WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Berg prestegård

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Berg prestegård.
Foto: Anton Røske/NTNU UB Lisens: CC BY-NC-SA 4.0 ID: RR-I-00267_01
Henr. Mathisen: Utsigt fra erkebiskoppens gaard Berg
Tegning fra Henrik Mathiesen: Trondhjem i borgerkrigene. Utgitt i 1902
Berg prestegård, gnr 59 bnr 1, Jonsvannsvegen 45, ble brukt som prestegård for Strinda sogn. Gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. Kongens svigersønn Karl Sverkersson ble sammen med sine soldater drept her i 1197. Berg er også omtalt i Aslak Bolts jordebok 1432. Fram til 23. september 1559 var gården klostergods, men ble deretter tillagt biskopen i Trondhjem som avlsgård.

Bebyggelsen på gården ble ødelagt under krigshandlingene i 1718. De ble gjenoppført, men da biskop Gunnerus tiltrådte i 1758 lot han nye bygninger oppføre.

1759 gikk han i gang med å bygge opp gården Berg, som lå til bispeembetet som hovedgården i dekanatets prebende. Eiendommen var på 6 spann landskyld, men hadde i flere generasjoner stått uten hus og besetning. Avlingen var blitt benyttet til bispenes husdyr i byen. Som sogneprester i Strinda hadde bispene krav på en prestegård. Gunnerus benyttet seg av dette og fikk almuen i Strinda til å bekoste de hus på Berg som de etter loven var forpliktet til å holde på en prestegård. For egen regning oppførte han en rekke hus, plantet gårdsalle og flyttet til Berg omkring årsskiftet 1759/60.

I 1763 søkte Gunnerus kongen om å få kjøpe Berg. Han hadde investert over 3000 rdlr. i nye bygninger, opplyste han, «ikke at regne de store Omkostninger som ere anvendte paa Jordens Forbedring, Ager, Eng og Rydning». Hans hensikt med å gjenreise Berg hadde vært «Landmænds Opmuntring», og han hadde begynt å anlegge en botanisk hage til «almindelig Nytte». Når han bad om å få kjøpe gården, var det fordi han ikke kunne gjøre seg håp om å få igjen en brøkdel av investeringene av sin ettermann, og hans bygge- og odlingsarbeider ville bli hans visse ruin. Eiendommen slik han overtok den, var taksert av sorenskriveren til 800 rdlr., og det var Gunnerus villig til å betale. Om Berg ble solgt, ville bispestolen fortsatt være godt hjulpet med avlsgårder nær byen som tilhører embetet, som f.eks. Blussevold, Havstein og Bromstad.

I følge brev til Otto Thott i Kanselliet og Hans von Ahlefeldt i Rentekammeret fremhevet han særlig den botaniske hagen, «som jeg smigrer mig vil blive Norge til Honeur og Nytte». Dersom han ikke ble sikret eiendomsretten til Berg, har han imidlertid ikke råd til å fortsette med påkostningene, «saasom jeg desuden har store Udgifter, unge fattige Venner at forsørge og koster desuden aarlig nogle 100 rdlr. paa mine Naturalie­ Samlinger, hvilke bliver efter Haanden i vore Trondhiemske Actis publico bekjendt, ei at melde om min Flora Norvegica, hvoraf jeg tænker til Sommeren at udgive det 1ste Stk, som vil koste mig noget anseeligt, og det er enhver bekjendt, jeg var i Gield da jeg kom til Trondhiem».

Søknaden ble ikke innvilget, og det må ha lagt en demper på gleden ved videre odlingsarbeid. Han ble boende på Berg ennå i 3 år og fortsatte utviklingen av den botaniske hagen. Peter Daniel Baade registrerte i 1766 mer enn 130 ulike blomster- og kulturplanter i hagen på Berg. De fleste var arter som ikke fantes ellers i Trøndelag, blant annet eksotiske planter som mais og tobakk. Baade nevner ikke direkte at det ble dyrket poteter på Berg. Planten forekommer «en og andensteds», heter det, «men man spiser heller Næper eller Roer end denne, endskjønt det nok kunde være at ønske, at den blev med Fliid dyrket, og dens Brug blev almindeligere, da den er tienlig til Brød».

I det lange løp ble det tungvindt med bispebolig «en halv Fjerdings Vei udenfor Byen. --- Hvor ondt jeg ved denne Leylighed lider, er neppe troeligt, som maa hver Dag reyse til og fra Byen, og det ofte i Veyr, da ingen anden vover sig at komme til Berg», sier Gunnerus ved en anledning. Den 26. jan. 1767 meddelte han fogden i Strinda at han hadde flyttet til byen

Husene på Berg ble solgt, og jorden ble bygslet bort til til kjøpmann Jens A. Larsen. Gunnerus betinget seg fór til sine husdyr i byen, og beholdt nok også disposisjonsretten til den botaniske hagen.


I 1881 ble gården delt i 5 bruk, Berg Nedre (Alvheim), Berg Øvre, Berg Østre og Berg Søndre(Betseme) i tillegg til Berg prestegård.

Tycho Castberg fikk utført bygningsmessige forbedringer fra 1911. Elektrisitet ble lagt inn i 1915. Taket på hagesiden ble løftet slik at 3 nye rom kunne tas i bruk. Uthusene ble modernisert. Høylåven ble forlenget.

Fra 1930 ble eiendommen utparsellert.

Under 2. verdenskrig var det brakker på gårdens eiendom. Her bodde utskrevne polkker som bygde Stavne-Leangenbanen.

Våningshuset på Berg Prestegård tilhører nå Trondheim Kristelige Studentlag.


Følgende stod i Nidaros i 1910:[1]

TYFYSEPIDIMIEN

som har spredt seg i byen fra Berg prestegård på Strinden har krevd det første dødsfall, idet en 12-årig sønn av agent Garmand, Sindsager, er død.
Dessuten er i alt 31 mennesker innlagt på Sykehuset, dog er to fra Løkkens Værk.
Sykehusets nye epidemi­ avdeling er åpnet nå.
Det har vært mange melke-epidemier i Trondheim.
Forpakteren på Berg sees nå å avertere hele sin besetning til salg.
Smitten er brakt til gården av en sønn av presten, som kom fra Namsos og ble liggende syk. Han smittet stallgutten.
Det må være noe alvorlig feil med sunnhetsvesenet på Strinden når gården etter dette ikke ble desinfisert.

Berg prestegård ca 1933. Foto: Schrøder

Dette bildet er fra ca 1933 og viser Berg Prestegård i forgrunnen til venstre.
Bemerk også kolonihaven på Lerkendal i bakgrunnen.


Berg prestegård

Dette bildet fra oktober 2008 viser Berg Prestegård.
Foto:Jan Habberstad


Referanse

  1. ...det sto i avisa 1900 - 1920. Redigert av Gerd Søraa 1983

Se også

Kilde

  • Trondheim Byleksikon
  • Strinda bygdebok bind 1
  • Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953.Del 1, bind II. Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953. Reformasjon og enevelde 1537-1804 / av Trygve Lysakerer, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, 1987

Eksterne lenker