WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Reperbanen på Kalvskinnet

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Reperbanen på Kalvskinnet var den første reperbanen i Trondheim, og ble anlagt på Kalvskinnet i 1637, etter at rådmann Anders Helkand og borgermester Otto Lorck hadde fått Kongens Privilegium til å sette igang en slik virksomhet.

Kalvskinnet var dengang et jordbruksområde utenfor byen, og tilhørte Kronen. Det ble betalt en årlig landskyld på 'et spand' for leie av en tomt som var sju alen bred (drøyt fire meter) og lå på sørsida av vegen fra Skansen, den nåværende Kongens gate. Reperbanens tomt strakte seg til kommissær Tønders hage, som lå like nord for Hospitalskirken. Sju alen var en normal bredde for en reperbane, tilstrekkelig til at to mann kunne arbeide side om side med å spinne garn.

Reperbanen på Kalvskindet var kommet i drift i mai 1639, og den ble straks et markant trekk i byens utkant. Mellom reperbanen og Kongens gate ble det i 1641 utskilt et jordstykke for bebyggelse som kaltes Reberbanestribelen. Fram til ca år 1800 ble det som nå kalles Smedbakken, fra Repslagerveita ned til Kongens gate kalt Repslagerbakken, eller Reperbakken.

Grunnen til at så framstående menn som Helkand og Lorck - attpåtil i fellesskap - tok intitativ til opprettelsen av en reperbane var tvefoldig:

Etter borgermester Helkand var det borgermesterne Tøger Hansen Aastrup og Lauritz Brix som overtok denne attraktive rettigheten.

En erfaren repslager ved navn Nils Olsen fra Ålborg, ble hentet for å ta hånd om det krevende fysiske arbeidet med hampefibrene. Nils Olsen har nok selv deltatt fullt ut i arbeidet, men driften av en reperbane krever mere enn én mann. Det må snart ha blitt behov for å lære opp faste medarbeidere. Repslager Olsen har derfor sikkert hatt i det minste én læregutt. Etterhvert har reperbanene også fått titelen svenner, men i motsetning til i Bergen, har repslagerarbeidet i Trondheim (liksom i resten av landet) aldri vært en del av det organiserte laugsvesenet. Vandrende repslagersvenner som har lagt veien om Trondheim har likevel fått arbeide i byens reperbaner, liksom svenner fra Trondheim har vandret til andre skandinaviske og europeiske reperbaner.

Nils Olsen var ansvarlig for driften av reperbanen fram til sin død, ca 1660, og et en ukjent repslager deretter overtok og etterlot virksomheten til sin enke Anna Christophersdatter 1665.

Det var ingen reperbane-bygning i Repslagerveita, og går ut fra at produksjonen har foregått under åpen himmel. Repslagervirksomhet krevde hus, eller en åpen plass, av samme lengde som det reipet som skulle slås, først i nyere tid utvikles det maskiner som kan kveile opp tauverket mens arbeidet foregår. Men det må uansett ha vært behov for et tak over repslagerhjulet og lagerplass til råvarer, halvfabrikata og ferdig tauverk. Disse funksjonene kan ha inngått i repslagerboligen, kanskje i form av egne tilbygg. Om det ikke har vært tak over reperbanen, har vært vært en viktig begrensing for hva slags tauverk som kunne framstilles. Tauverk framstilt av våt hamp var det ikke lov å selge som skipsutrustning, fordi fibrene ble svekket av fuktigheten.

I 1702, overlot Rasmus Repslagers sønn, Ole Rasmussen, driften av anlegget på Kalvskinnet til Ernst Petersen. Petersen betalte en årlig avgift av 16 rigsdaler for reperbanen med tjærehus, repslagerredskap og kopperkjele. På dette tidspunktet var altså tjærehuset oppført. I 1707 kjøpte Petersen liksågodt hele anlegget, til tross for at han da lå i konflikt med eierne av den konkurrerende reperbanen på Bakke.

Kjøpmann Hans Christian Hagerup fikk fornyet privilegiet for reperbanen på Kalvskinnet i 1737. Etter Hagerups død i 1753 overtok hans enke reperbanen som en del av boet, men overlot den så i 1776 til sin nevø, Christian Jelstrup.

Familien Jelstrup har omkring 1780 overlatt driften av reperbanen på Kalvskindet til Hans J. Weibye, som bodde i Kongens gate 19, der Arbeiderforeningens gård ligger idag. Reperbanen strakte seg fra Prinsengate til Kalvskinnsgata, der Christian Weibye i 1803 lot oppføre et annet prektig hus; Weibyegården, som idag rommer Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse.

Christian Weibye har drevet reperbanen fra ca år 1800. Ved folketellinga i 1801 oppgis det at 2 repslagersvenner og 6 læregutter, foruten Weibyes egen familie, bor i 'Printssens Gade, Hus 37'. Ellers var det vanlig at repslagersvenner bodde for seg sjøl, og ikke hos mester slik mange andre håndverkersvenner var nødt til.

Ettersom Kalvskinnet har blitt bebygd har den lange reperbanen skapt problemer. Fram til Smedbakken har banen på attenhundretallet vært innebygd, men når spinnestien derfra og utover har vært i bruk har veiene vært sperret '..av utspændte snorer og taugverk, som var under spinding, saa fotgjængere værsågo fik bøie knæ for den gud Cannabis Sativa ..', som det sto i 'Adresseavisen'

I 1857 tilfalt reperbane-tomta Trondhjems Borgerlige Realskole, som følge av av et arveskifte i familien Jelstrup.I 1863 ble grunnen ekspropriert av Trondheim Kommune Omkring dette tidspunktet må vi også gå ut fra at driften ved reperbanen på Kalvskindet har opphørt.


Les mer

Kilder

  • Trondheim byleksikon
  • Jan B. Vindheim. Reperbaner i Trondheim 1637 - 1925