WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Utvandringen fra Norge - år for år

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

I perioden 1825 til 1975 utvandret 929.107 nordmenn fra Norge til Amerika.

Emigranter i USAs stater 1910
Emigranter fra Norge 1821-1926. grafisk framstilling
Utvandring 1825-1875. Sum i perioden 197.217
Utvandring 1876-1925. Sum i perioden 617.033
Utvandring 1925-1975. Sum i perioden 112.857

Statistikken viser utvandringen årlig og for 5-årsperioder, jfr tabeller i høyre marg.

1825: Utvandringen fra Norge startet i 1825 da 50 passasjerer reiste med båten Restauration 5. juli 1825 med 52 passasjerar om bord. Under reisa, som tok 14 uker, ble det født et barn om bord, så dei var 53 som 9. oktober kom i land i New York.

  • 1836 - 1840: Årlig gruppevandring nå, først fra Sørvestlandet,Telemark, Numedal.Religiøse konflikter en viktig årsak. Utseilinger fra Bergen, Stavanger,Drammen.
  • 1841-1845:Reiersen preger debatten. Utvandring også fra Hardanger,Voss, Karmøy og Sogn, uår og skatt årsaker. Telemarkinger får vanskeligheter i Le Havre.
  • 1846-1850:Økende vandring, nå også fra Setesdal, Hallingdal,Valdres.7 år gamle Knut(Nelson) drar fra Voss 1849. Hendelser 1848 gir økt utvandring fra Europa.
  • 1851-1855: Marcus Thrane og Ole Bull ivrer for Amerika-utvandring. De første pengesendinger.Nye veier og dampskip på innsjøene i USA og Canada bidrar til økt utvandring.
  • 1856-1860:Økonomisk oppgang i Norge,fall i USA. Utvandringen brer seg nord- og østover i landet; Land, Hadeland, Gudbrandsdal, Lier, starter også i Trøndelag.
  • 1861-1865:Katastrofeåret 1860, hardest på Østlandet, ga økt utvandring 1861-1862. Borgerkrig i USA dempet utvandringen, Lov av 1862 om tilgang til frijord stimulerte den.
  • 1866-1870:Første storutvandring. Uår i landet,kommuner betaler fattige til Amerika. Jernbanen utbygges, størst flytting fra indre Østland, Christiania er sentral havn.
  • 1871-1875:Utenlandske dampskip vinner konkurransen om kundene, overlast i norske skuter førte til mange dødsfall på slutten. Nord-Norge med, Vadsø har størst utvandringsrate i landet.
  • 1876-1880: Husmennene utgjør stor andel av utvandringen og tydeliggjør elementet av protest. Vinje og Jaabæk forsvarer de som drar. Dansk rederi ledende i Norge.
  • 1881-1885:Andre og største topp. Byene vokser mer etappeutvandring, mindre andel familieutvandring. Rederiene har store agentnett. Gaver og billetter fra Amerika.
  • 1886-1890: Hele landet med, også Nordvestlandet. Økende del unge og ugifte som drar. Sørlandet har gått fra lavest til høyest takt i utvandringen. Hamsun i USA.
  • 1891-1895: Industrien i Norge vokser sent, Kristiania unntatt.Utvandring av menn 18-25 år tiltar klart, andel unge kvinner øker. Stor strøm også fra Sørvestlandet.
  • 1896-1900: Vekst i norsk industri tar forbigående til seg av de nye kull unge, dermed synker antall utvandrere noen år. DFDS gjenvinner tapt andel norsk trafikk.
  • 1901-1905: Tredje topp. Mindre ledig i industrien, oppgang i Amerika. «Norge»s forlis i 1904 ga ingen virkning på utvandringen. Rause bidrag fra Amerika, særlig i forbindelse med 1905.
  • 1906-1910: Heller ikke 1905 virker inn på utvandringen. Arbeid i gang med egen norsk Amerikalinje. Nordmands-Forbundet stiftet 1907. Selskap mot emigrasjon stiftet 1908.
  • 1911-1915: Den norske Amerikalinje etablert 1910 etter åtte års kamp, amerikansk kapital berget prosjektet. «Kristianiafjord» sjøsatt 1913, rederiet fikk umiddelbar suksess.
  • 1916-1920: 1. verdenskrig demper utvandringen «Kristianiafjord» havarerer 1917. Tilbakevandringen øker. Norsk bøykonjunktur de to-tre første årene etter krigen.
  • 1921-1925:1921 første sammenbrudd i norsk økonomi. Nativisme i amerikansk politikk, streng innvandringsbegrensning innført 1924, Canada inviterer til seg i stedet.
  • 1926-1930: Depresjonen i Norge går fra vondt til verre, prisene fallermed 50 % på ti år. Strøm av pengegaver fra Amerika. Arbeidsutvandringen øker i sør.
  • 1931-1935: Børskrakk i amerikansk økonomi 1931 forlenger depresjonen i Norge. Støtten fra Amerika tørker inn, klasseskillet øker. Utvandr. synker til et lavmål.
  • 1936-1940: Amerikanske turister holder liv i Amerikalinjen, DFDS' trafikk bukker under. Norske sjøfolk praies av amerikansk sjømannsorganisasjon, flere forlater skip i amerikansk havn.
  • 1946-1950: Sjøfolk blirigjen i amerikanske havner også under krigen.I Amerikansk kultur erobrer Europa og Norge, radioen sprer musikken, kinoene viser filmene.
  • 1951-1955: Marshall-hjelpen virker, norsk og europeisk økonomii bedring. Arbeidsutvandringen skyter fart, off. utvandr.tall trolig for lave. Gullalder for Amerikalinjen.
  • 1956-1960: Stor utvandring fra Sør- og Sørvestlandet til New York. Fiskere til Seattle og Alaska.Den amerikanske drømmen lokker, store lønnsforskjeller mellom Amerika og Norge.
  • 1961-1965: Amerikalinjen får konkurranse fra flytrafikken. Cuba-krisen 1962 skaper uro, mange avbrøt oppholdet i USA. «Stavangerfjord»s siste tur i nov.1963.
  • 1966-1970: Fly overtar stadig mer, Amerikalinjen selger «Oslofjord», satser på rene cuiseskip. Økte reiser tur-retur utvisker skillet mellom emigrasjon og besøk.
  • 1971-1975: « Bergensfjord», DNA`s siste passasjerskip, selges 1971, tradisjonell emigrasjon ebber ut. Stor feiring av 150 års utvandring fra Norge til Amerika.

Se også

Kilder

  • Sverre Mørkhagen. Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975
  • Ingrid Semmingsen. Utvandringen og det utflyttede Norge. Aschehoug forlag 1964
  • Ingrid Semmingsen. Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika.