WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Persaunet – Europas best bevarte U-båtleir

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Ukas presentasjon 07-08 persaunet leir prospekt-logo.bmp

Persaunet – Europas best bevarte U-båtleir

persaunet leir prospekt-salg i fase 1.bmp OG persaunet leir prospekt-salg i fase 1.pdf Her ser du et bilde over Persaunet som vi har hentet fra Forsvarsbygg - Skifte Eiendoms og Eiendomsmegler 1 sin brosjyre fra 2004. I bakgrunnen til venstre ser vi ubåtbunkeren Dora ved Nidelvas utløp. På dette tidspunkt søkte man etter boligentreprenører og eiendomsutviklere som ville være med ”å skape nytt liv på historisk grunn”. Blir dette også et av Trondheims kommende turistmål?

Persaune-strindheim.jpg OG Persaunet-strindheim.pdf Vi går tilbake til 1952 og ser på et Fjellanger-Widerøe luftfoto over området. Denne U-formete leirutformingen er ganske så spesiell.. Hermann Hansen beskriver Persaunet i en lengre artikkel i årboka Strinda den gang da 2005. Navnet ”Pers Aune” betyr en ødegård – øde etter Svartedauden. Tyskerne beslagla om lag 20 mål av eiendommen Persaunet og ca 160 mål av eiendommen Bromstad i dette området og reiste eiendommen her.


Persaunet-garden.jpg Persaunet i bygdeboka.pdf Strinda bygdebok 1. bind har følgende beskrivelse av Persaune. Wilhelm K. Størens ”Sted og navn i Trondheim”

Dora.jpg og ubåtbunkerne på nyhavna.pdf Les artikkelen der Knut Sivertsen beskriver”Ubåtbunkerne på Nyhavna”. I løpet av ganske få år, mistet tyskerne mer og mer av luftherredømmet. og var til slutt ikke i stand til å hindre massive allierte flyangrep på sine viktige baser. I løpet av krigens første år, mistet de store tyske overflateskipene etterhvert sin betydning, og det ble spesielt viktig å beskytte ubåtstyrkene da de lå ved land for reparasjon og etterforsyning. Det ble bygget rene fabrikkbunkere for ubåtproduksjon ved enkelte verft i Tyskland. I Norge ble det bygget en bunker i Bergen,“Bunker Bruno”, og i Trondheim ble det planlagt 3 ubåtbunkere; to på Nyhavna, og en i Leangenbukta. Bunkene fikk kodenavnet “Dora I, II og III”.

Byggingen av DORA I ble startet opp i begynnelsen av 1941, og i januar 1942 satte man i gang med DORA II. Det tyske firmaet Saeger Woerner sto for prosjekteringen av hele anlegget, etter godkjenning fra “Oberbauleitung der Marine” og “Organisation Todt”. Organisation Todt var en tysk halvmilitær byggeorganisasjon, opprinnelig oppkalt etter den første rustningsministeren Fritz Todt, og hadde i starten av det tyske riket, ansvaret for utbygging av det enorme tyske motorveinettet. Etter krigsutbruddet ble organisasjonen benyttet til festningsbygging i Tyskland og i alle okkuperte land, fra Biarritz til Nordkapp, fra den Engelske Kanal til Stalingrad.

Bunkers på Persaunet leir.jpg

Under siste verdenskrig hadde tyskerne i Persaunet leir bygd kontorer, forlegninger og messer for utbåtvåpnet. Det norske ubåtvåpnet fulgte etter krigen samme mønster som tyskerne med kontorer,forlegninger og messer i Persaunet leir. 15. mai 1954 flagget halt for siste gang på ubåtstasjonen på Persaunet, den flyttet da til Bergen.

Fra Persaunet leir sommeren 1969.jpg Soldatene Aarseth, Løkka, Schei, Aarskog (og Habberstad bak kameraet) hadde på forsommeren 1969 bak seg en hektisk innsats for Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12. Oppdraget var under ledelse av kaptein Monge og sanitetsløytnant Hestnes å reise rundt på Møre-traktene å teste rekruttenes fysiske og psykiske anlegg for å tjenestegjøre i Forsvaret. Vi bodde på hotell i 3 måneder og hadde det rimelig bra. Etter avsluttet tjeneste bodde karene på Persaunet Leir. Vi ser porten mot Persauneveien i bakgrunnen.

Vernepliktsverket.bmp Forsvaret skal fortsatt benytte deler av Persaunet leir.Nåværende Vernepliktsforvaltning Trøndelag i Trondheim har tilhold i to av Forsvarets ekstyske bygninger i Persaunet leir, og forutsettes å disponere disse også i fremtiden. Vernepliktsverket avdeling er gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltningen for vernepliktige mannskaper tilhørende Hærens, Sjø- og Luftforsvarets avdelinger i samme region.

verneplan persaunet leir.jpg OG Verneplan Persunet Leir-med tekst.pdf OG Persaunet leir-vern.pdf Forsvarets bygningstjeneste utarbeidet i 2004 en Landsverneplan for Forsvaret, se her om Persaunet Leir. . Begrunnelsen for å verne Persaunet var at den utgjør et svært godt eksempel på tysk leirarkitektur av høyere standard.Persaunet leir er derfor meget verneverdig i en nasjonal sammenheng. Som én avflere liknende ekstyske ubåtleire i Vest-Europa fra perioden 1940–45 og med bakgrunn i den marinestrategiske rolle som Trondheim var tiltenkt i Det tyske riket, framstår Persaunet også som interessant i et europeisk bevaringsperspektiv. Dette understrekes av at Persaunet later til å være den eneste bevarte forlegningsleir av et større antall ekstyske ubåtleire i Europa. Persaunet leir er derfor som helhet i fredningsklasse. Formålet med bevaringen av Persaunet er å ta vare på den ekstyske forlegningsleiren.

Inngang til persaunet leir.jpg

Kontreadmiral Bjørn Bruland har i årbok Strinda den gang da skrevet en artikkel om ”Undervannsbåtvåpenet og Persaunet leir”. Ubåtvåpnet i Norge ble etter krigen overført til Strinda. En del av de tyske ubåtene ble senere overtatt og tjenestegjode i norsk tjeneste.

I forbindelse med vedtak om nye vegnavn ba kart- og oppmålingskontoret i 2005 om uttalelse til følgende navneforslag for Persaunet: Ut fra den sjømilitære aktivitet som var i leiren vil vi foreslå at de nye vegnavnene der avspeiler dette.Hovedvegen inn i området foreslår vi gis navnet Kommandovegen, vegen som går i en bue sørvest i området foreslås gitt navnet Ubåtsvingen. De resterende vegene i området foreslås gitt navn etter ubåtene Ula, Utsira, Kya og Kinn. Dette var navnene på fire av de norske ubåtene som etter krigen var stasjonert i Trondheim. Forslagene blir da Ulavegen, Utsiravegen, Kyavegen og Kinnvegen. Forslaget ble forelagt navnekonsulentene og Byhistoriekomiteen, de hadde ingen merknader.



persaunet leir prospekt.jpg OG persaunet leir prospekt med tekst.jpg

Det var nå klart for en omfattende salgskampanje for ombygging og salg av boliger i Persaunet leir, og mange aktører er inne i bildet. Den gamle leiren skulle inneholde litt av hvert. Bystyret vedtok etablering av ny kommunal barnehage (Majorstuen barnehage) i en av kasernene i Persaunet Leir.Bygningen på ca 948 m2 brutto areal med tilhørende tomt ble kjøpt av Forsvaret ved Skifte Eiendom til takst på 2,5 mill kroner inkludert kjøpsomkostninger. Trondheim kommunes ramme for investeringer til prosjektet ble beregnet til 20,5 mill kroner. Bystyret vedtok også kjøp av lokaler og tomt for Tordenskjold barnehage av Forsvaret ved SkifteEiendom til takst på 5,7 mill kroner inkludert kjøpsomkostninger

Persaunet boligby – dnbnor.jpg Persaunet Boligby var blant de første som kom i gang med salget. Prosjektet inneholder som vi ser 7 vernede og renoverte trehus med i alt 73 borettslagsleiligheter

Tregården Persaunet – kafe.jpg En populær restaurant med navnet Tregården er det også i leiren.

januarpakke persaunet –veidekke.jpg I januar 2008 pågår det ”billigsalg” på boenheter på Persaunet. Her en annonse fra Veidekke AS om nye leiligheter i Persaunet Ekstra. Etter rekordvekst i boligbyggingen i 2006-2007 med tilsvarende høy prisvekst, gikk lånerentene stadig opp i 2007. Dette sammen med et minikrakk på aksjemarkedet førte etter hvert til en viss forsiktighet og stagnasjon i omsetning av leiligheter. Også TOBB er på banen med nye boligprosjekter på Persaunet. Borettslaget er fortsatt på prosjektstadiet.Bebyggelsen vil bestå av lave blokker. Byggestart i 2008 med navnet Persaunet Park Borettslag Bebyggelsen vil bestå av lave blokker og antall boliger vil være 84.