WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Militæret etter 1718

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Etter Armfeldts tog over Strinda i 1718 var det fred inntil slutten av 1700-tallet. Da begynte Ludvig den 14. å skape uro.

I 1770 blir spørsmålet om dragonhester drøftet. Fogden forlangte at det skulle skaffes 150 artellerihester, mens fogderiet ved opptelling i 1791 hadde 132.

Varder var i 1785 satt opp på Tilleråsen og Solemsvåttan i Strinda tinglag. I Selbu og Tydal var det også satt opp 4 nye varder. I skriv av fogden fra 31. mars 1801 ser en at de nærmeste vardene i Strinda fogderi var Ladehammeren og Solemsvåttan, Gråkallen, Våttlifjellet i Børsa og Vassfjellet. Varden på Ladehammeren ble voktet av husmenn på Lade. Dagvakta varte fra 5 om morgenen til 8 om kvelden, kveldsvakta fra 8 til 5 om morgenen. Vaktmannen skulle ha godt gevær og 40 skarpe skudd. Solem vedvarde hadde oppsyn av husmenn under Ranheim og Være gårder.

Lademoen var det ekserserplass for Strindenske Compagni med kanonhus og teltplass.Det hadde en styrke på 100 mann, men hvert 4. år var det bataljonsamling og da var 600 mann samlet i 8 dager. Lade gård og Ringve var dragonkvarterer, men infanterisoldatene lå på Rønningen og Dalen. Strinda kompani var innlosjert hos lensmann Ole A. Vold.

Strinda hadde også et kystvern. Regimentskvartermeste Finne ble leder av kystvernet med Bredal på Lade gård og Schieve på Elgeseter som seksjonsledere. derimot gikk det tregt i 1907 å skaffe midler til kanonbåter.


Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 3. bind.


Interne lenker