WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Den svenske Beleiringen av Trondheim»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(17 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Navn|thumb|Kobberstikk viser Trondheims beleiring 1658]]
[[Bilde:Trondheims beleiring 1658.jpg|thumb|Kobberstikk viser Trondheims beleiring 1658]]Ved freden i Roskilde 26. februar 1658 måtte kong Fredrik III avstå til Sverige de danske provinser Bornholm, Skåne, Blekinge og Halland. '''Og Norge måtte avstå hele Trøndelagen fra Helgeland til Sunnmøre''', og det gamle Renafylke som senere ble kalt Bohus läan.
'''
Den 10. mai 1658 ble Trondhjems by og len overrakt til den svenske guvernør friherre Lorentz Creutz d.e.[http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=15662], og dermed var Strinda, Trondheim og resten av Trøndelagen svensk.'''


{{arbeid pågår}}
Men Jørgen Bjelke[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Bjelke] hadde ikke gitt opp. På eget initiativ sørget han for å bli utnevnt av danskekongen til selvstendig overkommandant over de norske styrker i Norge. I august 1658 utarbeidet han sin krigsplan om å jage svenskene ut av Trondhjem, og ellers forsvare Østlandet og Sørlandet best mulig.
 
Store styrker ble sendt mot Trondheim, og hans bror kansler Ove Bjelkes [http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Bjelke] tropper gikk i land i [[Korsvika]] ved [[Lade]] i [[Strinda]] 28. september 1658. Straks måtte deler av de norske troppene seile videre til Verdalen, der major Wisborg slo de svenske troppene ledet av oberstløytnant Drakenberg ved Innadalen. Dermed var den svenske general Claes Nielsson Stiernsköld [http://sv.wikipedia.org/wiki/Claes_Nilsson_Stiernsk%C3%B6ld]i Trondheim avskåret fra å få forsterkninger.
 
Kobberstikket viser 2 danske skip og det svenske skipet Gotland er i kamp på havnen. 12 danske skip ligger utenfor Korsvika.
 
I Trondhjems beleiring deltok minst 3000 norske soldater, som helt omringet byen. Det var leir i [[Steinberget]] og ved Lade. Ved [[Bakke gård]] og ved [[Helgeseter kloster]] var det satt opp kanonbatterier. Byens egne befestninger var mangelfulle. Hovedværnet var den skanse som var satt opp ved det smaleste sted mellom Nidelven og sjøen. For øvrig var det plantet noen kanoner ved elven og ved sjøsiden. Inne i byen var det mangel på ammunisjon, og mange av Stiernsköld soldater var syke. 17. oktober rettet Klas Stiernsköld soldater et angrep mot de norske styrker ved Ilevolden der 4 kompanier lå i skyttergraver. 19. oktober kom et nytt utfall. De norske styrkene holdt en stadig kanonade gående mot byen, flere hus brente ned og ble ødelagt
 
'''General Stiernsköld overga byen 11. desember 1858 til Georg von Reichweins[http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Reichwein_(1593)] tropper, og marsjerte 17. desember fra byen og senere gjennom Gauldalen til Sverige.'''
 
Den svenske besittelse av Trøndelagen hadde vart i et halvt år.
 
Krigen var imidlertid ikke ferdig før Karl Gustav X døde 13. februar 1660.




Linje 9: Linje 23:




[[Kategori:Strindas historie]]
[[Kategori:Strindas historie]][[Kategori:Midt i byen]][[Kategori:Hendelser i februar]][[Kategori:Hendelser i mai]]
 
[[Kategori:1658]]


==Eksterne lenker==
==Se også==
[[Da Strinda var svensk]]<br>
[[Fra 7-årskrigen]]<br>
Kartet [[Trondheim 1658]]<br>
[[Bakklandets skanse]]<br>
[[Bakke gård]]<br>
[[Ladehammeren]]<br>

Nåværende revisjon fra 11. des. 2015 kl. 19:11

Kobberstikk viser Trondheims beleiring 1658

Ved freden i Roskilde 26. februar 1658 måtte kong Fredrik III avstå til Sverige de danske provinser Bornholm, Skåne, Blekinge og Halland. Og Norge måtte avstå hele Trøndelagen fra Helgeland til Sunnmøre, og det gamle Renafylke som senere ble kalt Bohus läan.

Den 10. mai 1658 ble Trondhjems by og len overrakt til den svenske guvernør friherre Lorentz Creutz d.e.[1], og dermed var Strinda, Trondheim og resten av Trøndelagen svensk.

Men Jørgen Bjelke[2] hadde ikke gitt opp. På eget initiativ sørget han for å bli utnevnt av danskekongen til selvstendig overkommandant over de norske styrker i Norge. I august 1658 utarbeidet han sin krigsplan om å jage svenskene ut av Trondhjem, og ellers forsvare Østlandet og Sørlandet best mulig.

Store styrker ble sendt mot Trondheim, og hans bror kansler Ove Bjelkes [3] tropper gikk i land i Korsvika ved Lade i Strinda 28. september 1658. Straks måtte deler av de norske troppene seile videre til Verdalen, der major Wisborg slo de svenske troppene ledet av oberstløytnant Drakenberg ved Innadalen. Dermed var den svenske general Claes Nielsson Stiernsköld [4]i Trondheim avskåret fra å få forsterkninger.

Kobberstikket viser 2 danske skip og det svenske skipet Gotland er i kamp på havnen. 12 danske skip ligger utenfor Korsvika.

I Trondhjems beleiring deltok minst 3000 norske soldater, som helt omringet byen. Det var leir i Steinberget og ved Lade. Ved Bakke gård og ved Helgeseter kloster var det satt opp kanonbatterier. Byens egne befestninger var mangelfulle. Hovedværnet var den skanse som var satt opp ved det smaleste sted mellom Nidelven og sjøen. For øvrig var det plantet noen kanoner ved elven og ved sjøsiden. Inne i byen var det mangel på ammunisjon, og mange av Stiernsköld soldater var syke. 17. oktober rettet Klas Stiernsköld soldater et angrep mot de norske styrker ved Ilevolden der 4 kompanier lå i skyttergraver. 19. oktober kom et nytt utfall. De norske styrkene holdt en stadig kanonade gående mot byen, flere hus brente ned og ble ødelagt

General Stiernsköld overga byen 11. desember 1858 til Georg von Reichweins[5] tropper, og marsjerte 17. desember fra byen og senere gjennom Gauldalen til Sverige.

Den svenske besittelse av Trøndelagen hadde vart i et halvt år.

Krigen var imidlertid ikke ferdig før Karl Gustav X døde 13. februar 1660.


Kilde

  • 1. H.G. Heggtveit. Trondhjem i Fortid og Nutid 997-1897. Andersens forlag 1897.

Se også

Da Strinda var svensk
Fra 7-årskrigen
Kartet Trondheim 1658
Bakklandets skanse
Bakke gård
Ladehammeren