WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Trondhjems Skytterlag

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Trondhjems Skytterlag 1884.
Foto: Minneboken om Trondhjem 1955

Trondhjems Skytterlag er et idrettslag som ble opprettet 10. september 1861 som Trondhjems Vaabenøvelsesforening; ca. 200 medlemmer. (2007).

Innbydere var bl. andre borgermester E. Aubert, konsul A. Huitfeldt, J.H. Enebo, løytnant C. E. Krefting, konsul C. A. Knudtzon, M. Mosling, rittmester Lorck m.fl.

Foreningen var ment som et billigere og mindre eksklusivt alternativ til Trondhjems Skydeselskab, og fikk 250 medlemmer allerede ved starten.

Det hadde da skytebane på Lerkendal. Fra først av ble det bare arrangert øvelsesskyting, men senere ordinære konkurranser. Foreningen avholdt i 1866 landskytterstevne på Gravrokøyene i Melhus.

Den arrangerte fra 1862 også skiturer og i 1863 en skiutstilling. I 1864 arrangerte foreningen den førsle skikonkurransen i Trondheim, med løype fra Rønningsbakken forbi Bakkaunet. Første formann var Søren Christian Gjessing.

Logo Trondhjems Skytterlag

Våpenøvelsesforeningen ble i 1865 slått sammen med Trondhjems Turnforening til Trondhjems Turn- og Skytterlag, men i 1871 igjen delt i to; Trondhjems Skytterlag og Trondhjems Turnforening.

Laget overtok i 1863 Skytterhuset i Elsterparken, og samme år ble det holdt et stort skytterstevne der. Skytterlaget holdt til i parken til 1896, da skytterbanen ble fyttet til Søbstadmyra skytebane, Heimdal.

Laget har i dag (2010) skytterhus på sørsiden av Haukvatnet vest for Nilsbyen og skytebane på Skjetnemyra i Melhus. Laget arrangerer en tradisjonell turnering. Gaukskytinga, hvert år. Den utdeler også en internorden: Gaukordenen.


Kilde

  • Trondheim byleksikon
  • Norges skyttere i ord og bilder- nordre del side 392

Eksterne lenker