WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Strindens fattigarbeidshus

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strindens fattigarbeidshus

I 1860 fremmet pastor Thomas Conrad Hirsch, Strindas første residerende kapellan, forslag om å etablere et fattigarbeidshus for Strinda. Bak forslaget lå den oppfatning at arbeidsføre og friske personer ikke skulle tilstås fattighjelp. I tilfellet måtte det skje ved naturalier. Thomas Hirsch fikk fattigkommisjonen med på sin ide om å etablere et fattigarbeidshus, og forslaget ble videresendt til Strinda formannskap. De vedtok i møte 8. desember 1860 at saken skulle utredes nærmere. Først to år senere, i desember 1862, ga formannskapet med 19 mot 1 stemme sitt samtykke til opprettelse av et fattigarbeidshus i kommunen.


Stedsvalg for et fattigarbeidshus i kommunen

Peterborg sett fra lufta. I forkant ses Amalienborg
Foto: Fra Ranheim Bydels Museums Historielag: Årbok 2007
Av de eiendommer som ble nevnt som aktuelle for etablering av et fattigarbeidshus var Petersborg, Reitgjerdet, Steindal og Ferstad. Kommisjonen tilbød 7000 Spesidaler (Spd). Eieren av Petersborg kom imidlertid med et tilbud på 5800 Spd. og «eiendommen ble besiktiget og funnet tjenelig». Etter forhandlinger ble en enig om en pris på 5000 Spd. Gårdbruker Christian Stendahl og hans kone Jonetta ble tilsatt som henholdsvis forstander og tilsynskvinne for en godtgjørelse for til sammen 250 Spd. og kost. Arbeidshuset startet sin virksomhet høsten 1863, og hadde allerede i november samme år hele 31 «lemmer» boende på Petersborg.


Arbeidsoppgaver og betaling

Alle arbeidsdyktige «lemmer» måtte delta i arbeid på gården. Her nevnes strikking, karding, spinning, veving, binding av matter, snekring, og vanlig gårdsarbeid. I folketellingen fra 1875 oppgis under yrkes-rubrikken «bejælping i kjøkken, pleier gamle og syke, spinder, sneker, handarbeid, skoflikker, gards arbeider, lin-arbeider, fjøsstell, ved-hugger, budeie og træskef». «Lemmene» kunne utlånes til arbeid på gårdene på Ranheim. Eldre personer på Ranheim har fortalt om et sted i foten av Ranheimsåsen benevnt som «Lemm-marka». Det er trolig at dette navnet er knyttet til «fattiglemmenes» tømmer- og vedarbeide for Ranheim Vestre eller Rønningen gård.


Disiplin

Disiplinen i arbeidshuset var meget streng. Det var ikke tillatt å forlate gården uten tillatelse fra bestyrer. En pike som gjorde dette, fikk husarrest da hun kom tilbake. Et overfall på forstanderen resulterte i utvisning. Mindre brudd på disiplinen resulterte i inndragning av et måltid i fire dager. I protokollen fra institusjonen nevnes også belønning. To av «lemmene» har fått ettermiddagskaffe noen dager for god oppførsel.


Avvikling

Allerede i 1884 ble det i diskusjoner om endret driftsform, drøftet en nedleggelse av fattigarbeidshuset. Som i dag var en slik drøfting knyttet til driftsregnskaper. Fattige utsatt på privat pleie kostet 40 - 50. kroner årlig, mens gjennomsnittsutgiftene i arbeidshuset var kr 230,-. Arbeidshusets forstander siden 1869 Ole Bjørnsen Tesli, døde i 1885. Det ble vanskelig å finne ny forstander, og direksjonen ved et av sine medlemmer M. Støre overtok ansvaret for driften av huset. I 1887 ble gården bortforpaktet med plikt for forpakteren til å ta fattige i pleie. Fra 15. april 1888 ble gården bortforpaktet til Jakob Kristoffersen Hø, og direksjonen overtok vervet som inspeksjon for de fattige som ble plassert på gården. Strindens fattigarbeidshus var dermed offisielt lagt ned.

I 1893 ble gården solgt til Gustav Darell.


Se også


Litteratur

  • Ranheim Bydels Museums Historielag: Åbok 2007


Kilde

  • Ranheim Bydels Museums Historielag: Årbok 2007