WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Reperbanen på Lademoen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Reperbanen på Lademoen
Reperbanen på Lademoen-kart
Reperbanen på Lademoen ble anlagt i 1886 av Johan Carl Friedrich Düwel.

Düwel tok i bruk nye metoder, og utnyttet ikke bare det markedet de siste seilskutene bød på, han leverte også tauverk til fiskere og bønder, og han produserte "staal-kabler for skibe, transmissioner for drivkraft, taugbaner og lynafledere". Omkring århundreskiftet hadde han tyve mann i arbeid, og foruten fire hester ble det også brukt en dampmaskin på ti hestekrefter som drivkraft.

I 1890 kjøpte Düwel Katrinelyst.

Hovedbygningen til Düwels reperbane lå der krematoriet på Lademoen kirkegård nå ligger, og anlegget gikk tvers over dagens kirkegård til Thomas Hirsch' gate. Banen var dobbelt så bred som vanlige reperbaner - 8 meter - og 154 favner lang (ca. 190 meter). I tillegg var det en sidebane som var 65 favner lang (122 meter) og 4 meter bred. I den korteste banen ble det særlig spunnet liner og annet fint tauverk, mens det i det store anlegget ble slått trosser og kabler av hamp, manila og kokos i den ene banen, og stål og jemtau i den andre.

Trondheims siste repslager Düwel overlot i 1908 [1] reperbanen til grosserer Peder Otto Jenssen, som allerede drev forretning med fiskeriustyr. Det ser ut til at han først og fremst laget utstyr til fiskeflåten på reperbanen. Ståltauvirksomheten som Düiwel hadde satset på, ble nå tatt opp av den nye bedriften «Norsk Staaltaugfabrik»

Jenssen fortsatte driften av reperbanen på Katrinelyst fram til 1925, da Trondheim kommune la ut området til kirkegård og krematorium.


Les mer

Kilde

  • Trondhjems Historiske Forening


Litteratur

  • Trondhjems Historiske Forening: Trondhjemske Samlinger 2000


Referanse

  1. Norges Næringsliv 1915


Se også