WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Christian Krohg»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Christian Krohg.JPG|miniatyr]]
'''Christian Krohg''', Oppr. Krogh, født 15. januar 1777, fødested Gjerdrum, Akershus, død 10. november 1828, dødssted Christiania. Jurist og politiker. Foreldre: Generalveimester sønnafjells, oberstløytnant Georg Anton Krogh (1734–97; se Georg Anton Krohg i NBL1, bd. 8) og Maren Hofgaard (1751–1821). Gift 11.9.1800 med sin kusine Stine (Stinchen) Meincke Krohg (1.7.1781–23.10.1841), datter av generalveimester nordafjells, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Navneendring til Krohg etter 1803. Søstersønn av Gabriel Hofgaard (1747–1805); fetter og svoger til Hilmar Krohg (1776–1851) og [[Broder Lysholm Krogh]] (1777–1861); far til Georg Anton Krohg (1817–73; se NBL1, bd. 8); farfar til Christian Krohg (1852–1925).
'''Christian Krohg''', Oppr. Krogh, født 15. januar 1777, fødested Gjerdrum, Akershus, død 10. november 1828, dødssted Christiania. Jurist og politiker. Foreldre: Generalveimester sønnafjells, oberstløytnant Georg Anton Krogh (1734–97; se Georg Anton Krohg i NBL1, bd. 8) og Maren Hofgaard (1751–1821). Gift 11.9.1800 med sin kusine Stine (Stinchen) Meincke Krohg (1.7.1781–23.10.1841), datter av generalveimester nordafjells, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Navneendring til Krohg etter 1803. Søstersønn av Gabriel Hofgaard (1747–1805); fetter og svoger til Hilmar Krohg (1776–1851) og [[Broder Lysholm Krogh]] (1777–1861); far til Georg Anton Krohg (1817–73; se NBL1, bd. 8); farfar til Christian Krohg (1852–1925).


Linje 7: Linje 8:
I hjembyen virket Krohg i mange år, både som medlem av flere bykommisjoner for sosiale og utdanningsmessige reformer, som medbestyrer av den borgerlige realskole og som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1805 (preses fra 1820). 1812 var han påtenkt som professor i rettsvitenskap ved det nye norske universitet, og han ble også utnevnt av Christian Frederiks regjering sommeren 1814, men tiltrådte aldri. Derimot aksepterte han å bli førstemedlem av den komité som Riksforsamlingen nedsatte for å lage en ny norsk lovbok for kriminal- og sivilretten. Problemene med dette lovarbeidet skulle kaste en tung skygge over hans liv.
I hjembyen virket Krohg i mange år, både som medlem av flere bykommisjoner for sosiale og utdanningsmessige reformer, som medbestyrer av den borgerlige realskole og som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1805 (preses fra 1820). 1812 var han påtenkt som professor i rettsvitenskap ved det nye norske universitet, og han ble også utnevnt av Christian Frederiks regjering sommeren 1814, men tiltrådte aldri. Derimot aksepterte han å bli førstemedlem av den komité som Riksforsamlingen nedsatte for å lage en ny norsk lovbok for kriminal- og sivilretten. Problemene med dette lovarbeidet skulle kaste en tung skygge over hans liv.


Krohg møtte som 1. representant for Søndre Trondhjems amt på det overordentlige Storting høsten 1814. Kort etter ble han utnevnt til statsråd og samtidig redusert til ekstramedlem av lovkomiteen. Fra januar 1815 var han statsråd i Stockholm, hvor han mistrivdes. Han søkte avskjed som statsråd uten å få det, og fra 1816 bestyrte han ulike departementer i Christiania. Ikke før 1. januar 1819 fikk han gå ut av regjeringen. 1818 lot han seg utnevne til den omorganiserte lovkomiteen, nå som formann og på betingelse av at han kunne lede arbeidet fra Munkvoll.
'''Krohg møtte som 1. representant for Søndre Trondhjems amt på det overordentlige Storting høsten 1814.''' Kort etter ble han utnevnt til statsråd og samtidig redusert til ekstramedlem av lovkomiteen. Fra januar 1815 var han statsråd i Stockholm, hvor han mistrivdes. Han søkte avskjed som statsråd uten å få det, og fra 1816 bestyrte han ulike departementer i Christiania. Ikke før 1. januar 1819 fikk han gå ut av regjeringen. 1818 lot han seg utnevne til den omorganiserte lovkomiteen, nå som formann og på betingelse av at han kunne lede arbeidet fra Munkvoll.
 


== Kilde ==
== Kilde ==


* 1. Odd Arvid Storsveen- Norsk biografisk leksikon
*Odd Arvid Storsveen- Norsk biografisk leksikon
 
 


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Krohg/utdypning_%E2%80%93_1 Norsk biografisk leksikon]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Krohg/utdypning_%E2%80%93_1 Norsk biografisk leksikon]
[[Kategori: Personer fra Strinda]]
[[Kategori: Personer fra Strinda]][[Kategori:Statsministre og statsråder]][[Kategori:Hendelser i januar]]


{{DEFAULTSORT:Krogh, Christian}}
{{DEFAULTSORT:Krogh, Christian}}
Linje 31: Linje 29:
[[Kategori:1824]]
[[Kategori:1824]]
[[Kategori:Byåsen]]
[[Kategori:Byåsen]]
[[Kategori:Trondhjemsfolk]][[Kategori:Jurister]]

Nåværende revisjon fra 1. feb. 2020 kl. 13:37

Christian Krohg.JPG

Christian Krohg, Oppr. Krogh, født 15. januar 1777, fødested Gjerdrum, Akershus, død 10. november 1828, dødssted Christiania. Jurist og politiker. Foreldre: Generalveimester sønnafjells, oberstløytnant Georg Anton Krogh (1734–97; se Georg Anton Krohg i NBL1, bd. 8) og Maren Hofgaard (1751–1821). Gift 11.9.1800 med sin kusine Stine (Stinchen) Meincke Krohg (1.7.1781–23.10.1841), datter av generalveimester nordafjells, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Navneendring til Krohg etter 1803. Søstersønn av Gabriel Hofgaard (1747–1805); fetter og svoger til Hilmar Krohg (1776–1851) og Broder Lysholm Krogh (1777–1861); far til Georg Anton Krohg (1817–73; se NBL1, bd. 8); farfar til Christian Krohg (1852–1925).

Christian Krohg var en fremragende jurist og en av de sentrale politikerne i Norge i de første årene etter 1814, som statsråd, stortingsmann og stortingspresident. I alminnelig omdømme stod han som nasjonalhelten som 1824 hevdet Grunnlovens og folkets rett mot Karl Johans forsøk på å utvide kongemakten. Men livet igjennom var Krohg plaget av utilstrekkelighetsfølelse, og han mislyktes i sin oppgave med å reformere det norske lovverket.

Han var født på Romerike, men fra ungdommen av betraktet offiserssønnen Trondheim, Strinda og onkelens gård på Munkvoll som sitt egentlige hjemsted: Der fant han sin hustru, og det var dit han vendte tilbake etter å ha forlatt en lovende juridisk løpebane i København. Han tok juridisk embetseksamen der 1797, og 1800 fikk han en adjunktstilling ved universitetet. Som lærer ved Søkadetakademiet fra 1801 skrev han en lærebok i sjøens folkerett, og etter at han 1803 var blitt professor ved universitetet, redigerte og utgav han to vektige hefter av Juridisk Archiv. Men fremfor å fortsette på den akademiske vei søkte han seg 1804 til en mer praktisk stilling som assessor ved Trondhjems stiftsoverrett.

I hjembyen virket Krohg i mange år, både som medlem av flere bykommisjoner for sosiale og utdanningsmessige reformer, som medbestyrer av den borgerlige realskole og som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1805 (preses fra 1820). 1812 var han påtenkt som professor i rettsvitenskap ved det nye norske universitet, og han ble også utnevnt av Christian Frederiks regjering sommeren 1814, men tiltrådte aldri. Derimot aksepterte han å bli førstemedlem av den komité som Riksforsamlingen nedsatte for å lage en ny norsk lovbok for kriminal- og sivilretten. Problemene med dette lovarbeidet skulle kaste en tung skygge over hans liv.

Krohg møtte som 1. representant for Søndre Trondhjems amt på det overordentlige Storting høsten 1814. Kort etter ble han utnevnt til statsråd og samtidig redusert til ekstramedlem av lovkomiteen. Fra januar 1815 var han statsråd i Stockholm, hvor han mistrivdes. Han søkte avskjed som statsråd uten å få det, og fra 1816 bestyrte han ulike departementer i Christiania. Ikke før 1. januar 1819 fikk han gå ut av regjeringen. 1818 lot han seg utnevne til den omorganiserte lovkomiteen, nå som formann og på betingelse av at han kunne lede arbeidet fra Munkvoll.

Kilde

  • Odd Arvid Storsveen- Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker