WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Stasjon Sti ved Tungavegen 57

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Strindarunden nærtur

Stasjon Sti ved Tungavegen 57 er stedet for en informasjonsplakat langs Strindarunden nærtur.

Her finner du informasjon om historiske plasser som du kan se tett inpå stien, eller i rimelig gange unna. Øvrig info om området #.

Tungen gård og Korn- og Høyforeldling A/S Spesifikk test, forslag;

I 1865 kjøpte grosserer Paul Nicolai Finne nedre Tungen gård ved auksjon over kirkesanger Lassens konkursbo for 8010 spesiedaler. Samme år kjøpte han øvre Tungen av Lars N. Berg for 2225 spesiedaler. Således kom nedre og øvre Tungen igjen under samme eier og blev ett bruk. Grosserer P. N. Finne var tillike eier av øvre Rotvoll. Han oppførte den herskapelige bebyggelse på Tungen. Efter hans død i 1818 var enken Emilie Finne eier.

Hovedhuset ble revet i 1960. Mesteparten av landbruksarelet ble senere til areal for landbruksorganisasjonene, herunder Felleskjøpet i Trondheim.

I januar 1938 ble Tungen gård kjøpt av firmaet A/S Korn- og Høyforeldling. Firmaet produserte grasmel til fôr, og trengte jord til høyproduksjon til sin fabrikk som da var på Nyhavna i Trondheim. Gården var på 530 mål dyrket mark og 220 mål skog. Fabrikk for grasmelproduksjon ble åpnet i juni 1941. Fabrikken skulle tørke gras, grønnsaker og poteter. Firmaet endret navn til A/S Tungen gård i 1944. Gården hadde stor grønnsaksdyrking under krigen.

Høsten 1939 ble Olav Vidvei ansatt som ny driftsbestyrer for Tungen gård og for grasmelfabrikken. Vidvei var utdannet ved Landbrukshøskolen på Ås. Han var meget opptatt av mekanisering av jordbruket for å rasjonalisere driften. Han anskaffet traktorer og mye moderne utstyr til disse, og konstruerte også utstyr til gårdsdriften og til fabrikken. Mekaniseringen krevde effektive areal – han laget store sammenhengende jorder. Grasmelet var mineral- og vitamintilskudd til kraftforblandinger for pelsdyr og fjørfe. Produktene het Pelsdyrgrønt og Fjørfegrønt. I 1950 kom et nytt produkt Vivita - et kosttilskudd for mennesker, og med mange gode egenskaper i følge reklamen. Vivita ble produsert som pulver, tabletter og – i de siste årene – som pellets presset av melet. Vivita ble produsert til ca. 1967.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.