgårder på Lade. De fleste lå ved Innherredsveien. Dette dreide seg gjerne om tidligere husmannsplasser som ofte ble tatt i bruk av håndverkere og andre jevnere borgere i byen. Folketellingen fra 1801 forteller at mange av disse gårdene ble drevet av avlsgårdshusmenn, som er en form for bestyrere.

Omkring 1850 var det vanlig at annen næringsdrift enn jordbruk foregikk på lystgårdene. Eksempler på dette er såpekokeri, reperbane, teglverk, etc. På denne tiden ble bebyggelsen på Bakklandet og Lademoen

tettere og dette gikk hardt ut over gravhaugene i området. Dikteren Christian Monsen beskrev i 1854 hvordan Lademoens store gravhauger ble ødelagt. Blant annet hentet man grus her for å bruke til dekke i Trondheims gater.

Mange eiendommer ble etter hvert utparsellert, selv om det fremdeles fantes mange store gårder på halvøya. Ved folketellingen i 1865 ble nesten alle disse gårdene bestyrt av en forvalter, forpakter eller rossdreng. På 1880-tallet ble Ladehalvøya delt av jernbanelinjen og det kom fart i byggingen av leiegårder etter at Lademoen i 1893 ble innlemmet i Trondheim. Resten av området ble en del av Trondheim i 1952, mens Rotvoll først kom under byen ved kommunesammenslåingen i 1963. I 1940-årene ble store arealer benyttet til grunn for Lade flyplass.


Ringve

Ringve er den mest praktfulle av disse lystgårdene. Her ser vi Ringve sett fra Østmarken i september 2008.
Foto: Jan Habberstad

Kilder

  • 1. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia. Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.