WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Borgergarden»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
m
m
 
Linje 2: Linje 2:


Borgervæpningen var særlig utbredt på 1800-tallet. I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar.  
Borgervæpningen var særlig utbredt på 1800-tallet. I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar.  
På 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Faste borgerkorps ble først opprettet på 1700-tallet. De stod under stiftamtmannen, men også magistraten hadde en viss kommandomyndighet.
På 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Faste borgerkorps ble først opprettet på 1700-tallet. De stod under [[stiftamtmann]]en, men også [[magistrat]]en hadde en viss kommandomyndighet.


I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.  
I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt.  

Nåværende revisjon fra 21. aug. 2014 kl. 08:36

Borgergarden oppstilt på ekserserplassen på Ilevollen, 1880

Borgergarden (Borgervæpningen), den forpliktelse byborgerskapet i mange europeiske land hadde til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen.

Borgervæpningen var særlig utbredt på 1800-tallet. I Norge var det alt i middelalderen blitt en plikt for alle våpenføre menn i byen å holde våpen og delta i byens forsvar. På 1500–1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider. Faste borgerkorps ble først opprettet på 1700-tallet. De stod under stiftamtmannen, men også magistraten hadde en viss kommandomyndighet.

I spissen for borgervæpningen stod en såkalt stadshauptmann, under denne stadsmajorer, stadskapteiner og stadsløytnanter. Også byens mannlige innbyggere som ikke var borgere, hadde verneplikt. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode ved begynnelsen av 1800-tallet. Borgervæpningen ble avskaffet ved lov av 28. mai 1881.


Kilde