WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Niels Stockfleth Schultz

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Niels Stockfleth Schultz (14.3.1780 i Krødsherad - 30.5.1832 i Christiania) var sønn av Sogneprest Ole Schultz (1737–97) og Anne Kirstine Stockfleth (død 1785). Gift 19.11.1808 i København med Anne Louise Frederikke Rohleder (1.2.1782–23.7.1870), datter av skreddermester Carl Frederik Rohleder (1742–1807) og Marie Magdalene Runde (1754–92). Søstersønn av Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808).

Niels Schultz var prest i Trondheim og ble en av det frie Norges mest markerte stortingsrepresentanter i 1820-årene.

Schultz vokste opp i Sigdal. Moren døde da han var fem år gammel og faren da han var 17. Han var svært begavet, men faren etterlot stemoren uten midler, og det ble besluttet at sønnen skulle begynne i skomakerlære. En del gårdbrukere i Sigdal fant at dette var for galt og samlet sammen penger, slik at han kunne skaffe seg utdannelse. Schultz var elev ved katedralskolen i Christiania, hvor rektor Treschow ble oppmerksom på den gløgge gutten. Da han ble student 1799, sørget Treschow for at han kom i kontakt med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som betalte for hans studier i København. I studietiden ble han innrullert i Kronprinsens livkorps, og han deltok i forsvaret av København både 1801 og 1807; sistnevnte år fungerte han som kaptein og kompanisjef. 1802 ble han cand.theol., og han levde deretter en periode i København som privatlærer. Han var språkmektig og underviste spesielt i moderne språk; 1807 utgav han en lærebok i engelsk, senere også en engelsk grammatikk og en dansk-norsk språklære. 1804 var han på en lengre reise i Tyskland og oppholdt seg en periode i Berlin.

Niels Schultz ble 1809 utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue kirke i Trondheim, et embete han beholdt til sin død. Han søkte innimellom bedre kall, men fikk ikke noen, hovedsakelig på grunn av at kong Karl Johan og hans gamle lærer Treschow var uvennlig stemt mot ham.

Schultz var en populær prest, og hans forkynnelse var preget av en varm religiøsitet. Dessuten var han en flink konfirmantlærer, og han interesserte seg også sterkt for skolevesenet. Spesielt arbeidet han for Søndagsskolen og Realskolen i Trondheim. Sammen med Christian Krohg utarbeidet han en ny fundats for Realskolen, og han underviste gratis i engelsk ved skolen.

Niels Schultz var en stor beundrer av Norges nye grunnlov, og i selvstendighetsåret 1814 laget han en flammende forsvarssang. Hans patriotiske sinnelag kom til å prege resten av hans liv. Schultz ble første gang innvalgt på Stortinget til den overordentlige stortingssamling høsten 1814, og han var medlem av den delegasjonen som forhandlet med svenskene. Han møtte deretter på alle stortingssamlinger, unntatt 1821, frem til helsen sviktet og han 1830 måtte be seg fritatt. Han var stortingspresident 1818, 1824 og 1827. På Stortinget stod han for en nasjonal linje som fant god gjenklang i Trondheim. Schultz beilet i motsetning til mange av sine samtidige ikke til kongens gunst, og han omtales som grunnlovens mest utrettelige forsvarer i Stortinget.

Schultz var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1811 og fungerte som selskapets sekretær 1813–15; 1829–32 var han selskapets preses. Han var også en av initiativtakerne til opprettelsen av Trondhjems Sparebank, men han deltok ikke i det praktiske bankarbeidet. Dessuten grunnla han et uavhengig boktrykkeri i Trondheim, det Throndhjemske Bogtrykkerieinteressentskab.

Det er liten tvil om at Niels Schultz slet seg ut i det offentliges tjeneste. En øyesykdom gjorde ham nesten blind, og han var under langvarig behandling på Rikshospitalet da han døde 1832. Han var avholdt, og Stortingets medlemmer reiste 1833 et monument på hans grav. 1846 ble en gate i Trondheim sentrum oppkalt etter ham, Schultz gate. Schultz og hans kone hadde ingen egne barn, men de tok til seg i alt 7 pleiebarn.


Kilde

  • 1. Terje Bratberg - Store Norske leksikon
  • 2. Halvdan Koht: biografi i NBL1, bd. .., 1949

Eksterne lenker