Elgeseter gård

Elgeseter gård

Elgeseter gård hørte i sin tid til Elgeseter kloster som i Klosterdalen noe lenger mot vest i nåværende Klostergata. Klosteret ble bygget i begynnelsen av det 12te århundre.

Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule.

I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl. tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske syv-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig.

Elgeseter gård vedble å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.

Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .

I 1766 oprettet A. Klingenberg og bakermester Peter Iversen kontrakt med hverandre angående av en heste- eller oksemølle på Elgeseter. A. Klingenbergs enke solgte i 1796 gården til sønnen Hans Fredrik , og fra nu av begynner en rekke større og mindre parseller å bli utskilt og frasolgt Elgeseter.

Hans Fr. Klingenberg døde i 1799 og hans enke Adelgunde Christina blev gift med cand.theol. Reinholt Schive som derved blev eier av Elgeseter, og utparselleringen fortsattes i stor målestokk.

Fra 1837 var først kaptein Joha D. Frølich og dernæst Chr. A. Lorck & Sønner eier av den da gjenværende og ubetydelige del. Denne rett gikk over til Trondhjem i 1863.

I matrikkelen fra 1838 er nevnt henimot 30 større og mindre matrikkulerte eiendommer som intil da var utskilt fra Elgeseter.Den største av dem er Singsaker . Av andre større deler kan nevnes: Gløshaugen, Tempe, Paulinegard, Elisefryd, Sorgenfri, Tilfredshet, en del av Lerkendal, Edvardsminde, Valøen, Veisletten.

Utigjennem de følgende år foregikk ytteligere oppdeling av de parseller av Elgeseter som enda hørte Strinda til. I matrikkelen for 1886 er nevnt 112 bruksnummer som enda 1å innen Strindas grenser av det oprinnelige Elgeseter, derav 83 bruksnummere utstykket av Singsaker. Såvel Singsaker som en hel del av de øvrigebruksnummere blev lagt til Trondhjem ved byutvidelsen i 1893.

I Strinda var det i 1932 over 300 bruk som er utskilt av den gamle eiendom Elgeseter. Omkring 1900 blev det bygget meget under Elgeseter. Og mange villaer er også bygget der efter 1920.

Kilde

• Artikkelen Bakke kloster og Elgeseter kloster i årbok 2016 Strinda den gang da.
• Strinda bygdebok 1. bind.

Se også

• Byutvidelse i 1847 og 1864-og litt om fire eiendommer som ble byeiendommer. Artikkel av Knut Skjervold i Årbok 2014 Strinda historielag