WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Carl Gustav Fleischer
Generalmajor Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i Bjørnør, død 19. desember 1942 i Ottawa), sønn av sogneprest Carl Edvard Fleischer (1843–1885) og Johanne Sophie Fergstad (1850–1926).
Familien Fleischer stammet fra Elbing i Øst-Preussen, hvor stamfaren Phillipp Fleischer var rådsherre, og kom til Norge med kaptein Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656–1712)
Under slaget om Narvik i 1940 hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med britiske, franske og polske styrker.
Faren døde tidlig i en drukningsulykke. Han og moren flyttet så til Trondheim, der han vokste opp. Elev ved Trondheim katedralskole.
Han søkte Krigsskolen og ble uteksaminert i 1905 som den nest beste i kullet. I perioden 1909–1933 tjenestegjorde han i Generalstaben. Han var så sjef for kommanderende generals adjutantstab, lærer ved den militære høyskolen og redaktør for Norsk Militært Tidsskrift. I januar 1939 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon. Ved kongelig resolusjon av 13. januar 1940 ble Fleischer også utnevt til øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN).
Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 etablerte han seg som øverstkommanderende for de norske styrkene i Nord-Norge. Sammen med fylkesmannen i Troms, Hans J. Gabrielsen, iverksatte han full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer ledet de norske styrkene under kampene som førte til den allierte gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under slaget om Narvik. Etter at erobringen ble Fleischers som øverstkommanderende underlagt Forsvarets overkommando som også overtok kommandoen over distriktskommandoene den 29.mai. Fleischer førte dermed kommandoen over 6. Armeavdeling og fikk ansvaret for samvirket med de allierte styrkene i Narvik.
Etter at tyskerne invaderte Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland i mai 1940, ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge, og de gjenværende norske styrkene kapitulerte 10. juni. Kongen og regjeringen vedtok å forlate landet for å fortsette krigen på de alliertes side. Fleischer ønsket ikke at kongen og regjeringen skulle forlate landet, og ville heller ha en kapitulasjonsordning med tyskerne. Mot sin vilje ble han beordret til å følge med over til Storbritannia. Sammen med Utenriksministeren og Kommanderende admiral forlot Fleischer og hans kone Norge ombord på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» den 8. juni 1940.
Hærens overkommando ble gjennopprettet 19. juni 1940 i Storbritannia med Fleischer som sjef og dermed regjeringens militære rådgiver. Som sådan kom han i konflikt med regjeringen, som foretrakk en annen da det i februar 1942 skulle ansattes en forsvarssjef for Hæren, Marinen og Luftforsvaret. Han sa da opp sin stilling som sjef for Hæren og ble beordret til Canada som sjef for de norske militære styrkene der, som senere viste seg å være en degradering i form av militærattaché i Canada.
Den 1. desember 1942 ble han beordret til militærattaché og sjef for den norske militærmisjonen i Washington, DC. Men før han fikk tiltrådt, tok han sitt eget liv 19. desember.
Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Fleischer i Harstad sentrum. Han har også en gate oppkalt etter seg i Harstad (General Fleischers gate), en i Bodø (General Fleischers gate), en vei i Bærum (General Fleischers vei), en på Bardufoss (General Fleischers veg) og europavei 6 mellom Bardufoss og Narvik heter fra 2009 General Fleischers vei.
Utmerkelser:
Krigskorset med sverd stripe.svg
Krigskorset med sverd
Order of the Bath (ribbon).svg
Kommandørridder av Order of the Bath Croix de guerre 1939–1945 bronsestjerne stripe.svg
Croix de guerre med stjerne POL Virtuti Militari Srebrny BAR.svg
Sølvkors av Ordenen Virtuti Militari
Kilde
- 1. Wikipedia