WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Oluf Tønder

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Oluf (Ole) Christophersen Tønder (1633 - 1684) , prest, var sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14.1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/ 5 1701, datter av sogneprest til Skogn Jørgen Pedersen Schjelderup (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssen Schjelderup) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sonderjylland, hvor hvor Tønders far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om Tønders utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Halsingborg i 1652, og antagelig er er han identisk med en av disse. Han blev 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. Tønder blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12.8 er det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev Tønder meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at Tønder av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vår Frue døde 12.5. 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det sig at vicepastoren til Strinda, Peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollieitant, og som påberopte sig fortjenester under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansebrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim.

Menigheten avviste Albricrtsens kallsbrev og valgte 20.5 Tønder til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. Tønder blev tatt i ed 21.5 og innsatt av prosten 22.5. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdt sig fra å stemme, fordi han følte sig bundet av det kongebrev som påbod å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftamtmannens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, utstede kollatsen for Tønder,og prosten besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også Tønder reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19.8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vår Frue menighet, Tønder som pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin misnøie med den fastsatte ordning,men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til han død i 1673.

Tønder tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681 , mistet han både sitt hus og hjem og størsteparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen , søkte han 4.12.1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20.1. 1682. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

Gjennem sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev Oluf Christophersen Tønder stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt.

Av det testamentet som hans bror Peder Christophersen Tønder satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schielderop, enke etter sogneprest Oluf Tønder, i Trondhjem, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.

Kilde

  • 1. Olaus Schmidt. Norsk biografisk leksikon, Bind XVI s 242
  • 2. Axel Coldevin. Dønnesgodset

Eksterne lenker