WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Magistrat

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Magistrat (forstanderskap). Etter innføringen av eneveldet i Norge 1660–61 ble borgermestere og rådmenn i byene kongelige embetsmenn, under betegnelsen byens magistrat.

I 1662 bestod magistraten av to borgermestre og 6 rådmenn. Magistraten skulle ledes av en president, og Trondhjems første magistratpresident var Herman Garmann. Fra 1670 bestod magistraten av en president, en borgermester og seks rådmenn. 1681 fastsatte kongen magistratsembedsmennene i Trondheims antall til syv; en president, en borgermester, fire rådmenn og en skriver. 1682 var det igjen to borgermestre. Bestemmelsen om byer,bystyre og magistratens oppgaver ble 1687 regulert i Christian 5s Norske Lovs 3. bok.

Antall magistratsembedsmenn ble redusert utove4r 1700-tallet, og fra 1818 var bare presidenten tilbake. Trondhjems siste magistrat var krigsråd Jan Blom, som satt i embedet fra 1816 til det ble inndratt 1829. Hans etterfølger fikk tittelen borgermester.

I mindre byer var gjerne byfogden magistrat.

Embetet ble opphevet 1922 og magistratens oppgaver ble lagt til en kommunalt ansatt borgermester (senere rådmann) og forskjellige embetsmenn, særlig byfogd og politimester. Borgermester Hans Jørgen Bauck var var Trondheims siste magistratsembedsmann. Se Borgermestre i Trondheim.


Kilde

  • 1. Trondheim byleksikon