WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «EDB i FKT»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(35 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Arbeid pågår|ts=2017-01-29|}}__NOTOC__
__NOTOC__
'''Elektronisk databehandling hos Felleskjøpet i Trondheim'''
'''Elektronisk databehandling hos Felleskjøpet i Trondheim'''
== Den første tida ==
== Den første tida ==
[[Felleskjøpet i Trondheim]] (FKT) var tidlig ute med å anvende den tids nye teknologi. Kontorsjef [[Odd Guldahl]] var pådriver for å ta i bruk denne teknologien, og i 1962 tok FKT i bruk hullkort og hullkortmaskiner fra [https://no.wikipedia.org/wiki/IBM IBM] - de var i bruk 6 - 7 år framover.  
[[Felleskjøpet i Trondheim]] (FKT) var tidlig ute med å ta i bruk den tids nye teknologi. Kontorsjef [[Odd Guldahl]] var pådriver for å ta i bruk denne teknologien, og i 1962 tok FKT i bruk hullkort og hullkortmaskiner fra [https://no.wikipedia.org/wiki/IBM IBM] - de var i bruk 6 - 7 år framover.  


Ordresedlene for kraftfôr, gjødning og såvarer ble punchet på [https://no.wikipedia.org/wiki/Hullkort hullkort] og deretter matet inn i hullkortmaskina. Resultat: faktura og lagerbøker.
Ordresedlene for kraftfôr, gjødning og såvarer ble punchet på [https://no.wikipedia.org/wiki/Hullkort hullkort] og deretter matet inn i hullkortmaskina. Resultat: faktura og lagerbøker.
Programmeringen av hullkortmaskinene ble gjort ved å sette inn elektriske ledninger fra et punkt til et annet punkt i et "Peggbord" (Pegboard).


[https://www.facebook.com/oddvar.larsen.33?fref=ts Oddvar Larsen] (i hvit frakk) var operatør sammen med leder Halvorsen.
[https://www.facebook.com/oddvar.larsen.33?fref=ts Oddvar Larsen] (i hvit frakk) var operatør sammen med leder Halvorsen.
Lagerkartoteket for maskiner og deler ble på denne tida ført inn i Kardex-system. Etter hvert kom behovet for også å få disse varene over til et [https://snl.no/EDB EDB]-system.
Lagerkartoteket for maskiner og deler ble på denne tida ført inn i Kardex-system. Etter hvert kom behovet for også å få disse varene over til et [https://snl.no/EDB EDB]-system.
== Regnesentret ==
== Regnesenteret ==


I 1965 fikk [https://snl.no/Regnesenteret_NTH Regnesenteret ved NTH] sin første datamaskin (Univac 1107) og FKT innledet et samarbeid med Regnesenteret hvor det ble foretatt fakturering, lagerbokføring, regnskapsføring etc.
I 1965 fikk [https://snl.no/Regnesenteret_NTH Regnesenteret ved NTH] sin første datamaskin (Univac 1107) og i 1967 innledet FKT et samarbeid med Regnesenteret hvor det ble foretatt fakturering, lagerbokføring, regnskapsføring etc.


Ordresedlene ble fortsatt punchet på hullkort i [[Prinsens gate 44]]. Hver ettermiddag ble disse hullkortene transportert til Regnsentret på en trehjuls viserguttmopedsykkel. Morgenen etter var det å hente tilbake hullkortene sammen med fakturaer og lagerbøker.
Ordresedlene ble fortsatt punchet på hullkort i [[Prinsens gate 44]]. Hver ettermiddag ble disse hullkortene transportert til Regnesenteret på en 3 hjuls motorsykkel. Morgenen etter var det å hente tilbake hullkortene sammen med fakturaer og lagerbøker. På den tida ble det produsert omlag 2000 fakturaer hver natt.


I løpet av et år ble det punchet 1 million hullkort.
I løpet av et år ble det punchet 1 million hullkort.


== En liten historie om transport av hullkortene ==
== En liten historie om transport av hullkortene ==
Kommer
Budet kjørte som vanlig hullkortene til Regnesenteret. [[Elgeseter bru]]: Styggvær. Snøslaps. Vind. Fælt. Vanligvis lå hullkortene i stålesker, men FKT hadde ikke nok, så de lå også i pappesker. Så skjedd det….en eske spratt opp og hullkortene veltet ut over brua.
 
Budet tok kortene, banket dem sammen, stappet dem ned i eska, og sa ingen ting… leverte eska til operatøren på Regnesenteret, som åpnet eska og... la oss si det slik; FKT fikk ikke kjørt noen databehandling den natta.


== Egne programmerere ==
== Egne programmerere ==


Regnesenteret ved NTH bestemte seg i begynnelsen av 1970-årene for at de
I 1969 ble Univac 1107 skiftet ut med Univac 1108. Regnesenteret ved NTH bestemte seg i begynnelsen av 1970-årene for at de ikke kunne holde fram med administrativ databehandling for større bedrifter i
ikke kunne holde fram med administrativ databehandling for større bedrifter i
Trondheim. NTHs egne databehov tilsa at dette måtte opphøre.  
Trondheim. NTHs egne databehov tilsa at dette måtte opphøre.  


Som en overgang fikk FKT lov til å bruke Regnsentres [https://no.wikipedia.org/wiki/UNIVAC Univac] datamaskin om natta, men programmeringen måtte FKT selv overta. [[Torbjørn Rønning]] ble leder for denne nye avdelingen, og sammen med seg hadde han Kåre Asp og innleid konsulent [https://www.facebook.com/magne.tuseth?fref=grp_mmbr_list Magne Tuseth].  
Som en overgang fikk FKT lov til å bruke Regnesenterets [https://no.wikipedia.org/wiki/UNIVAC Univac] datamaskin (med operativsystemet EXEC-II) om natta, men programmeringen måtte FKT selv overta. [[Torbjørn Rønning]] ble leder for denne nye gruppa, og sammen med seg hadde han Kåre Asp og innleid konsulent [https://www.facebook.com/magne.tuseth?fref=grp_mmbr_list Magne Tuseth].  


[https://no.wikipedia.org/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k Programmeringsspråket] den gangen var ''[https://no.wikipedia.org/wiki/Fortran Fortran]''. Programmet ble skrevet på et papirskjema, deretter punchet på hullkort, kjørt til Regnesentret, og bearbeidet i datamaskina ([https://no.wikipedia.org/wiki/Kompilator kompilert]) om natta i håp om at programmet fungerte. Viss ikke; samme rutine på nytt.  
[https://no.wikipedia.org/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k Programmeringsspråket] den gangen var ''[https://no.wikipedia.org/wiki/Fortran Fortran]''. Programmet ble skrevet på et papirskjema, deretter punchet på hullkort, hullkortene kjørt til Regnesenteret, og bearbeidet i datamaskina ([https://no.wikipedia.org/wiki/Kompilator kompilert]) om natta i håp om at programmet fungerte. Viss ikke var det å rette opp programmet, og samme rutine på nytt.  
== Samarbeid med TrønderData ==
== Samarbeid med TrønderData ==


FKT flyttet inn i nye lokaler på [[Tunga]] i 1973, og [[TrønderData|A/S TrønderData]] etablerte seg i sokkelen i samme bygning, og FKT valgte da å starte et samarbeid med
FKT flyttet inn i nye lokaler på [[Tunga]] i 1973, og [[TrønderData|A/S TrønderData]] etablerte seg i sokkelen i samme bygning, og FKT valgte da å starte et samarbeid med
Trønder-Data for å kjøre på deres Bull-maskin.  
TrønderData for å kjøre på deres Bull-maskin.  


Programmeringsspråket som nå ble benyttet var ''[https://no.wikipedia.org/wiki/COBOL Cobol]''.
Programmeringsspråket som nå ble benyttet var ''[https://no.wikipedia.org/wiki/COBOL Cobol]''.


Ordresedlene ble ikke lengre punchet på hullkort, de ble nå registret på datakassetter.
Ordresedlene ble ikke lengre punchet på hullkort, de ble nå registrert på datakassetter.
Dataene på disse kassettene ble så overført til et databånd, som så ble satt inn i datamaskina.
Dataene på disse kassettene ble så overført til et databånd, som så ble satt inn i datamaskina.
== Dataskjermene kommer ==   
== Dataskjermene kommer ==   
Linje 43: Linje 45:
== FKT kjøper sin første datamaskin ==
== FKT kjøper sin første datamaskin ==


I 19?? kjøpte FKT sin egen datamaskin, Bull DPS 8000, denne ble driftet av TrønderData i deres nye lokaler på Tunga.
[[Fil:Bullkjøp.jpg|miniatyr|Trønder-Avisa 29.3.1988<br><small>Hele artikkelen kan du lese her: https://strindahistorielag.no/Wikibilder/bullartikkel.pdf</small>]]
I 1988 kjøpte FKT sin egen datamaskin, Bull DPS 8000, denne ble driftet av TrønderData (NORDATA) i deres nye lokaler på Tunga.


Torbjørn Rønning sluttet som datasjef i 1991 og ny EDB/IT-sjef ble  [https://www.facebook.com/inger.dyrendahl?fref=grp_mmbr_list Inger Dyrendahl].
Torbjørn Rønning sluttet som datasjef i 1991 og ny EDB/IT-sjef ble  [https://www.facebook.com/inger.dyrendahl?fref=grp_mmbr_list Inger Dyrendahl].


I 1993 varslet Bull om at den eldste tekniske plattformen som dekket 80% av systemene ville bli faset ut og at videre teknisk støtte til denne versjonen ville opphøre i løpet av en periode på 2–3 år. Dette klargjorde nødvendigheten av å komme i gang med fornyelsesprosessen og det første systematiske arbeidet med utredning av ny IT-løsning startet i 2. halvår 1993.  
I 1993 varslet Bull om at den eldste tekniske plattformen som dekket 80 % av systemene ville bli faset ut og at videre teknisk støtte til denne versjonen ville opphøre i løpet av en periode på 2–3 år. Dette klargjorde nødvendigheten av å komme i gang med fornyelsesprosessen, og det første systematiske arbeidet med utredning av ny IT-løsning startet i 2. halvår 1993.  


FKT kjørte på denne Bull-datamaskina til FKT gikk over til SAP i 1997, da med egne datamaskiner i eget datarom. Det ble brukt mye tid for å sjekke ut om det var mulig med et tettere IT-samarbeid, innenfor økonomi, logistikk, verksted og produksjon, med de andre Felleskjøpene. Dette arbeidet strandet av ulike årsaker.  
FKT kjørte på denne Bull-datamaskina til FKT gikk over til SAP i 1997, da med egne datamaskiner i eget datarom. Det ble brukt mye tid for å sjekke ut om det var mulig med et tettere IT-samarbeid, innenfor økonomi, logistikk, verksted og produksjon, med de andre Felleskjøpene. Dette arbeidet strandet av ulike årsaker.  


== SAP ==
== SAP ==
FKT besluttet å satse på standardprogrammer fra [https://no.wikipedia.org/wiki/SAP_(selskap) SAP]. [https://no.wikipedia.org/wiki/Accenture Andersen Consulting] fikk oppgaven med å innføre dette i FKT. Arbeidet ble organisert i et prosjekt; SATS-96. Utenom konsulenter fra Andersen deltok mange av FKTs egne ansatte. [https://www.facebook.com/profile.php?id=100012521225418&fref=pb_other Per Jørgen Sorte] var FKTs prosjektleder. Samtlige ansatte ble lært opp i det nye systemet, og 6. januar 1997 ble SAP-systemene satt i drift.
FKT besluttet å satse på standardprogrammer fra [https://no.wikipedia.org/wiki/SAP_(selskap) SAP]. [https://no.wikipedia.org/wiki/Accenture Andersen Consulting] fikk oppgaven med å innføre dette i FKT. Arbeidet ble organisert i et prosjekt; SATS-96. Utenom konsulenter fra Andersen deltok mange av FKTs egne ansatte i dette prosjektet. [https://www.facebook.com/profile.php?id=100012521225418&fref=pb_other Per Jørgen Sorte] var FKTs prosjektleder. Samtlige ansatte ble lært opp i det nye systemet, og 6. januar 1997 ble SAP-systemene satt i drift.


Det var utfordringer med bruk av SAP den første tiden, spesielt i butikkene der kundene krevde rask ekspedering. To ansatte ved IT-avdelingen tok utfordringen og utviklet en meget brukervennlig løsning kaldt ShopIT. SAP ble oppfattet som et solid IT-verktøy i FKT.
Det var utfordringer med bruk av SAP den første tida, spesielt i butikkene der kundene krevde rask ekspedering. To ansatte ved IT-avdelingen tok utfordringen og utviklet en meget brukervennlig løsning kaldt ShopIT. SAP ble oppfattet som et solid IT-verktøy i FKT.


== Utskifting til PC-er ==
== Utskifting til PC-er ==
Linje 61: Linje 64:
== År 2000 ==
== År 2000 ==
Det var mange spådommer om at all databehandling ville slutte å fungere etter år2000-skiftet. FKT forberedte seg godt, og skifte mye nettverksutstyr i den forbindelse. Alle systemer fungerte som planlagt - også i januar 2000.  
Det var mange spådommer om at all databehandling ville slutte å fungere etter år2000-skiftet. FKT forberedte seg godt, og skifte mye nettverksutstyr i den forbindelse. Alle systemer fungerte som planlagt - også i januar 2000.  
== Andre EDB/IT-oppgaver ==
FKT brukte EDB/IT til å optimalisere blandingene i kraftfôrproduksjonen, prognosere salg av kraftfôr og  gjødsel samt transportoptimalisering, noe som både kundene og FKT fikk fordeler av.
   
   
== Fusjon ==
== Fusjon ==
I 2007 ble FKT fusjonert med Felleskjøpet Øst/Vest og i 2009 ble all databehandling overført til Felleskjøpet Øst/Vest sitt datasystem.  
I 2007 ble FKT fusjonert med Felleskjøpet Øst/Vest og i 2009 ble all databehandling overført til Felleskjøpet Øst/Vest sitt datasystem.  
 
Felleskjøpet Trondheim ble historie i 2007, og en ny skaptes i [https://www.facebook.com/felleskjopet/ Felleskjøpet Agri].
== Andre EDB-oppgaver ==
Inger Dyrendahl sluttet som IT-sjef i Felleskjøpet Agri i 2013.
 
FKT brukte også EDB til å optimalisere blandingene i kraftfôrproduksjonen, og også en tid til å prognosere salget av kraftfor.
 
Felleskjøpet Trondheim ble historie i 2007, og en ny skaptes i Felleskjøpet Agri.


== Bilder ==
== Bilder ==
'''Flere av bildene er ikke fra FKT, bare tenkt som illustrasjon'''
'''Flere av bildene er ikke fra FKT, bare tenkt som illustrasjon. Trykk på bildet for å se en større versjon'''


<gallery widths=200px heights=150px>
<gallery widths=200px heights=150px>
Bilde:Kardex.jpg|Kardex-kort med lagerbeholdning
Bilde:Kardex.jpg|Kardex-kort med lagerbeholdning
Bilde:Hullkortmaskin.jpg|Hullkortmaskin
Bilde:Hullkortmaskin.jpg|Hullkortmaskin
Bilde:Peggbord.JPG|Peggbord
Bilde:Puncemaskin.jpg|Puncemaskin
Bilde:Puncemaskin.jpg|Puncemaskin
Bilde:Hullkort.png|Hullkort
Bilde:Hullkort.png|Hullkort
Bilde:Fortranprogram.jpg|Papirskjema for Fortranprogram
Bilde:Fortranprogram.jpg|Papirskjema for Fortranprogram
Bilde:Datakasett.jpg|Datakasett
Bilde:Datakasett.jpg|Datakasett
Bilde:Datatape.jpg|Datatape
Bilde:Datatape.jpg|Databånd
Bilde:Regnesentret_1975.JPG|Regnesenteret 1975
Bilde:Univac1108.jpg|Unuvac 1108 på Regnesenteret
Bilde:Terminal1.jpg|Slik var den første Tandberg-dataskjermen
Bilde:Terminal1.jpg|Slik var den første Tandberg-dataskjermen
Bilde:Terminal2.jpg|Ny dataskjerm med platestasjon
Bilde:Terminal2.jpg|Ny dataskjerm med platestasjon
Linje 93: Linje 95:
*Inger Dyrendahl
*Inger Dyrendahl
*Torbjørn Rønning
*Torbjørn Rønning
*Årboka Strinda den gang da for Strinda historielag 2007.
*[[Felleskjøpet i Trondheim i Årboka|Årboka Strinda den gang da for Strinda historielag 2007]]
*Ola Nordal: Verktøy og vitenskap. Datahistorien ved NTNU. 2010
 
[[Kategori:Felleskjøpet]]

Nåværende revisjon fra 11. jan. 2022 kl. 14:15

Elektronisk databehandling hos Felleskjøpet i Trondheim

Den første tida

Felleskjøpet i Trondheim (FKT) var tidlig ute med å ta i bruk den tids nye teknologi. Kontorsjef Odd Guldahl var pådriver for å ta i bruk denne teknologien, og i 1962 tok FKT i bruk hullkort og hullkortmaskiner fra IBM - de var i bruk 6 - 7 år framover.

Ordresedlene for kraftfôr, gjødning og såvarer ble punchet på hullkort og deretter matet inn i hullkortmaskina. Resultat: faktura og lagerbøker. Programmeringen av hullkortmaskinene ble gjort ved å sette inn elektriske ledninger fra et punkt til et annet punkt i et "Peggbord" (Pegboard).

Oddvar Larsen (i hvit frakk) var operatør sammen med leder Halvorsen. Lagerkartoteket for maskiner og deler ble på denne tida ført inn i Kardex-system. Etter hvert kom behovet for også å få disse varene over til et EDB-system.

Regnesenteret

I 1965 fikk Regnesenteret ved NTH sin første datamaskin (Univac 1107) og i 1967 innledet FKT et samarbeid med Regnesenteret hvor det ble foretatt fakturering, lagerbokføring, regnskapsføring etc.

Ordresedlene ble fortsatt punchet på hullkort i Prinsens gate 44. Hver ettermiddag ble disse hullkortene transportert til Regnesenteret på en 3 hjuls motorsykkel. Morgenen etter var det å hente tilbake hullkortene sammen med fakturaer og lagerbøker. På den tida ble det produsert omlag 2000 fakturaer hver natt.

I løpet av et år ble det punchet 1 million hullkort.

En liten historie om transport av hullkortene

Budet kjørte som vanlig hullkortene til Regnesenteret. Elgeseter bru: Styggvær. Snøslaps. Vind. Fælt. Vanligvis lå hullkortene i stålesker, men FKT hadde ikke nok, så de lå også i pappesker. Så skjedd det….en eske spratt opp og hullkortene veltet ut over brua.

Budet tok kortene, banket dem sammen, stappet dem ned i eska, og sa ingen ting… leverte eska til operatøren på Regnesenteret, som åpnet eska og... la oss si det slik; FKT fikk ikke kjørt noen databehandling den natta.

Egne programmerere

I 1969 ble Univac 1107 skiftet ut med Univac 1108. Regnesenteret ved NTH bestemte seg i begynnelsen av 1970-årene for at de ikke kunne holde fram med administrativ databehandling for større bedrifter i Trondheim. NTHs egne databehov tilsa at dette måtte opphøre.

Som en overgang fikk FKT lov til å bruke Regnesenterets Univac datamaskin (med operativsystemet EXEC-II) om natta, men programmeringen måtte FKT selv overta. Torbjørn Rønning ble leder for denne nye gruppa, og sammen med seg hadde han Kåre Asp og innleid konsulent Magne Tuseth.

Programmeringsspråket den gangen var Fortran. Programmet ble skrevet på et papirskjema, deretter punchet på hullkort, hullkortene kjørt til Regnesenteret, og bearbeidet i datamaskina (kompilert) om natta i håp om at programmet fungerte. Viss ikke var det å rette opp programmet, og samme rutine på nytt.

Samarbeid med TrønderData

FKT flyttet inn i nye lokaler på Tunga i 1973, og A/S TrønderData etablerte seg i sokkelen i samme bygning, og FKT valgte da å starte et samarbeid med TrønderData for å kjøre på deres Bull-maskin.

Programmeringsspråket som nå ble benyttet var Cobol.

Ordresedlene ble ikke lengre punchet på hullkort, de ble nå registrert på datakassetter. Dataene på disse kassettene ble så overført til et databånd, som så ble satt inn i datamaskina.

Dataskjermene kommer

I 1979 fikk FKT sin første dataskjerm, denne ble plasser i inkassoavdelingen for at de skulle kunne sjekke saldoen til kundene. Det ble fort klart at det var for lite med en skjerm... flere skjermer ble innkjøpt, og dermed var FKT i gang med en ny datatidsalder, storstilt opplæring ble startet og EDB-avdelingen måtte ansette flere personer.

FKT kjøper sin første datamaskin

Trønder-Avisa 29.3.1988
Hele artikkelen kan du lese her: https://strindahistorielag.no/Wikibilder/bullartikkel.pdf

I 1988 kjøpte FKT sin egen datamaskin, Bull DPS 8000, denne ble driftet av TrønderData (NORDATA) i deres nye lokaler på Tunga.

Torbjørn Rønning sluttet som datasjef i 1991 og ny EDB/IT-sjef ble Inger Dyrendahl.

I 1993 varslet Bull om at den eldste tekniske plattformen som dekket 80 % av systemene ville bli faset ut og at videre teknisk støtte til denne versjonen ville opphøre i løpet av en periode på 2–3 år. Dette klargjorde nødvendigheten av å komme i gang med fornyelsesprosessen, og det første systematiske arbeidet med utredning av ny IT-løsning startet i 2. halvår 1993.

FKT kjørte på denne Bull-datamaskina til FKT gikk over til SAP i 1997, da med egne datamaskiner i eget datarom. Det ble brukt mye tid for å sjekke ut om det var mulig med et tettere IT-samarbeid, innenfor økonomi, logistikk, verksted og produksjon, med de andre Felleskjøpene. Dette arbeidet strandet av ulike årsaker.

SAP

FKT besluttet å satse på standardprogrammer fra SAP. Andersen Consulting fikk oppgaven med å innføre dette i FKT. Arbeidet ble organisert i et prosjekt; SATS-96. Utenom konsulenter fra Andersen deltok mange av FKTs egne ansatte i dette prosjektet. Per Jørgen Sorte var FKTs prosjektleder. Samtlige ansatte ble lært opp i det nye systemet, og 6. januar 1997 ble SAP-systemene satt i drift.

Det var utfordringer med bruk av SAP den første tida, spesielt i butikkene der kundene krevde rask ekspedering. To ansatte ved IT-avdelingen tok utfordringen og utviklet en meget brukervennlig løsning kaldt ShopIT. SAP ble oppfattet som et solid IT-verktøy i FKT.

Utskifting til PC-er

Parallelt med utskifting av hovedsystem, ble alle EDB/Tandberg-terminaler skiftet ut med PC-er. Prosjektet FK-nett ble gjennomført i 1994 og alle avdelinger fikk nytt PC-utstyr. Det ble innført elektronisk post og andre kontorstøttesystemer for alle medarbeidere. Videre ble det skiftet telefon- og sentralbordløsninger, bygget robuste nettverk og nytt datarom på Tunga. I 1998 ble det på nytt skiftet PC-er og kontorstøttesystemene ble oppgradert.

År 2000

Det var mange spådommer om at all databehandling ville slutte å fungere etter år2000-skiftet. FKT forberedte seg godt, og skifte mye nettverksutstyr i den forbindelse. Alle systemer fungerte som planlagt - også i januar 2000.

Andre EDB/IT-oppgaver

FKT brukte EDB/IT til å optimalisere blandingene i kraftfôrproduksjonen, prognosere salg av kraftfôr og gjødsel samt transportoptimalisering, noe som både kundene og FKT fikk fordeler av.

Fusjon

I 2007 ble FKT fusjonert med Felleskjøpet Øst/Vest og i 2009 ble all databehandling overført til Felleskjøpet Øst/Vest sitt datasystem. Felleskjøpet Trondheim ble historie i 2007, og en ny skaptes i Felleskjøpet Agri. Inger Dyrendahl sluttet som IT-sjef i Felleskjøpet Agri i 2013.

Bilder

Flere av bildene er ikke fra FKT, bare tenkt som illustrasjon. Trykk på bildet for å se en større versjon

Kilde