Akvariet i Trolla

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.

Akvariet i Trolla, Trondhjem biologiske stasjons publikumsakvarium juli 1900 til september 1978.

Under et fiskerimøte i Kristiansund i februar 1891 vedtok man å be om at det ble opprettet en biologisk stasjon i Trondheim hvor det skulle tilknyttes arbeider i praktisk-vitenskapelig retning for å fremme fiskeribedriften i Trondheims- og Romsdalsdistriktet. En rekke av de mer prominente borgere i Trondheim støttet forslaget. Formannen i Trondhjems Fiskeriselskab, konsul Claus Berg, og rektor H. Petersen, som var vicepreses i Det Kgl. Norske Vitenskabers Selskab, undertegnet en søknad til Trondhjems Brændevinssamlag om et økonomisk bidrag på 10.000 kr. for å komme i gang med prosjektet. De fikk tilsagn om 2000 kroner og i september 1891 ble det besluttet å nedsette en arbeidskomité som skulle arbeide for å gjennomføre prosjektet.
Flere steder langs havnen og vollene ble diskutert som lokalitet for stasjonen og høsten 1894 kom man endelig frem til at eiendommen til Ingebrigt Wahl i Heggdalen vest for Ilsvika var et egnet sted. Brændevinsamlaget ville at stasjonen bare skulle være en utklekningsanstalt for fisk, men dette fikk man heldigvis forpurret. Arbeidet med stasjonen gikk deretter raskt fremover.

Trondhjem biologiske stasjon juni 1914.
Akvariet var i første etasje bak det tildekte vinduene.
Man ser også vanntårn, pumpehus, klekkerianlegg og toalett.
Foto E. Olsen

Allerede tidlig på planleggingsstadiet ble det inntegnet en akvariehall, kalkulert til 9000 kroner i det man mente at den interesse et slikt akvarium vil vekke, ville bli et bindeledd mellom den vitenskapelige forskningen ved stasjonen og publikum. Ved en moderat entré trodde man dessuten at dette kunne gi en viss inntekt.
Så, da Trondhjem biologiske stasjon ble åpnet 3. juli 1900 rommet også bygningen en stor akvariehall på ca. 70 m2 med ti akvarier av forskjellig størrelse: lengden varierte fra 0,9 til 1,6 m og dybden fra 1,22 til 2,7 m. Alle akvariene hadde en høyde på 1,10 m og var forsynt med 30 mm tykke speilglassruter. Man anstrengte seg for å finne dyr som lett lot seg tilpasse et liv i akvarium. Det fantes publikumsakvarier både i Drøbak og Bergen hvor personalet hadde skaffet seg erfaring med dette, og torskefisker som torsk, sei, hyse og hvitting samt flyndrefisker, steinbit, ål, laks og ørret hadde vist seg å kunne leve i årevis i et akvarium. Lavere dyr som sjøroser, sjøstjerner, sjøpølser, sekkdyr, muslinger og snegler har heller ingen problemer med å tilpasse seg et liv i et innelukket akvarium.

Publikumsakvariet etter oppussing i 1975.
Sjøroseakvariet rett frem til venstre og steinbitakvariet til høyre.
Foto Jon-Arne Sneli

I Trondheim laget man i første omgang et sjøroseakvarium, et steinbitakvarium, et torskefiskakvarium og et flyndrefiskakvarium. De øvrige akvariene ble fylt med forskjellige snegler og muslinger, sjøstjerner og sekkdyr. En rekke mindre fiskearter som tangsprell, forskjellige leppefisker, rognkjeks og ål ble også satt inn i disse akvariene. Alle dyrene ble fôret med fersk sild. Dessuten kom det en del planktondyr inn sammen med det friske sjøvannet som kontinuerlig ble tilført akvariene. Sjøvannet ble pumpet opp fra ca. 30 m dyp i fjorden utenfor stasjonen.
Ikke bare var det dårlig veiforbindelse for å komme seg til Bynesveien 46 fra Ila, men det var også dårlig med parkering og man måtte gå fra hovedveien og ned til Akvariet. Det kunne ikke kjøres med bil ned til stasjonen. Inngangspartiet til Akvariet var også beskjedent.

Inngangspartiet til Akvariet med skilt ”Akvariet”.
Dette så slik ut frem til 1978.
Foto Leif Jørgensen

Løsningen på adkomstproblemene var i mange år at Munkholmbåtene la ruta si innom bryggen til stasjonen. Publikum kunne så komme seg til og fra Akvariet sjøveien. I tillegg lå sommerrestauranten ”Bellevue” rett opp for stasjonen og her kunne man få servert forfriskninger. Adkomsten fra Ila ble bedre etter som tankanleggene etablerte seg på begge sider av stasjonen, men disse anleggene benyttet seg også av jernbanetransport og transport på flåter trukket av slepebåtene til Dyre Halse og Skarsvåg Shipping. Malmanrikingsanlegget til Folldal Gruver i Killingdalen fikk også transportert svovelkis med jernbane fra Hjerkinn.

Adkomsten til Akvariet gikk ned mellom klekkeriloftet og pumpehuset.
Toalettforholdene var i alle år enkle – en dobbel utedo med to tosetere.
Ved flo sjø gikk sjøen under doen og rensket opp.
Den eldste ”jeg var her” påtegningen inne på doveggene var fra 1906.
Foto Jon-Arne Sneli

Akvariet hadde i alle år stor popularitet. Ikke bare hos det vanlige publikum som besøkte Akvariet gjennom sommeren, men også som en del av naturhistorieundervisningen i skolen. Vår og høst besøkte skoleklasser under veiledning av lærere og lærerinner Akvariet og klassene kom ikke bare fra Trondheim by, men fra hele Nord- og Sør-Trøndelag, ja kanskje også fra Møre og Nordland.

Stasjonsanlegget omkring 1925.
Her sees restaurant Bellevue i åsen bak.
På sjøen ligger biologens forskningsfartøy, F/F ”Gunnerus”, for anker.
BP (”Statoil”) er ennå ikke etablert.
Foto Carl Dons

Det var alltid interessant å se elever fra for eksempel Røros som bare hadde sett torsk som firkantet frysepakning tidligere, oppleve fisken levende. Skoleklasser kom gratis inn til Akvariet. For voksne og barn ble det krevd entré på henholdsvis 25 og 10 øre for å dekke noe av kostnadene. Ole Nordgård skriver at i 1923 og 1924 beløp inngangspengene seg henholdsvis til 475 kroner og 470 kroner mens man hadde utgifter til mat på 197 kroner og 160 kroner. Dette skulle tilsi besøk av langt mer enn 2000 personer i tillegg til skoleklassene. I og for seg gikk Akvariet altså med godt overskudd, men man ”glemmer” da at det var stasjonens ansatte som skaffet akvariedyrene og passet driften, og sjøvannet fikk man også som del av stasjonens eget behov for saltvann.
Fra 1951 og frem til 1968 har vi statistikk på antall besøkende i henhold til solgte inngangsbilletter for voksne, barn og skoleklasser. De ansatte ble under sommeren satt til å ta i mot inngangspengene eller også arbeidet bestyrerens kone gratis som billettør. Totalt antall besøkende i disse 18 årene var 102.000 voksne, 41.000 barn og 41.500 skolebarn. I gjennomsnitt utgjør dette 5685 voksne, 2270 barn og 2310 barn i skoleklasser pr. år (se grafen over antall besøkende). Tatt i betraktning adkomstvei for å besøke Akvariet og Akvariets enkle utforming må man kunne si at det var stor interesse fra byens og distriktets befolkning for å se forskjellige fiskearter, sjøroser og andre lavere dyr i levende live. Etter 1970 sluttet ble det slutt på å ta inngangspenger, men antall besøkende hvert år frem til 1978 ble anslått til å være i omtrent den samme størrelsesorden som tidligere år.

Kjempefilmuslingen Acesta excavata var et av de dyra som trivdes godt
som utstillingsobjekt for publikum.
Foto Erling Svensen

Det største problemet med driften var tilstopping av sjøvannsledningene med skjell og rur. Larver av slike arter passerte gjennom inntakssilen og festet seg til innsiden av rørene. Etter hvert som individene vokste ble vanntransporten til Akvariet svakere og svakere. Rørene måtte så fylles med ferskvann for å få drepe dyrene og så langt mulig børstes innvendig for å få de døde skallene vekk. Dette problemet hadde vi helt frem til nedleggelsen av Akvariet selv om vi etter hvert fant ut at ved å øke vannhastigheten gjennom rørene ville mange av artene ikke klare å feste seg. Mange av disse hardbunnsorganismene kunne man for øvrig også se sittende på veggene og på ruta til de enkelte akvariene. Akvariene ga også mulighet til å observere livskvaliteten til dyrene som var i kummene. Brunpølsa Cucumaria frondosa spiste ikke sild, men levde godt på plankton som kom med sjøvannet gjennom akvariesesongen. Flere arter hadde tilhold i akvariene i flere år. Dette gjaldt både sypute, Porania pulvillus, og dypvannsmuslingen Acesta excavata. En publikasjon fra biologisk laboratorium i Helsingør slo stort opp at sypute hadde levd mer enn ett år i et akvarium. Hos oss i Trondheim levde syputa mange år før vi måtte skifte vårt eksemplar ut.

Sjøstjerna ”sypute” levde i mange år i Akvariet.
Foto Frank Emil Moen

Våre tre steinbiter var som ”sensasjon” i akvariet i mer enn ti år før de ble satt ut i fjæra da vi stengte akvariet i 1978.

Steinbit var en populær fisk hos publikum.
Foto Elin Frisch

Etter at vi senket inntaksledningen til mer enn 100 m dyp fikk vi også kaldtvannskoraller som steinkorallen Lophelia pertusa og risengrynskorallen Primnoa resedaeformis til å overleve i flere år. Dette skyldes sannsynligvis at temperaturen på sjøvannet holdt seg stabilt på 7-8 grader gjennom hele året.

Øyekorall og risengrynskorall. Bildet er fra 600 m dyp hitenfor Agdenes.
Foto Geir Johnsen

Akvariet hadde etter hvert sett sine beste dager. Tilbudet til publikum av fisk og andre dyr var fortsatt svært bra, men både publikumshallen, akvariekummene og det tekniske anlegget for øvrig var ikke lengre opp til dagens krav. Akvariet i Bergen satte en standard som vi fikk vanskelig med å følge opp. Publikum forventet mer og når heller ikke adgangen til Akvariet hadde bedret seg særlig gjennom de 70-80 år Akvariet hadde ligget i Heggdalen bestemte direktøren for Vitenskapsmuseet at Akvariet skulle legges ned etter sesongen 1978. Ryktet holdt seg likevel og det gikk mange år før det ble slutt på at publikum kom ned til Stasjonen og spurte etter ”Akvariet i Trolla”!

Baksiden av akvarieanlegget var etter hvert i dårlig forfatning.
Foto Jon-Arne Sneli

Det var trange og tungvindte arbeidsforhold for fôring og renhold av de enkelte akvariene.
Foto Jon-Arne Sneli

Antall besøkende til ”Akvariet” fra 1951 til 1968 basert på antall solgte billetter i løpet av sesongen juni – september.
Layout Kjersti Andresen

Da Biologisk stasjon fikk nye bygninger i 1986 og 1990 ville ikke Statsbygg finansiere et offentlig Akvarium i byggesummen og byens befolkning måtte se seg om etter andre muligheter. Det har vært mange ideer og forslag til nytt offentlig publikumsakvarium, bl.a. i forbindelse med Pirbadet, men så langt er ikke denne ideen blitt realisert. En ide på 1990-tallet om å legge et publikumsakvarium kombinert med offentlig tilfluktsrom inn i fjellet ovenfor Biologisk stasjon stoppet også opp. Å bygge et akvarieanlegg er for øvrig en ting, men kostnadene med å drive det ved egenfinansiering vil kreve et langt høyere besøkstall hvert år enn hva ”Akvariet i Trolla” kostet i driftsutgifter. Trondhjem biologiske stasjon var fra starten av en selvstendig institusjon under Kirke- og Undervisningsdepartementet. I 1951 ble stasjonen innlemmet som en avdeling av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Muséet (nå NTNU Vitenskapsmuseet). I 2001 ble biologisk stasjon en del av NTNU, institutt for biologi.

Trondhjem biolgiske stasjon etter 1990 – nå en ren forskningsbasert institusjon som en del av NTNU, institutt for biologi. Restaurant ”Belevue” er erstattet av en større oljetank.
Foto Jon-Arne Sneli

Kilde

• Jon-Arne Sneli (Sneli var ansatt ved Trondhjem biologiske stasjon fra 1970 til 2005.)