WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Peter Wessel Tordenskiold
Peter Wessel Tordenskiold (født 28. oktober 1690 i Strinda som Peter Jansen Wessel, død 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim (Tyskland)) var en norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske orlogsflåten under Store Nordiske Krig. Danmark og Norge var på denne tiden i union, som betød at den danske orlogsflåten stod for sjøforsvaret av både Danmark og Norge. Wessel steg raskt i gradene, og ble også adlet for sine bedrifter: i dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han tok som adelsmann. Han er kjent for slag som slaget i Dynekilen.
Liv
Han ble født i Trondheim 28. oktober 1690 som sønn av rådmann Jan Johan Wessel og Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk sytten barn - pluss en fosterdatter. Peter vokste opp i Strinda på foreldrenes lystgård Ringve. Peter Wessel var barn nr 14, og som 14-åring rømte han hjemmefra og reiste med Fredrik IVs følge til København. Noe brudd mellom ham og foreldrene har det likevel neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen.
Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 1708–10 tjente han ombord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som 2.Lt kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner.
I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner ( 8 og 6 punds), som han kort etter erobret det svenske kaperbåten Svenska Vapnet med. Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også Tordenskiolds bedrifter.
Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken 1819.
Myter
Det finnes et vell av myter og vandrehistorier om Tordenskiold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskiold i tredje vers av «Ja, vi elsker».
Det er også en myte at Tordenskiold aldri fikk alle de prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskiold var et unntak fra denne «regelen» ved at han hadde klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt, for Admiralitetet i 1724 oppdaget i deres beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.
Våpenskjold
Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold. Som adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet Vita Örn), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). På hjelmen en sølvørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Danebrogsflagg med splitt under en Danebrogsvimpel.
Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er idag hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.
Kilde
|
Se også
- Per Øverland: Peter Wessel Tordenskjold som gutt PØ-287
- Per Øverland: Tordenskjoldbrev PØ-051
- Slekten Schøller
- Caspar Wessel
- Ole Wessel
Eksterne lenker
- Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon
- Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (dansk)
- Norsk biografisk leksikon
Litteratur
- Dan H. Anderson Tordenskjold- En biografi om eventyreren og sjøhelten 2006 ISBN 82-430-0373-8
- Av Rådman Jan Wessels bibel