WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Peder Østlund

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Peder Østlund
Nils Peder Marko Østlund, (7.5.1872 i Trondhjem - 2.1.1939), skreddermester, idrettsmann, var sønn av skreddermester Johan Østlund og Anne Mathea Nilsdatter f. 1835 på Toten, død 1916, datter av gårdbruker på Bjerke Vestre på Toten, Nils Pedersen Bjerke. Peder Østlund var ugift.

Faren var en vandrende gesell fra Jamtland i Sverige som dro fra bygd til bygd og ernærte seg av å sy klær rundt på gårdene. I 1860-årene slo han seg ned i Trondhjem som skredder og startet der sitt eget skredderverksted. Ekteparet fikk fire barn.

Efter endt folkeskole arbeidet Peder Østlund i sin fars skredderverksted, her kom også broren Ole til å ha sitt virke. I 1895 dro brødrene til Minneapolis, Minnesota, for å utdanne seg videre i yrket. Da de kom tilbake til Norge i januar 1897, arbeidet de igjen hos faren i de neste to år. Begge var imidlertid sterkt opptatt av skøyte- og sykkelsporten, og i april 1898 startet de en egen sykkelforretning i Trondhjem. Sykkelsporten var i slutten av 1890- årene i sterk vekst. En rekke slike forretninger blev grunnlagt like før århundreskiftet i flere byer rundt i Norge. Østlundbrødrene, som konkurrerte på "Mercury" , fikk eneagenturet for dette merket for det nordenfjelske Norge. l 1914 overtok de farens bedrift under navnet "Brødrene Østlunds skredderforretning".

Peder Østlund blev allerede som ung gutt sterkt interessert i skøyteløp, da Axel Paulsen sammen med sin bror Edvard holdt en oppvisning i kunst- og hurtigløp i Trondhjem. Han deltok i sin første konkurranse den 14.12 1886 på Trondhjems skøitebane. Det var en stolt 13-åring som kom hjem med en "Sølv-Flødeske" for prestasjonen på 1 engelsk mil, en distanse som måtte tilbakelegges ved å løpe banen rundt ni ganger. Gleden hos den ivrige premievinner blev noe dempet i hjemmet. Foreldrene tilhørte baptistmenigheten, og sterkt religiøse som de var, fortonet en sølvpremie seg for dem som noe nesten ugudelig. Faren la imidlertid ingen hindring i veien for sønnens senere opptreden på skøytebanen.

Det skulle vise seg at Peder Østlund hadde fremragende evner som skøyteløper. Allerede i 1893 forbedret han verdensrekorden på 1500 m to ganger, og det samme gjentok seg i 1894.

Nils Peder Marko Østlund reiste første gang til Amerika sommeren 1894 til sin eldre søster Gerda, som i 1892 hadde reist til Salt Lake i Utah. Han arbeidet et år i Amerika som skredder for å tjene penger til billetten hjem, og kom hjem til Trondheim sent 1895 i tide til å vinne uttakningsløp jan 1896 for deltakelse i EM i Hamburg sammen med Wilhelm Henie, far til vår kjente kunstløperske Sonja Henie.

Men det var først etter hjemkomsten fra USA i januar 1897 at han sto frem som den uslåelige skøytekonge. Under norgesmesterskapet den vinteren i Trondhjem vant Peder Østlund alle fire distanser, men da det bare var deltagere fra Trondhjem, delte ikke Trondhjem Skøiteklub ut mesterskapsmedaljen. Østlund har således i grunnen ett mesterskap mer enn statistikken angir.

Vinteren 1898 blev den bedrøveligste i manns minne. Alle skirenn (også Holmenkollrennet) og skøyteløp blev avlyst. Kulde, sne og is manglet totalt helt til mars måned. Trondhjems Skøiteklub sendte likevel Peder Østlund til Davos i midten av januar, så han kunne være forberedt til verdensmesterskapsløpene der i begynnelsen av februar (første gang et mesterskap blev arrangert i Davos). Europamesteren de to siste år, tyskeren Julius Seyler, hadde allerede oppholdt seg der i over to måneder sammen med løpere fra Nederland, Østerrike, Ungarn, Russland og Sveits. Det hjalp dem likevel intet, skjønt det så lite oppløftende ut etter 500 m løpet, der Peder østlund i første sving fikk venstre legg flenget opp etter sammenstøt med en jernstang. På den tid var svingene markert med jernstenger, noe man må ta med i betraktningen når datidens rekorder skal sammenlignes med senere års bestetider. Ingen trodde Østlund kunne stille til start på den neste distansen 5000 m, men Østlund slet seg gjennom rundene tross store smerter. Han ikke bare fullførte løpet, men hadde hele 17 sekunder bedre tid enn nummer to.

Han fortsatte suksessen neste dag ved å vinne 1500 m på ny verdensrekord, 5.9 sek. foran annenmann. Det var den første verdensrekord satt i Davos, og Peder Østlund innledet dermed den legendariske stilling Davos har hatt på skøytesportens område senere. I det siste løpet, 10000 m, gjaldt det bare for ham å slå Seyler i samløp (med tre seire ville han bli mester). Han holdt seg hele tiden på høyde med konkurrenten inntil tre runder gjensto. Da satte han til for fullt og slo ham med 60 m. Peder Østlund blev dermed Norges første verdensmester på skøyter (det første VM ble arrangert i 1893 etter at det Internasjonale skøyteforbund da var stiftet). Med ham begynner den nye æra for norsk skøytesport, som Axel Paulsen hadde innledet 15 år tidligere. Ved hjemkomsten blev Østlund hyldet som en konge. I Kristiania blev det arrangert en stor fest for ham, og representanter fra Trondhjems Skøiteklub møtte opp på Støren for å føre ham i triumf til hjembyen. Han nådde ikke hjem tidsnok til å delta i Europamesterskapet i Helsingfors.

Peder Østlund fortsatte suksessen i 1899 ved overlegent å vinne alle distansene i europamesterskapet i Davos og dertil sette verdensrekord på 1000 m i et ekstraløp. I verdensmesterskapet i Berlin vant han også overlegent de tre korteste distansene og var dermed verdensmester for annen gang. På 10000 m hadde han et fall som resulterte i at begge skøytejern blev bøyd, men han fullførte likevel løpet.

I 1899 blev det også overlegen seier i europamesterskapet på de fire distansene (8 .8 sek . foran nummer to på 1500 m, l3 sek. forsprang på 5000 m og 1 min. og 22 sek. (!) foran annenmann på 10000 m). En uke senere var det et internasjonalt skøyteløp i Davos, og Østlund utførte da en bragd som det gikk frasagn om i mange år. Han vant alle fem distansene og satte verdensrekorder på fire av dem. På 500 m 45.2 (2.2 sek. foran nummer to), 1000 m 1.34 (8.2 sek forsprang), 1500 m 2.22.6 (også 8.2 sek. forsprang) , 10000 m 17.50.6 (55 .8 sek. forsprang). Bare på 5000 m klarte han ikke å forbedre Jaap Edens rekord satt på Hamar i 1894 med 8.37.6. Men hans tid 8.41 var den nestbeste oppnådd til da.

På grunn av sne blev reisen nordover gjennom Europa sterkt forsinket, så han kom utkjørt og indisponert til verdensmesterskapet på Frognerkilen. Han vant 500 m på ny norsk rekord, ble nummer to på 5000 m, men gav opp på 1500 m.

I sin korte karriere efter hjemkomsten fra USA i 1897 satte han syv verdensrekorder (og fire før 1897). Det måtte en Oscar Mathisen til for å slå dem. Hans rekord på 10000 m sto i tolv år og den på 1500 m i åtte år. Senere blev han med som administrator, som styremedlem i sin klubb i flere år og to år om formann.

Kilder

  • 1. Jacob Vaage. Norsk biografisk leksikon, bind XIX, s 400.
  • 2. Ole C. Østlund

Interne lenker