WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Slekten Schøller

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Slekten Schøller har satt dype spor etter seg i Trondheim og Strindas historie.

Scannet fra Boken Trondhjem i svundne tider - En tusenårs vandring gjennem byen.
Forfattet av O.J.Johansen i 1929:

Slekten Schøller.
Stiftsgården i Munkegaten er slekten Schøllers monument, og denne bygning gir et klart uttrykk for, at der i sin tid har store forhold innen denne slekt.

Det var brødrene Caspar Schøller og Eyler Christoffersen Schøller, som var Schøllernes stamfedre i Trondhjem. Det fortelles i slektoptegnelser at ovennevnte to brødres far, Christoffer Schøller i Riibe, var utsatt for en ulykkelig ildebrand - mistet 16 hus og av den grunn kom tre av hans sønner til Trondhjem. Caspar Christoffersen Schøller var født i 1582. Blev stiftskriver i Strinden og Selbu omkring 1612, senere rådmenn, overformynder og borgermester i Trondhjem. I 1632 fikk han privilegium på å bygge en kornmølle ved byen, da det ikke fantes noen før.

Caspar Schøller var i begynnelsen av det 17. århundre en av byens største og mektigste forretningsdrivende. Han eiet Gjølme i Orkedalen med tilhørende gods og sagbruk samt en masse andre jordgods i Trøndelag. Han skjenket et spand jordgods til Frue kirke og 5 spand til St. Jørgens Hus. Den sistnevnte gave bestod av gårdene Morset i Selbu, Ringstad i Melhus, Foss og Midttømme i Støren prestegjeld.

Caspar Schøller var gift med Ellen Jenssen, datter av borgermester Jenssen i Trondhjem. I ekteskapet med henne hadde han 16 barn.

Caspar Schøller døde 1661 og blev begravet i Domkirken.

Caspar Christoffersens bror Eiler Caspersen Schøller‎ (1584-1628) var forvalter over Bakke klostergods, samt sagbrukseier og trelasthandler. Han var gift med Maren Christoffersdatter. Deres sønn Christoffer E. Schøller var kjøbmann og fortsatte sin fars forretninger i Trondhjem. Han var gift med Maren Hansen med hvem han hadde en datter Maren (Peter Wessel Tordenskiolds mor).

Rådmann Jan Wessel
var født i Bergen, kom omkring 1670 til sin onkel kjøbmann Bernt Johansson Starch i Trondhjem. Starch var gift med en datterdatter av Eyler C. Schøller, og i deres hus blev kjent med sin tilkommende hustru Maren Christoffersen Schøller. Med sin hustru fikk han en stor formue og en rekke jordgods og eiendommer. Jan Wessel fortsatte på en viss måte Eyler og Christoffer Schøllers tidligere handelshus i Trondhjem.

Ved sitt giftermål skapte Jan Wessel sig hurtig en sterk økonomisk basis som kjøbmann i Trondhjem. Foruten den medgift han fikk med Maren Schøller, fikk han store gaver efter sin hustrus tante fru Ane Mikkelsen Friis (født Schøller) bestående av flere sagbruk og en hel del gårder i Stjørdalen.

Jan Wessel eiet også Ringve i Strinda med tilhørende leilendingsgårder. Disse eiendomme kom han også i besiddeIse av gjennem sin hustrus slekt.

På Ringve drev han gjestgiveri, og hans privilegium forbød andre å konkurrere med ham en på kvart mils avstand. I byen hadde Wessel gård i den nuværende Olav Trygvasons gate, som lå omtrent på samme tomt hvor gård nr, 3 nu står. (NB. Jan Wessel bodde ikke i Munkegaten).

Rådmann Wessel drev også skibsredervirksomhet og eksport til fremmede havne, Av hans skibe kan nevnes «Pelikanen» og «Jomfru Maria»

Jan Wessel døde i 1716. Hans hustru Maren Schøller overlevet ham i 26 år. Hun døde i 1712 -86 år gammel, Begge blev bisatt i Vår Frue kirke.

Som alle vet hadde Jan Wessel og hustru 12 sønner og 6 døtre, og blant disse var den store helt Peter Wessel Tordenskiold . Tallrike efterkommere efter Jan Wessel og Maren Sholler lever også i vår tid i Norge, og mange av disse nyter stor anseelse og innehar hoie stillinger innen embedsstanden, industrien, handel, bank- og finansvesen.

Vi skal nu stifte en smule bekjentskap med den av familien Schøller som er tilknyttet stiftsgårdens historie og som i sin tid var meget deltagende i Trondhjems forretningsliv.

Som foran nevnt var Caspar Christoffersen Schøller gift med Ellen Jenssen og hadde 16 barn. To av deres sønner bodde i Trondhjem, nemlig overhoffrettsassessor Eiler C. Schøller til Kirksæter og vice laugmann Christoffer C. Schøller til Gjølme. Overhoffrettsassessoren var født i 1628. Efter endt studium i Leyden overtok han efter sin far diverse jordgods og eiendommer i Hevne.

Schøllers spesielle forretningsbranche var trelasthandel, og på sin hovedgård Kirksæter ved Kirksæterøren hadde han sine sagbruk. Til sine tider av året bodde han også med sin familie på Kirksæter. Eiler Schøller blev gift i Domkirken. Alle Helgens dag den 1. november 1653 gift med Gunelie Jakobsen, datter av pastor Jakobsen til Hitra. Hun døde 1662 og blev begravet i St. Margrethe kirke i Hevne.I 1664 blev Schøller rådmann i Trondhjem og samme år blev han gift med Susanne C. Tønder. I hvert ekteskap hadde han 7 barn, men ingen av disse blev forretningsmenn i Trondhjem. Overhoffrettsassessor Schøller døde 1705 og er begravet i Domkirken.

Vice-laugmann Christoffer Casparsen Schøller til Gjølme var borgermester Caspar Schø1lers yngste barn. Han var født 20. november 1630. Student i Lcyden, gift med Maren Andersdatter, datter av kjobmann og borgermester Anders Olufsen, Fredrikstad. Vice-laugmannen hadde 8 barn, 5 sønner og 3 døtre. Han overtok sin fars hovedgård Gjølme med gods, sagbruk og andre rettigheter, dessuten kom han i besiddelse av en rekke andre gårder og jordgods nordenfjelds.

Schøllerne var rike herremenn, og det var en vanlig regel i deres tid, at pengefolk anbragte sine formuer i jordgods, da pengevesenet ikke var å stole på. Christoffer C. Schøller kjøpte stadig nye jordgods, og deriblandt også Leren gods i Strinda i 1667. Hans bedrifter var av store dimensjoner. Han eiet til slutt 114 spand jordgods og en rekke sagbruk i Trondhjems amt. Dessuten hadde han privilegium på 4 sagbruk i Bratsberg amt, samt privilegium på å drive Ytterøens Kobberverk. Vice-laugmann Schøller døde 1681.

Cammerråd Anders Christoffersen Schøller til Leira. Han var vice-laugmannens eldste sønn. Født i 1664, gift i Gjerpen i 1694 med Anna Tønsberg. Anders SchøIler overtok Leira efter sin far og fortsatte alle bedrifter som var tilknyttet dette gods. Kammerråden bodde i Trondhjem, men opholdt sig i sommertiden på Leira. Anders Schøller døde i 1724.

Leren gods.
I begynnelsen av det 17. århundre var Leira krongods og tillagt lensherrene på Reins kloster. I 1667 kom godset som foran nevnt i slekten Schøllers eie, og dermed opprant Leiras storhetstid. Schøllerne utvidet godsets områder og tilkjøpte en hel del gårder og andre herligheter. Hovedgården bestod av 5 gårder i Strinda. Hertil kom store skoger, møllebruk, sagbruk, gårder og andre rettigheter som lå i Tiller, Selbu, Tydalen, Høilandet, Støren og Holtålen.

Kammerherre Sti Tønsberg de Schøller var kammerråd Anders Schøllers eneste barn. Født i Trondhjem i året 1700. Han i alle måter en meget lærd mann og hadde med flere års studium i utlandet, deriblandt i Paris, tilegnet sig store kunnskaper både på de kulturelle og merkantile områder

Schøller var benådet med en rekke ærestitler og var ved siden av sin svoger Thomas Angell en av Trondhjems mektigste menn,

Sti Tønsberg de Schøller var som sine forfedre trelasthandler, og det heter i historien, at hans sagbruk ved Lerfossen gikk hele året. Ved Lerfossen hadde han også spikerfabrikk og andre bedrifter.

I 1731 blev Schøller gift med Elisabeth Angell, datter av grosserer og president Albert Angell og hustru Sara Hammond. Med henne hadde han 2 barn, som begge døde små. Hans hustru døde i 1742.

Fru Cecilie Christine Schøller.
Kun noen måneder efter sin hustrus død giftet kammerherre Sti Tønsberg de Schøller sig med frøken Cecilie Frølich, datter nv gcneralløitnant Joh. Fred. Frølich i Trondhjem. Hun var født på Teige ved Tønsberg den 16. mars 1720, og var altså 22 år gammel, da hun 18. desember 1742 inngikk ekteskap med Schøller. I sitt siste ekteskap hadde Schøller en datter som blev født i 1744 og døpt Elisabeth. Hun blev i 1760 gift med oberst, senere kommanderende general nordenfjels, Georg Frederik von Krogh. Fru Elisabeth von Krogh døde allerede i 1763 og efterlot sig en sønn - Sti Tonsberg de Schøller von Krogh.

Fru Cecilie Christine Schøller (1720-1786)

I 1769 døde kammerherre og grosserer Sti Tonsberg de Schøller, og med ham gikk den fjerdegenerasjon av Tronderslekten Scholler i sin grav. Dermed opphørte Schollernes virksomhet, som gjennem et tidsrum av 150 år hadde inntatt en ledende plass innen Trondhjems forretningsliv. Fru Cecilie Christine Schøller var 49 år ved mannens død, og hun arvet helt alene den store sammenhopede formue som kammerherren efterlot sig.

Schøller var som før nevnt eneste arving til sin fars (Anders Schøller på Leira) efterlatte formue, hertil kom den medgift som han fikk med sin forste hustru Elisabeth Hammond Angell samt de kapitaler som han i 40 år hadde oplagt i fortjeneste på sine godser og store trelastforretning.

Det er nevnt at fru Schøller efter sin mann fikk 500.000 riksdaler, eller efter den tids beregning 5 tønder gull.

Fru Christine Schøller bygger Schøllergården {Stiftsgården}.
Lenge skulde ikke familien Mølmann få fryde sig over å eie Trondhjems største hus, Deres nabo fru Schøller, som bodde i generalgården, hadde allerede under Mølmannsgårdens opførelse lagt planer om bygge et hus som bli største og praktfulleste, Den rike enke behovet ikke nekte sig noget det gjaldt å skaffe sig prakt og anseelse. Allerede i 1769 blev hun tildelt Dronning Sophia Magdalenes privatorden ”Punion parfaite” og i 1777 blev hun meddelt rang som Geheimerådinne. Fru Schøller var den eneste Trondhjemsdame som blev benådet med så hoie utmerkelser.

Av Stiftsgårdens hjornestener mot Dronningens gate og søndre hjørne mot Munkegaten sees at gårdens grunnmur blev lagt i 1774. Det smedjernsverk som pryder Stiftsgårdens trapp mot Munkegaten bærer i midten fru Schollers dobbelte sammenslyngede initialer C. C. S. I trappens gitter på sidene er 1778 innfelt, og dette skulde tyde at gården var helt ferdigbygget i dette år.

I flere kildeskrifter, hvor Stiftsgården er omtalt, nevnes det som ganske sikkert at fru Schøllers svigersonn general Georg von Krogh var gårdens arkitekt. I 10 år residerte geheimerådinne Schøller i sitt palats i Munkegaten, men dog skal bemerkes at hun meget ofte opholdt sig i Kjøbenhavn.

I 1786 var hun i Kjøbenhavn, og under sitt ophold der blev hun syk og avgikk ved den 19. april samme år. Hun blev bisatt i Nicolai-kirken, men blev senere uttatt derfra og begravet på Garnisonskirkegården.

Schøllergården i Trondhjem er handelsslekten Schøllers minnesmerke. Gården har i over 150 år stått som en pryd i Trondhjems by, og har gjennem tidene hevdet sitt ry som en av landets flotteste boliger. Under kroningen 1906 skrev en Kristianiajournalist hjem til sitt blad:

”Stiftsgården er så elegant at jeg går her i Trondhjem og skjemmes på Christiania slotts vegne.”

Fru Schøllers gård (Stiftsgården

Fru Cecilie Christine Schøllers dattersønn, løyitnant Sti Tønsberg von Krogh, arvet sin bestemors hele formue, dcriblandt Schøllergården (Stiftsgården), Leira gods og de øvrige Schøllerske jordegods nordenfjels. Han var i sine yngre dage løytnant ved 2. Trondhjemske Regiment, hvis uniform han på billedet er iført. Sti Tønsberg Schøller von Krogh blev forflyttet til Danmark som officer hvor han blev forfremmet til kammerherre, major og chef for det borgerlige ridende Jegerkorps i Odense. På Fyen kjøpte han Loitved gods i Svendborg amt, der oppførte han en storstilet hovedbygning og gav stedet navnet Kroghenlund, også i historien kalt Kroghgård. På grunn av sin karriere i Danmark solgte majoren sine fedres eiendommer i Norge, deriblandt Schollergården (Stiftsgården ) og Leira gods til sin far general Georg Von Krogh.

Major Sti Tønsberg de Schøller von Krogh (17..-1814)

I 1814 døde major Sti Tønsberg SchøIler von Krogh ugift,og med ham døde den siste ætling av Stiftsgårdsslekten Schøller i Trondhjem.

Eksterne lenker

Kilde

  • 1 O. J. Johansens bok Throndhjem i svundne tider - en 1000 års vandring gjennom byen fra 1929